Tor Olav Mørseth er kritisk til norsk presse, men mener også at pressen har utviklet seg til det bedre. Men kanskje ikke like kjapt som andre bransjer. Foto: Eskil Wie Furunes
Tor Olav Mørseth er kritisk til norsk presse, men mener også at pressen har utviklet seg til det bedre. Men kanskje ikke like kjapt som andre bransjer. Foto: Eskil Wie Furunes

Norsk presse er navlebeskuende og selvopptatt, mener tidligere medieledere

– Folk har en negativ oppfatning av mediebransjen som vi ikke endrer.

Publisert   Sist oppdatert

– Journalister diskuterer journalistikken i stedet for å diskutere samfunnsutviklingen, mener Tor Olav Mørseth, tidligere redaktør i Adresseavisen.

Nå jobber han som administrerende direktør i Digital Norway.

Torsdag var han invitert til et panel på Nordiske Mediedager i Bergen, for å snakke om hva han har lært etter å ha forlatt mediebransjen.

Mørseth mener at noe av det han savner minst med mediebransjen, er at alle diskusjoner alltid ender opp med en diskusjon om journalistikk.

Og han snakker av egen erfaring.

Mener andre bransjer er mer sulten på kunnskap

– Jeg hang sammen med venner fra bransjen og vi begynte å snakke om journalistikk umiddelbart. Det er jo veldig gøy, da, sier han.

– Men kunnskapshungeren i andre bransjer er mye høyere. Det er utrolig mange kompetente folk i mediebransjen. Men da jeg startet i min nye jobb, så fikk jeg kolleger som gjerne hadde doktorgrader. Det finner du ikke i samme grad i media, mener Mørseth.

– Man blir for sneversynte og selvopptatt, spør panelleder Lilla Sølhusvik.

– Ja, svarer Mørseth kontant.

Han får støtte fra Per Valebrokk, tidligere redaktør i E24 Dine Penger. I dag jobber Valebrokk som kommunikasjonsrådgiver i Storm Communications

– Det var ikke noe nytt for meg at mediebransjen er navlebeskuende. Jeg var navlebeskuende selv. Men det er befriende å slippe bort fra det, sier han.

Ellen Arnstad føler hun endelig kan ta påskeferie etter hun var ferdig som redaktør. Tidligere var hun på jobb 24/7, forteller hun. Foto: Eskil Wie Furunes
Ellen Arnstad føler hun endelig kan ta påskeferie etter hun var ferdig som redaktør. Tidligere var hun på jobb 24/7, forteller hun. Foto: Eskil Wie Furunes

Kritisk til gjenbruk av kilder som case

Tidligere Henne-redaktør Ellen Arnstad er svært kritisk til at norske medier stadig ringer de samme kildene, for å bruke dem som en klassisk case på en stereotypi.

Hun mener hun selv har blitt et eksempel på det.

I dag jobber Arnstad som administrerende direktør i messesenteret X Meeting Point. Men i 1994 startet hun opp kvinnemagasinet Henne bare 27 år gammel. I norsk offentlighet var hun kjent som én av de dyktigste kvinnelige medielederne.

– Jeg ble karrierekvinnen. Hun som klarer å kombinere barn og jobb. Journalister ringte meg, og jeg svarte gjennom årene. Men de visste ikke at jeg hadde enda en dimensjon som jeg ikke kunne snakke om. Og det var et sykt barn, sier hun.

Men i 2017, på dagen, sluttet Arnstad på dagen i jobben som sjefredaktør i Se og Hør, hvor hun overtok i 2012. Først senere sto hun frem med at hennes 23 år gamle sønn var alvorlig syk, og hadde vært det siden han var fem år.

– Men jeg fikk den plassen som karrierekvinnen i media, sier Arnstad.

– I media er det en gjentagende bruk av de samme kildene, hvor man gjentatte ganger blir satt i samme bås. Det er én dimensjon jeg har tenkt over etter jeg forlot mediebransjen.

Mener det blir for mye e-post

Den tidligere redaktøren mener også flere intervjuer gjøres på e-post i dag, noe hun merker av egen erfaring.

– Jeg er jo vant til å skrive, og jeg som intervjuobjekt har full kontroll over saken. Intervjuer over e-post er noe media må hjem og jobbe med, mener hun.

Arnstad har også gjennom flere år vært aktiv forkjemper for å få flere kvinner inn i medieyrket, og de senere årene tatt til orde for bedre mangfold i norsk mediebransje.

Da hun forlot mediebransjen, ble hun overrasket over at andre bransjer var kommet mye lenger.

– Jeg ble overrasket over at det store mangfoldet allerede var der ute. Mangfold er fortsatt noe media må gjøre noe med. Det skjer noe helt spesielt på en arbeidsplass når det er så mange ulike kulturer og tilnærmeinger. Det finnes et liv utenfor mediebransjen, konkluderer hun.

«Dette lærte jeg om mediebransjen etter at jeg forlot den,» var temaet under Nordiske mediedager. Foto: Eskil Wie Furunes
«Dette lærte jeg om mediebransjen etter at jeg forlot den,» var temaet under Nordiske mediedager. Foto: Eskil Wie Furunes

Mener journalistikken bare gir én versjon

Tidligere E24-redaktør, Per Valebrokk, ble mest overrasket over hvor mye mer åpne folk er mot han, etter han sluttet som redaktør.

– Jeg visste at folk var usikre på hva de kunne si og ikke si da jeg var redaktør. Men at folk holdt så mye tilbake? Det er mye jeg skulle likt å vite som redaktør, og som jeg vet nå, sier Valebrokk, uten å spesifisere akkurat hva han i dag vet.

Som kommunikasjonsrådgiver i Storm Communications, har han også erfaring av at norsk presse kan bli ensidig.

– Det er blitt tydeligere for meg at det media har skrevet bare er versjoner. Det er bare én side av saken. Idealet er jo å skrive om alle sider av saken, men selv den beste journalistikken blir bare én versjon, sier Valebrokk.

– Etterlyser du mer tvil i sakene, spør panelleder Lilla Sølhusvik.

– Nei, jeg tror ikke det er realistisk. Journalister gjør det beste med det de har. Det er vanskelig å belyse saken i alle sine nyanser. Og det kan man aldri gjøre. Men det er interessant å se fra den andre siden hvor tydelig det er at det media skriver er versjoner, sier han.

Han tror det er sunt hvis journalister prøver seg i andre bransjer.

– Jeg tror man kan reflektere bedre over det man skriver, sier Valbrokk.

«Nei, journalister er ikke onde.»

Alle tre skryter også av norsk mediebransje. De er enige om at norsk gravejournalistikk har blitt bedre, og har ikke en oppfattelse av at ting var bedre før.

– Jeg har siste utgave av Bergens Tidende i fullformat i skapet. Og hvis du ser på de gamle avisene, så lærer du at skrivefeil og énkildesaker ikke er en ny oppfinnelse. Journalistikken har også blitt bedre, sier Mørseth.

Men han oppfordrer mediebransjen til å gi mer innsikt i hva de gjør. Ofte føler han seg nødt til å forsvare norske aviser.

– Jeg må si at «nei, journalister er ikke onde», og «nei, det er ikke sånn at alle detaljer du ser i en avis eller nettavis er nøye planlagt. Det er litt tilfeldig av og til», sier Mørseth, og viser til at mange ikke skjønner hvordan journalister jobber.

– Folk har en negativ oppfatning av mediebransjen som vi ikke endrer. Det merker du mer når du er utenfor mediebransjen.