NTB scanpix, her ved leder for visuell kommunikasjon Christina Dorthellinger Nygaard, sender for tiden kravbrev til nettsteder som uten tillatelse har publisert blant annet dette bildet fra ski-VM 1982. Begge foto: NTB scanpix
NTB scanpix, her ved leder for visuell kommunikasjon Christina Dorthellinger Nygaard, sender for tiden kravbrev til nettsteder som uten tillatelse har publisert blant annet dette bildet fra ski-VM 1982. Begge foto: NTB scanpix

NTB scanpix setter ned foten: Sender pengekrav til norske nettsteder som bruker bilde uten tillatelse

– Burde vært gjort for lenge siden, sier NTB-redaktør.

Publisert   Sist oppdatert

NTB scanpix har inngått avtale med det danske selskapet Copyright Agent, og sender i disse dager systematisk ut krav til norske nettsteder som har brukt Scanpix-bilder uten ha abonnement eller betale for bruken på annen måte.

I de tre månedene fra desember til og med februar har det blitt sendt ut rundt 200 kravbrev, og innsatsen fortsetter, opplyser nyhetsbildebyrået til Journalisten. Den typiske størrelsen på krav per bilde er dobbelt standard vederlag, pluss eventuelt manglende akkreditering: Totalt minst 3600 kroner.

Kravbrevet går til publisisten, som regel eieren bak nettstedet, og kommer med medfølgende faktura med 14 dagers betalingsfrist.

Gjort i vanvare

– Det vi gjør nå, er å følge opp ulovlig bruk av våre bilder, noe som burde vært gjort for lenge siden, sier NTBs leder for visuell kommunikasjon, Christina Dorthellinger Nygaard, til Journalisten.

Kravene som nå sendes ut, går til et vidt spenn av bedrifter, også noen medieaktører og politiske partier.

Journalisten vet at dette bildet fra ski-VM 1982, fra målgangen i stafetten der Oddvar Brå brakk staven, er ett av bildene som nå utløser krav til nettsteder som har brukt det uten tillatelse. Foto: NTB Scanpix
Journalisten vet at dette bildet fra ski-VM 1982, fra målgangen i stafetten der Oddvar Brå brakk staven, er ett av bildene som nå utløser krav til nettsteder som har brukt det uten tillatelse. Foto: NTB Scanpix

– Flere hundre krav på 3600 kroner, det blir en viss sum til slutt?

– Målet er ikke å skape et stort nytt omsetningsområde for oss, men det handler om bevisstgjøring. Vi gjør folk oppmerksomme på at det faktisk koster noe å bruke bildene våre, og får tilbakemeldinger om at de aller fleste har gjort dette i vanvare, sier Nygaard.

Hittil har hun ikke registrert at noen nekter å gjøre opp for seg når de mottar kravet.

Her har NTB publisert informasjon til mottakerne av kravbrev.

Systematisk innsats

NTB scanpix og Copyright Agent har i denne omgang valgt å fokusere på bilder brukt på nettsider, og i kommersiell sammenheng.

– På sosiale medier florerer bildene på en sånn måte at det blir vrient å følge opp, og vi har valgt å forholde oss til kommersielle aktører i stedet for privatpersoner, sier Nygaard.

Bildebyråsjef Joakim Nilsson i NTB forteller at byrået selv har fulgt opp enkeltsaker med bildebruk uten tillatelse tidligere, men aldri gjort en systematisk innsats før nå.

– Vi har over tid sett at bildene våre blir mye misbrukt, men har ikke hatt interne ressurser til å følge med på det. Derfor har vi nå en proff partner som søker opp ulovlig bruk av utvalgte bilder og følger opp i det som kan være en ganske tidkrevende prosess.

– Har dere satt noen «foreldelsesfrist» på bildebruken dere følger opp?

– Det har vært litt forskjellig, men i det siste har vi forsøkt å holde oss til bruk innen de siste fem årene. Men ofte er det vanskelig å se nøyaktig når bildene er publisert på nettsidene, sier Nilsson, som avviser at innsatsen er særlig lukrativ.

– Ofte sitter vi igjen med mindre enn vi hadde gjort om aktøren hadde betalt for bildet i utgangspunktet. Men målet er verken å tjene store penger eller gå til rettssaker, det handler om bevisstgjøring. Også for at våre ansvarlige, betalende kunder skal vite at alle behandles likt, sier Nilsson.