Slakter sosiale medier:
– Har gitt oss hver vår virkelighet

Sosiale medier har gått fra å være et demokratiserende virkemiddel til et middel for å manipulere mennesker og så tvil om virkeligheten – og land som Russland og Filippinene er de første målene for manipulasjon, mener fredsprisvinnerne.

– I begynnelsen var sosiale medier en faktor som kunne demokratisere makten, men etter hvert ble plattformene grådigere og skapte personifiserte nyhetsfeeder. De tjente mer penger og beholdt brukerne, men de splittet opp virkeligheten vår, sier den filippinske journalisten Maria Ressa til NTB.

Ressa og russiske Dmitrij Muratov møtte NTB til et intervju fredag formiddag, før de mottok Nobels fredspris i en høytidelig seremoni i Oslo rådhus.

Selv startet Ressa nyhetssiden Rappler ut fra Facebook-siden move.ph, der hun og mange andre håpet å skape mer samfunnsengasjement og snakke om hvordan man skulle bygge institusjoner. I dag ser hun at sosiale medier skaper et annet problem, ettersom de brukes for å få fram de verste følelsene i mennesker, gjennom hat og raseri.

The Truman Show

– Vi lever i 3,2 milliarder Truman Shows, der alle lever i en konstant sceneopptreden, og man er delt opp i hver sin virkelighet, sier hun, med henvisning til den amerikanske filmen der en mann uvitende lever i et TV-program der alle hans bevegelser blir fanget opp av kameraer og sendt over hele verden.

– Det er skummelt, og det er grunnen til at autoritære ledere vinner fram, konkluderer Ressa.

Ikke lenger fri kommunikasjon

– For ti år siden så vi i sosiale medier først og fremst som en måte å kommunisere på. Vi var glade og naive, og vi trodde det kunne fortsette slik for alltid, sier Muratov.

Han mener det ikke lenger er frie samtaler mellom frie mennesker i sosiale medier, ettersom han sier myndigheter har mestret sosiale medier og lager falske kontoer for å fremme sitt eget syn.

Land som Filippinene var det første stedet der man opplevde at nyhetsstrømmer i sosiale medier ble forsøkt manipulert, forklarer Ressa.

Forsøkskaniner

Hun beskriver det som at utviklingsland er forsøkskaninene, mens det er publikum i industrilandene som er det endelige målet for massemanipulasjonen.

– Det er ille for oss alle, det er ondsinnet manipulasjon. Når du endrer folks tankesett, så endrer du også virkeligheten og måten de agerer på, sier hun.

Muratov peker på at nære støttespillere av president Vladimir Putin anklages for å stå bak trollfabrikkene i landet – der falske nyheter og falske kontoer til sosiale medier masseproduseres.

– Disse fabrikkene har påvirket politikken og fremmet statens politikk. De presenterer det som folkets mening, sier Muratov. Han mener det er som å trykke falske penger.

Forbrødring

Fredsprisvinneren er redaktør for Russlands største uavhengige avis, Novaja Gazeta. Seks av hans journalister er blitt drept på jobb. Ressa har på sin side fått en drapstrussel ansikt til ansikt av Filippinenes president Rodrigo Duterte.

I henhold til Alfred Nobels testamente deles prisen ut til noen som har arrangert fredskongresser, bidratt til nedrusting eller på en annen måte bidratt til nasjonenes forbrødring.

Årets to vinnere er klare på at en fri presse og ytringsfrihet er et viktig bidrag til fred og nasjonenes forbrødring.

Kamp om felles sannhet

Muratov sammenligner dagens medieklima med det den amerikansk-ungarske krigsfotografen Robert Capa, som ofte ikke fikk publisert bildene sine i amerikanske og britiske medier fordi de ønsket å fremme et glansbilde av 2. verdenskrig.

– Vi som journalister vil vise hva krig virkelig er, sier han.

Ressa mener at en slik forbrødring forutsetter at man har felles verdier og et felles faktagrunnlag.

– Jeg sammenligner dagens situasjon med tiden etter det første atombombeangrepet mot Hiroshima. Verden må komme sammen og skape nye strukturer og nye felles regler og verdier. Journalistenes rolle er å være med i kampen om den felles sannheten, sier hun.