Frilansjournalist Mona Wikøren hadde et vikariat i
Fædrelandsvennen da hun skrev flere saker om rolleblanding i politiet og Norsk
Narkotikapolitiforening (NNPF).
I kjølvannet av Rolleforståelseutvalgets rapport om politiet og NNPF, som ble offentlig onsdag,
har Wikøren skrevet et innlegg publisert på sin egen nettside der hun sier en av
sakene hennes ble stoppet. Hun antyder at press fra NNPF var årsaken til dette.
– Utsatt for press
«Pressen er ikke fri så lenge man som
journalist blir utsatt for press om ikke å grave i, eller skrive om saker som
redaktører og andre overordnede ikke liker», skriver Wikøren i innlegget.
Saken omhandlet en avtale mellom Kristiansand kommune, Agder
politidistrikt, Arbeidstilsynet og skjenkesteder i byen. Avtalen gikk ut på at
skjenkestedene skulle slippe straff ved mindre brudd på alkoholloven, dersom de
hang opp et skilt fra NNPFs «Bry deg»-kampanje med foreningens politiske budskap.
Ifølge Wikøren skal NNPF ha forsøkt å henvende seg til Fædrelandsvennens sjefredaktør Eivind Ljøstad i stedet for å snakke med henne. Wikøren skriver videre at hun
etter et møte blant sjefene i avisen, som hun ikke fikk delta på, ble bedt om å
fjerne kritikk advokat John Christian Elden kom med i teksten, og å tone ned avtalen
med kommunen.
Avviser press
Fædrelandsvennen publiserte imidlertid saken etter noen
dager, og Wikøren skrev siden mange flere saker om temaet. Hun fikk også hederlig
omtale i Sørlandets pressepris som følge av arbeidet. Hun skriver likevel at nær
sagt alle sakene hun siden skrev var en kamp mot redaksjonslederen.
Sjefredaktør Eivind Ljøstad i Fædrelandsvennen sier til
Journalisten at han rett og slett ikke forstår at det kommer påstander om at de
har latt seg presse.
– Jeg må tilbakevise dette. Jeg vet
jo at vi ikke har latt oss presse. Tvert
imot, sier han.
I en slik sak er det mange sterke interesser, men det er man som
mediehus vant til, og det er ikke unormalt, sier Ljøstad. Men Fædrelandsvennen
har overhodet ikke gitt etter for press, fortsetter han.
– Jeg husker godt at jeg fikk en henvendelse fra NNPF, som gjerne
ville snakke med
meg. Jeg ga dem en kald skulder, pratet aldri med dem, men ba dem forholde seg
til journalisten og svare på spørsmålene de hadde fått.
Journalisten har sett dialogen mellom Ljøstad og NNPF.
– Ble aldri droppet
Ljøstad sier at saken aldri ble droppet, men ble jobbet videre med og til slutt publisert.
– Og hun jobbet flere måneder med temaet og det var en viktig sak. Den fikk stor
nasjonal oppmerksomhet, og sammen med VG og NRK, var hun og Fædrelandsvennen
veldig viktig i den prosessen som førte frem til gransking.
Det endte opp med at hun vant en gjev journalistpris for arbeidet her i Agder, sier Ljøstad, som synes det er underlig at dette er blitt snudd til noe negativt.
Det er gode reportasjeledere i Fædrelandsvennen, som gjør en
god jobb med kvalitetssikring før saker publiseres, understreker Ljøstad.
– Det er sikkert ting i arbeidsflyten og prosessen
som kunne vært bedre. Men til syvende og sist handler det om at det som blir publisert
holder vann, er balansert og bra. Og det er disse artiklene.
Forstår ikke kritikken
Ljøstad avviser kategorisk at noen av Fædrelandsvennens
saker ble stoppet på grunn av press, og at Wikøren ble motarbeidet i arbeidet med
rolleblanding i politiet.
Han sier de synes alle sakene om rolleblanding er
veldig gode, og forstår lite av kritikken.
– Sakene ble publisert, hun eide temaet hos
oss, jobba bra og fikk lov til å jobbe månedsvis med sakene. De gjorde også en
forskjell, og det ser man jo i rapporten som konkluderte med at det var
rolleblanding i politiet.
Wikøren har likevel et godt poeng i at pressen sov i timen
altfor lenge, sier Ljøstad, og burde interessert seg for temaet tidligere.
– Men så gjorde vi det heldigvis, og når vi først
begynte førte det til flomlys på problematikken, avslutter han.
Mona Wikøren skriver i en epost til Journalisten at hun ikke bedriver journalistisk selvmord.
– Ljøstad vet at jeg
sitter på betydelig dokumentasjon, så hans uttalelser får stå for hans egen
regning, skriver Wikøren.
