Elin Floberghagen klaget Josimar ved redaktør Håvard Melnæs inn til PFU.
Elin Floberghagen klaget Josimar ved redaktør Håvard Melnæs inn til PFU.

PFU ikke i tvil: Felte Josimar for brudd på kildevernet

Fikk forståelse fra flere utvalgsmedlemmer.

Publisert Sist oppdatert

Onsdag kom «Josimar-saken», om fotballmagasinets avsløring av en egen, anonym kilde, på PFU-bordet.

Josimar var klaget inn av Norsk Presseforbunds generalsekretær Elin Floberghagen, som brukte sin initiativrett til å klage magasinet inn for kildevern-punktene i Vær varsom-plakaten.

Josimar har offentlig forsvart valget om å avsløre NFF-topp Pål Bjerketvedt som kilde, og argumenterte for at de ikke hadde annet valg da Bjerketvedt selv signerte en PFU-klage mot fotballmagasinet, om nettopp opplysninger han selv skulle ha gitt.

Selv om så godt som alle utvalgsmedlemmene uttrykte forståelse for Josimars frustrasjon, og at de reagerte sterkt, var det også et samstemt utvalg som konkluderte:

Josimar felles for brudd på VVP-punkt 3.4 og 3.5.

PFUs behandling av klagen mot fotballmagasinet Josimar.

– Kan ikke angre seg

Utvalgsmedlem Gunnar Kagge uttalte tidlig i diskusjonen at han forsto Josimar veldig godt, som ble provosert av kildens oppførsel.

– Det viser jo nettopp et av de store problemene med anonyme kilder, at vi har lovet dem et absolutt vern. Vi vet at de aller fleste anonyme kilder, og kilder i det hele tatt, har et motiv. Vi gir kilden en mulighet til å komme frem med ting på sin måte, uten å bli avslørt, og det er vel en av grunnene til at vi skal være uhyre varsomme med å gi kilder løfte om anonymitet.

Kagge oppsummerte:

– Selv om jeg forstår godt at redaksjonen ble provosert, kan jeg ikke forstå annet enn at de hadde gitt løftet, og kildevernet må være så strengt at konklusjonen er åpenbar: De har brutt disse to punktene i plakaten.

PFU-leder Anne Weider Aasen sa at hun var glad for at Floberghagen tok saken til PFU, og mente det hadde resultert i en viktig debatt. Hun understreket at hennes syn er at kildevernet må anses som absolutt.

– Konsekvensene av å ikke ha et absolutt kildevern er at samfunnet blir lidende, og at viktig informasjon ikke kommer fram. Det er så vesentlig for hvordan journalistikk blir til, og konsekvensen av noe annet kan være en såkalt nedkjølende effekt, sa Weider Aasen.

Hun la til:

– Et gradert kildevern vil ikke være mulig. Man kan ikke love noen kildevern, men bare så lenge man selv synes det fungerer. Når kildevernet er gitt, må man stå for det, selv om man risikerer å få den mektige kilden ut mot seg. Det er risikoen man løper ved å gi kildevern, og det er prisen man må betale. Man kan ikke bare angre seg når man ser at det blir ubehagelig, og at dette var en tabbe.

– Informasjon kan bli holdt skjult

I uttalelsen som ble vedtatt står det blant annet:

«Utvalget har ingen grunn til å betvile redaksjonens motiver, men mener det ikke er dette den presseetiske vurderingen handler om her. Den handler heller om ikke hvordan kilden har opptrådt overfor mediet, eller om mediet har grunn til å føle seg misbrukt av kilden.»

«Slik PFU ser det, vil det å akseptere Josimars brudd på kildevernet sende et signal om at norske mediers løfter om anonymitet ikke er til å stole på. Konsekvensen vil være at vesentlig informasjon kan bli holdt skjult for offentligheten. Josimar har har brutt god presseskikk på punktene 3.4 og 3.5 i Vær Varsom-plakaten.»

Powered by Labrador CMS