Sjefredaktør Eivind Ljøstad i Fædrelandsvennen avviser kategorisk at de har gitt etter for press.

Fædrelandsvennen beskyldes for å ha latt seg presse av NNPF: – Tvert imot, svarer sjefredaktør

– Jeg vet jo at vi ikke har latt oss presse, fastslår Eivind Ljøstad.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.

Frilansjournalist Mona Wikøren hadde et vikariat i Fædrelandsvennen da hun skrev flere saker om rolleblanding i politiet og Norsk Narkotikapolitiforening (NNPF).

I kjølvannet av Rolleforståelseutvalgets rapport om politiet og NNPF, som ble offentlig onsdag, har Wikøren skrevet et innlegg publisert på sin egen nettside der hun sier en av sakene hennes ble stoppet. Hun antyder at press fra NNPF var årsaken til dette.

– Utsatt for press

«Pressen er ikke fri så lenge man som journalist blir utsatt for press om ikke å grave i, eller skrive om saker som redaktører og andre overordnede ikke liker», skriver Wikøren i innlegget.

Saken omhandlet en avtale mellom Kristiansand kommune, Agder politidistrikt, Arbeidstilsynet og skjenkesteder i byen. Avtalen gikk ut på at skjenkestedene skulle slippe straff ved mindre brudd på alkoholloven, dersom de hang opp et skilt fra NNPFs «Bry deg»-kampanje med foreningens politiske budskap.

Ifølge Wikøren skal NNPF ha forsøkt å henvende seg til Fædrelandsvennens sjefredaktør Eivind Ljøstad i stedet for å snakke med henne. Wikøren skriver videre at hun etter et møte blant sjefene i avisen, som hun ikke fikk delta på, ble bedt om å fjerne kritikk advokat John Christian Elden kom med i teksten, og å tone ned avtalen med kommunen.

Avviser press

Fædrelandsvennen publiserte imidlertid saken etter noen dager, og Wikøren skrev siden mange flere saker om temaet. Hun fikk også hederlig omtale i Sørlandets pressepris som følge av arbeidet. Hun skriver likevel at nær sagt alle sakene hun siden skrev var en kamp mot redaksjonslederen.

Sjefredaktør Eivind Ljøstad i Fædrelandsvennen sier til Journalisten at han rett og slett ikke forstår at det kommer påstander om at de har latt seg presse.

– Jeg må tilbakevise dette. Jeg vet jo at vi ikke har latt oss presse. Tvert imot, sier han.

I en slik sak er det mange sterke interesser, men det er man som mediehus vant til, og det er ikke unormalt, sier Ljøstad. Men Fædrelandsvennen har overhodet ikke gitt etter for press, fortsetter han.

– Jeg husker godt at jeg fikk en henvendelse fra NNPF, som gjerne ville snakke med meg. Jeg ga dem en kald skulder, pratet aldri med dem, men ba dem forholde seg til journalisten og svare på spørsmålene de hadde fått.

Journalisten har sett dialogen mellom Ljøstad og NNPF.

– Ble aldri droppet

Ljøstad sier at saken aldri ble droppet, men ble jobbet videre med og til slutt publisert.

– Og hun jobbet flere måneder med temaet og det var en viktig sak. Den fikk stor nasjonal oppmerksomhet, og sammen med VG og NRK, var hun og Fædrelandsvennen veldig viktig i den prosessen som førte frem til gransking.

Det endte opp med at hun vant en gjev journalistpris for arbeidet her i Agder, sier Ljøstad, som synes det er underlig at dette er blitt snudd til noe negativt.

Det er gode reportasjeledere i Fædrelandsvennen, som gjør en god jobb med kvalitetssikring før saker publiseres, understreker Ljøstad.

– Det er sikkert ting i arbeidsflyten og prosessen som kunne vært bedre. Men til syvende og sist handler det om at det som blir publisert holder vann, er balansert og bra. Og det er disse artiklene.

Forstår ikke kritikken

Ljøstad avviser kategorisk at noen av Fædrelandsvennens saker ble stoppet på grunn av press, og at Wikøren ble motarbeidet i arbeidet med rolleblanding i politiet.

Han sier de synes alle sakene om rolleblanding er veldig gode, og forstår lite av kritikken.

– Sakene ble publisert, hun eide temaet hos oss, jobba bra og fikk lov til å jobbe månedsvis med sakene. De gjorde også en forskjell, og det ser man jo i rapporten som konkluderte med at det var rolleblanding i politiet.

Wikøren har likevel et godt poeng i at pressen sov i timen altfor lenge, sier Ljøstad, og burde interessert seg for temaet tidligere.

– Men så gjorde vi det heldigvis, og når vi først begynte førte det til flomlys på problematikken, avslutter han.

Mona Wikøren skriver i en epost til Journalisten at hun ikke bedriver journalistisk selvmord.

– Ljøstad vet at jeg sitter på betydelig dokumentasjon, så hans uttalelser får stå for hans egen regning, skriver Wikøren.


Powered by Labrador CMS