Debatt:
Innafor-redaksjonens troverdighet som står på spill, mener Emilie og Georg Blichfeldt.
Skjermdump NRK Innafor
Innafor har hverken lært seerne å fiske eller grave
Redaksjonens troverdighet som står på spill.
Dette er et debatt-innlegg. Meninger i teksten står for skribentenes regning.
Dette er et svar på NRKs innlegg: NRK Innafor får deg til å tenke sjæl
Det blir for dumt: Når vi påviser at Innafor-redaksjonen hyller en influenser som slurver med merking av reklame, tar de æren. Vi utgjør «et eksempel» på at de har lært seerne å være kritiske til influensere.
Her er det meste galt. Vi representerer ikke «seerne». Vi er, som Innafor-redaksjonen, mediefolk med gravekunnskap. Vi har over tid jobbet med influenser-temaet, blant annet gjennom prosjektet Påvirka (www.influenced.no) og med artikler i Aftenposten og Dagbladet.
Journalistens jobb
Vi gjorde journalistens jobb. Vi sjekket at vår oppfatning av regelverk var korrekt, vi sammenholdt det med det vi fant på Instagram-kontoen til influenseren Anne Moen, som Innafor hyller.
Hvorfor? Fordi vi har tidligere erfaring med manglende evne hos Innafor til å undersøke brudd på regelverk (Se: Tråkker på etikken / Når sant skal føles). Fordi vi satt med kunnskap om at mange influensere, av alle slag, ikke følger lovverket om merking av reklame. Fordi programleder Vilde Bratland Erikstad programmet igjennom uttrykte en sterk motvilje mot å være kritisk.
Hun ønsket ikke å slutte programmet som «en bitter hater» og møtet med de to tur-influenserne var er varslet bevegelse mot en positiv avrunding. Vi undres på om programmets motvilje mot å være kritisk kunne slå inn i vurderinga av de to influensernes virksomhet. Vurderinga ble udelt positiv: «Jeg følte meg kjempe hjemme med de jentene der. Jeg hadde bare lyst til å være sammen med dem. Jeg kunne jo gjort det samme som dem».
Vår kritiske holdning viste seg å være berettiget etter få spadestikk. Det var ikke grunnlag for programmets happy ending. Bratland Erikstad kunne ikke gjøre som dem.
«De oppdager at en av tur-influenserne ofte, men ikke alltid, merker innlegg der logoen til samarbeidspartneren er synlig med reklame», skriver Innafor om resultatet av vår research. Det stemmer ikke med det vi har opplyst.
Vi skrev: «Instagramkontoen til Anne Moen har mange umerkede bilder hvor Bergans-logoen er godt synlig.» Det korrekte er at hun, hvor produktet ikke er nevnt i tekst, som regel ikke merker innlegg hvor logoen til samarbeidspartner er godt synlig. Vi har gjort en opptelling. I tillegg tagger hun systematisk - der hvor logo ikke er synlig - Bergans-produktene uten å merke som reklame. Dette er en problemstilling som går inn i kjerna av det av som Innafor satte seg som mål å undersøke: Er influenserne ærlige med sine følgere om når deres tilsynelatende spontane produktanbefalinger er bestilt og betalt?
- Anne Moen har fått tilbud om å komme med samtidig imøtegåelse på disse påstandene, men har ikke svart på henvendelsene.
Har lært de å fiske
«Det gjør noe med påvirkerens troverdighet, og jeg forstår at de skulle ønske vi stilte flere spørsmål ved det», skriver Innafor-redaksjonen om vår avsløring av umerket reklame på Moens instagram.
Men det er også Innafor-redaksjonens troverdighet som står på spill. Det vises det ingen forståelse for. Mangelen på research framstilles som en god ting fordi den ga støtet til våre spadestikk: «Men kanskje viser dette samtidig at vi har lyktes med å gi hjelp til selvhjelp. Istedenfor å gi seerne én fisk, har vi lært de å fiske.»
Fisket er en dårlig metafor. Når man er gravejournalist nytter det lite å sette seg ned og vente på napp. Man kan gjøre en del prøvestikk, men når den store graveinnsatsen settes inn, er det en fordel å vite hva man graver etter. Innafor visste at influenserne er dårlige på å merke reklame. Hvorfor ikke legge fram regelverket for markedsføring i sosiale medier for seerne? Så gå gjennom blogger og instagramkontoer og grave fram møkka. Så konfrontere influensere, men også influenserbyråene og ikke minst annonsørene. Hva sier Bergans om umerket reklame?
Innafor kunne ha organisert en dugnad hvor seerne hjalp til med å gå gjennom kontoene. Det ville være gøy! Det ville være engasjerende. Det ville faktisk være opplæring i gravemetode. Men det ville også være kritisk. Og det ligger tydeligvis ikke for Innafor-redaksjonen.
Hvordan Innafor-redaksjonen - med oss som eksempel - snor seg fram til at deres manglende research har gitt seerne «hjelp til selvhjelp» er en studie verdt og knapt til å tro. Innafor vil kanskje si det er ment som hjelp til å lære oss å lese kritisk?
Her er avsnittet i sin helhet:
«NRK Innafor har gjennom å vise frem hverdagen til bransjen, gitt unge voksne bedre mulighet til å navigere i en verden der forbildene deres er venner og selgere på samme tid. Som for eksempel Blichfeldt selv har gjort, når de oppdager at en av tur-influenserne ofte, men ikke alltid, merker innlegg der logoen til samarbeidspartneren Bergans er synlig, med 'reklame'. Det gjør noe med påvirkerens troverdighet, og jeg forstår at de skulle ønske vi stilte flere spørsmål ved det. Men kanskje viser dette samtidig at vi har lyktes med å gi hjelp til selvhjelp. Istedenfor å gi seerne én fisk, har vi lært de å fiske.»
