Psykologisk.no har femdoblet antall årsverk siden 2020

Psykologisk.no er en dagsavis som har som mål å aktualisere psykologisk innsikt og kunnskap i samfunnsdebatten. Siden starten på pandemien i 2020 har avisen vokst fra 1,5 til 8 årsverk.

– Det føles som et eventyr. Det har vært drømmen å bli en psykologisk dagsavis, sier grunnlegger og ansvarlig redaktør Pål Johan Karlsen.

– Jeg lever av og for jobben min, det har vært et kall. De siste årene har vært veldig meningsfulle og tilfredsstillende.

Han var tidligere redaktør i Tidsskrift for Norsk psykologforening, men ønsket å nå ut til et bredere publikum. Han lanserte derfor Psykologisk.no i 2014, og selv med utfordringene som kreves for å organisere en startup, har det bare gått oppover siden, fastslår grunnleggeren.

Første kollega

Frem til 2020 hadde nettstedet Psykologisk.no vært gratis, men i begynnelsen av pandemien varslet regjeringen av den ville innføre momsfritak også for fagblader. Da slo Pyskologisk.no til, og i mai samme år innførte de abonnement for plussaker, samt ansatte sin første journalist i fulltidsstilling, redaksjonssjef Jonas Sundquist.

Da gikk staben fra 1,5 årsverk til to.

– Det gikk veldig bra. Vi fikk mange abonnenter med en gang. Det at leserne finansierte journalistikken vår ga absolutt mersmak, sier Karlsen.

Bare ett år senere hadde de 103.000 besøk fra 84.000 unike brukere i snitt per uke, ifølge Google Analytics. Dermed etablerte de seg som en av Norges viktigste møteplasser for de psykologi-interesserte.

Sundquist hadde jobbet som journalist i Psykologisk.no på deltid mens han var student. I 2020 fullførte han mastergrad i sosialpsykologi.

– Jeg spurte hva drømmen hans var da han nærmet seg slutten på utdannelsen, og han svarte at han gjerne ville fortsette i Psykologisk.no – i full stilling. Det var utrolig motiverende for meg, sier Karlsen.

Team-følelse

Siden har Karlsen ansatt personer med både psykologi- og journalistutdanning i avisen. Nå er de til sammen åtte ansatte, inkludert to markedsansvarlige.

– Vi har vært veldig heldige med rekrutteringen, og samlet folk som genuint løfter hverandre og jobber sammen som et team. Samtidig er det mye arbeid, og jeg må lære meg på å bli bedre på å avlære noen uvaner, og la folk rundt meg få enda mer ansvar, sier Karlsen.

– Hva er utfordringene når en redaksjon vokser så fort?

– Jo flere ansatte, desto mer komplisert er det å koordinere. Men jeg tror vi har funnet et balansepunkt. Jeg tenker på en redaksjon som et fotballag – dersom vi blir større enn elleve, må vi kanskje lage flere avdelinger og teams.

Målet er likevel å bli enda større, og å bli en avis av betydning med daglig påfyll av innhold, påpeker gründeren.

– En gavepakke

Karlsen er usikker på hvorfor Psykologisk.no har vokst så mye på så kort tid, men mener mange er fascinerte av psykologi i samfunnet. Det gjenspeiler seg i antall lesere. Innholdet deres passer både for profesjonelle fagfolk som ønsker faglig tyngde, og til andre som ønsker underholdende lesning som gir en opplevelse av å bli litt klokere, sier han.

– Du kan si at vi er både en fagavis og en dagsavis for psykologiinteresserte.

Da Karlsen skulle ansette flere skribenter, var han først usikker på om han burde ansette folk med bakgrunn fra psykologi eller journalistikk. Han landet på at avisen trengte begge deler, men valgte likevel å ansette et flertall med journalistisk kompetanse og erfaring.

Hos konkurrenten – Tidsskrift for Norsk psykolog­forening, også kjent som Psykologtidsskriftet – har man den siste tiden valgt å satse mindre på journalistikk og mer på det vitenskapelige. Noe som blant annet har førte til en opprivende debatt og sluttpakketilbud til journalistene.

– Da kjente jeg et behov og en mulighet for å ansette flere journalister. Å ha et journalistisk blikk på psykologien er viktig, og da fikk vi muligheten til å skille oss ut og ta ledelsen på akkurat det.

– Jeg opplevde at vi på en måte fikk en gavepakke, som jeg gledelig tok imot.

– Uvurdelig kompetanse

Karlsen mener den journalistiske kompetansen er uvurderlig, selv i en psykologisk avis.

– Journalister er gode til å komme i kontakt med folk. De stiller de riktige spørsmålene og har nysgjerrighet i bunn. Vi ønsker å nå ut bredt, og da gjelder det å ha medietrening og journalistisk teft.

Etter hans erfaring er det vanskeligere å få høyt utdannede psykologifolk til å formidle enkelt og godt til et bredt publikum. Men det aller beste, er å ha en kombinasjon av begge kompetansene, sier han.

– Da kan man virkelig få til et godt samarbeid, skape bedre forståelse for viktige temaer, og bidra til å dele kunnskap med flere.

Skrev som 12-åring

Karlsen vokste opp i Bodø og begynte å skrive på farens skrivemaskin før han var fylt tolv år. Han hadde stor interesse for å skrive, og søkte innpass i Nordlandsposten i tenårene. Muligheter fikk han med én gang. Først som typograf, deretter i sportsredaksjonen.

Han kunne valgt å fortsette som journalist etter fullførte videregående skole, men ønsket heller å ta høyere utdanning. Det var da han landet på psykologistudiet.

Siden har han tatt en doktorgrad i psykologi og skrevet en rekke bøker, i tillegg til å ha vært redaktør i Tidsskrift for Norsk psykolog­forening, og spaltist i A-magasinet og Dagbladet Magasinet.

I dag er han meget fornøyd med å kunne kombinere psykologi og journalistikk, og finner både driv og betydning i sitt arbeid, uttaler han.

– Kollektiv psykose

I vår fikk Psykologisk.no-redaksjonen erfaring med gravejournalistikk. De skrev en rekke saker om kritikkverdige forhold hos Forandringsfabrikken, et kunnskapssenter som skal løfte opp barnas stemme og rettigheter.

– Vi vurderte det som en sak av nasjonal interesse, og alle i redaksjonen bidro til å lage saker fortløpende i over to uker.

Han mener erfaringen har vært viktig for redaksjonen, og bidro til å styrke kommunikasjonen og team-følelsen.

– Vi gikk i en slags kollektiv psykose i en periode, sier han lattermild og avslutter:

– Det var mye arbeid og en ilddåp i graving. Men jeg mener vi landet på begge føttene og fikk levert god og viktig journalistikk.

LES OGSÅ:

Morgenbladets Hanne Østli Jakobsen har undersøkt norske mediers dekning av «long covid» på universitetet i Oxford