Skattedirektøren: – Kritisk journalistikk bidrar til å redusere juks og svindel

Skatteetaten mener åpenhet og gjennomsiktighet har vært en suksessfaktor i forvaltningen av koronakompensasjonsordningen for næringslivet. Det skriver etaten i en pressemelding torsdag morgen.

– Kritisk journalistikk bidrar til å redusere juks og svindel, sier fungerende skattedirektør Eve Vangsnes Bergli ifølge pressemeldingen.

Overfor Journalisten bekrefter Skatteetaten at den har iverksatt kontroller i cirka ti saker etter medieomtaler.

Mediene bruker innsynsløsning

Få dager etter at kompensasjonsordningen for næringslivet, kompensasjonsordning.no, åpnet 18. april, var innsynsløsningen for ordningen klar på Skatteetatens nettsider.

– Åpenhet om hvem som mottar tilskudd har gitt journalister muligheten til å følge med på pengestrømmen kontinuerlig siden ordningen åpnet i april - og den muligheten har mediene benyttet seg av, sier Bergli.

Innsynsløsningen har hatt 132.000 sidevisninger siden åpningen.

– Til tross for at utbredelsen av koronaviruset har rammet mediene hardt økonomisk, har både store og mindre redaksjoner vært i stand til å lage kritisk og undersøkende journalistikk på flere områder, også om kompensasjonsordningen. Det synes jeg er imponerende, forsetter skattedirektøren.

Siden ordningen åpnet i april, har 65.000 søknader om tilskudd blitt innvilget mens 17.000 søknader avslått. 5,5 milliarder kroner er utbetalt til foretak som er rammet av koronasituasjonen, opplyser Skattedirektoratet.

Åpenhet mot svindel

Bergli tror åpenhet og medieoppslag har virket avskrekkende mot svindel og juks.

– Det er ingenting som tyder på omfattende misbruk av kompensasjonsordningen. Årsaken er Skatteetatens veletablerte kontrolltiltak og kontrollrutiner, et godt samarbeid med Økokrim og andre etater og sist, men ikke minst, medienes skarpe søkelys på ordningen og tildelingen av tilskudd. Kritisk journalistikk bidrar til å redusere juks og svindel.

Hun legger til:

– Norge er trolig et av verdens mest tillitsbaserte samfunn. Når journalister og offentligheten for øvrig gis muligheten til å sjekke hvordan skattepengene brukes og hvordan ordningen forvaltes av Skatteetaten, fører også det til økt tillit. En slik praksis har likhetstrekk med den åpenhet som vi praktiserer i forbindelse med offentliggjøringen av skattelistene, sier Bergli.

– Taushetsplikt

På e-post har skattedirektør Bergli svart på oppfølgingsspørsmål fra Journalisten.

– Har dere noen eksempler på god journalistikk som dere mener har bidratt til å redusere juks og svindel?

– Skatteetaten kommenterer aldri enkeltsaker på grunn av taushetsplikt, så vi kan ikke peke på konkrete saker. Både store og mindre redaksjoner har benyttet innsynsløsningen som verktøy for å lage saker om ordningen og de som mottar tilskudd.

– Du sier at det er ingenting som tyder på omfattende misbruk og juks, kan du si noe om hva dere har avdekket så langt?

– Vi har så langt hatt 958 saker som er vurdert for etterkontroll. Av disse er vel 499 saker påbegynt, og nærmere halvparten av disse –219 saker – er det sendt varsel om endring. Dersom foretak har fått utbetaling fra kompensasjonsordningen på feil grunnlag, skal beløpet tilbakebetales.

– Skatteetaten kan ilegge sanksjoner på samme måte som ved tilleggsskatt, og virksomheten vil da måtte tilbakebetale pengene som er uberettiget mottatt, i tillegg til et straffebeløp på 30 eller 60 prosent. Skatteetaten har dessuten så langt anmeldt tre saker til Økokrim og politidistriktene, og vi vurderer fortløpende å anmelde misbruk av kompensasjonsordningen.

10 kontroller etter medieomtale

– Skyldes disse avsløringene kontrolltiltak eller medieoppslag?

– Medieomtale har bidratt til at Skatteetaten har iverksatt kontroller i cirka ti saker. I tillegg er det grunn til å tro at mediedekningen av kontroller generelt sett virker preventiv. En rekke medier har omtalt hvordan Skatteetatens egne spesialister på skattekriminalitet gjennomfører kontroller både før og etter utbetaling av tilskudd.

– Dessuten har det vært fokus på at Skatteetaten samarbeider nært med Økokrim, politidistriktene, bankene og andre statlige etater i a-krim-sentrene. Denne typen oppslag fører også til at publikum tipser oss, for eksempel ved å benytte vår tipsløsning på nett.

– Er det mest riktig å si at mediene først og fremst har bidratt ved å «skremme» eventuelle juksemakere fra å prøve seg?

– Ja, oppmerksomhet på juks og svindel har effekt. Samtidig er Skatteetaten opptatt av å påpeke at det store flertallet i vårt samfunn mener juks er uakseptabelt, og at de aller fleste etterlever skatte- og avgiftsregelverket. Det viser også erfaringene fra kompensasjonsordningen så langt.

Skatteetaten opplyser at den har mottatt rundt 200 pressehenvendelser som er knyttet til korona siden mars. Til sammenligning mottok Skatteetaten nærmere 1000 pressehenvendelser i 2019, og etaten ble omtalt i 8.259 mediesaker i løpet av fjoråret.

1. september avvikles kompensasjonsordningen for næringslivet.