Sjefredaktør Katharine C. Williams debatterer grunnlaget for omorganisering i eget tidsskrift.
Foto: Nora Skjerdingstad
Heftig debatt i Psykologtidsskriftet
Mener redaktør villeder om grunnlaget for journalistkutt.
«Sjefredaktøren villeder», er tittel på et nylig innlegg publisert i Tidsskrift for Norsk psykologforening.
Psykologene Ole Jacob Madsen og Henrik Berg tar for seg en leder skrevet av tidsskriftets sjefredaktør Katharine C. Williams, der hun redegjør for hvorfor tidsskriftet kutter to journaliststillinger.
Journalisten har i flere artikler tidligere skildret ansattes reaksjon på prosessen som har pågått denne høsten, og kritikk mot faktagrunnlaget som har blitt presentert om at tidsskriftet må gjøre endringer i bemanningen for å ha sjanse til å bli indeksert i vitenskapelige databaser og anerkjent som vitenskapelig utgiver.
– Tvilsom forståelse
Madsen og Berg mener det ikke er riktig når Williams skriver: «Indeksering er et nødvendig premiss for at Psykologtidsskriftet skal oppfylle kravene som stilles for å anerkjennes som vitenskapelig utgiver», og «Uten indeksering vil heller ikke publisering av artikler gi forfatterne de meritterende poengene de trenger til sin forskningsaktivitet.»
De mener kriterier fra Direktoratet for høyere utdanning viser at tidsskriftets vitenskapelige status ikke avhenger av indeksering.
«Omstruktureringen av Psykologtidsskriftet med alle de omkostninger det innebærer, ikke minst for journalistene som mister jobben, hviler således på en tvilsom forståelse av tellekantsystemet», skriver Madsen og Berg.
– Omfattende sett redaksjonelle standarder
Innlegget fra professorene har blitt merket med at det utløser samtidig imøtegåelse, og i sin imøtegåelse går Williams mer i detalj om argumentene for behovet for omstrukturering av tidsskriftets redaksjon.
Der viser hun blant annet til krav til at en vitenskapelig artikkel må publiseres «med en distribusjon som gjør den tilgjengelig for de fleste forskere som kan ha interesse av den».
Psykologtidsskriftet er ikke registrert som indeksert og mangler denne distribusjonen, skriver Williams i sin imøtegåelse 6. desember.
Hun skriver også:
«Jeg ser at min forenklede fremstilling av publiseringspoengsystemet kan leses som misvisende, og derfor er det fint at Berg og Madsen gir en klargjørende og utdypende beskrivelse. Det blir imidlertid på den annen side også en problematisk overforenkling dersom Psykologtidsskriftet skulle avgrense sine redaksjonelle plikter til de fire opplistede kriteriene for vitenskapelige publiseringskanaler. En vitenskapelig publiseringskanal må svare ut et relativt omfattende sett redaksjonelle standarder. Ikke minst må kvaliteter ved artikkelen og forfatterens behov trekkes inn.»
– Oppfyller kriteriene
I en senere tekst publisert hos tidsskriftet slår imidlertid rådgiver Lena-Cecilie Linge i Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse fast at tidsskriftet tilfredsstiller kravene til vitenskapelig tidsskrift.
Linge skriver at enkelte setninger i sjefredaktørens imøtegåelsesinnlegg kan «tolkes som at tidsskriftet ikke er godkjent som vitenskapelig publiseringskanal i Norge, da enkelte formuleringer som omhandler indeksering, kan misforstås».
«Det kunne nok vært tydeligere i innlegget at det gjelder indeksering i andre databaser, og ikke i Kanalregisteret. For igjen, Psykologtidsskriftet oppfyller kriteriene for nivå 1, som er listet opp i begynnelsen av sjefredaktørens innlegg», skriver Linge.
Tidligere redaktør med innlegg
Også tidsskriftets tidligere sjefredaktør Bjørnar Olsen deltar i debatten om omorganiseringen i redaksjonen. Olsen gikk av som redaktør i januar 2020, og var da tydelig på at han fryktet for tidsskriftets uavhengighet opp mot eierne i psykologforeningen.
Nå er Olsen særlig kritisk til om de journalistiske medarbeiderne har blitt behandlet med respekt og fått mulighet til medvirkning i høstens omstillingsprosess.
Prosessen kan ha foregått på riktig side av arbeidslivets regler, skriver Olsen i et innlegg fra 12. desember. Men han spør videre:
«Men hvis en fagforening ikke klarer å behandle egne ansatte på et mer anstendig vis enn dette, hvordan skal Psykologforeningen bli tatt på alvor når de skal kjempe for psykologers arbeidsforhold?»
