– Det var et sjokk å få noe sånt, helt kontekstløst, sier journalist Øystein Helmikstøl om første signal om at noe var på gang i Tidsskrift for Norsk psykologforening.
– Det var et sjokk å få noe sånt, helt kontekstløst, sier journalist Øystein Helmikstøl om første signal om at noe var på gang i Tidsskrift for Norsk psykologforening.

Venter på oppsigelser:
– En krise for tidsskriftet

Uklart hvem som egentlig styrer Tidsskrift for Norsk psykologforening nå, sier journalist Øystein Helmikstøl.

Publisert Sist oppdatert

Sammen med to andre journalister i Tidsskrift for Norsk psykologforening, går Øystein Helmikstøl i disse dager og venter på hva som skal skje med ansettelsesforholdene deres.

Tre journaliststillinger skal bli til én når tidsskriftet skal bevege seg mot «mindre journalistikk, mer fagformidling».

– Det vil ikke være et journalistisk miljø igjen i tidsskriftet, sier Helmikstøl, som er kritisk til både faktagrunnlaget for og gjennomføringen av prosessen de ansatte nå opplever.

– Et sjokk å få

Helmikstøl har jobbet i tidsskriftet i ti års tid, og har tidligere bakgrunn fra Dagsavisen.

Han sier han er vant til at journalistikken i tidsskriftet skaper reaksjoner fra ledelse og medlemmer i foreningen, og også at den uavhengige journalistikken har vært under press fra eierne en tid.

Men denne høsten skulle likevel ta en brå vending:

13. oktober i høst blir det klart for de ansatte i redaksjonen at noe er i emning, men ikke nøyaktig hva: Medarbeiderne får e-post fra generalsekretæren i eierforeningen med vedlegg fra et advokatfirma, en redegjørelse om redaktørens absolutte styringsrett.

– Det er dramatisk. Det var et sjokk å få noe sånt, helt kontekstløst, sier Helmikstøl.

– Vi inviterte sjefredaktør til å forklare, men det ville hun ikke. Det er vrient når en sjefredaktør ikke kommuniserer, ikke forklarer hva som kan være meningen med noe sånt. Det oppleves som at det blir stilt spørsmål ved vår lojalitet uten at vi får vite grunnen til det. Og det skjer bare dager før vi får beskjed om nedbemanning, sier han.

Tidsskriftets sjefredaktør har siden i fjor høst vært Katharine C. Williams.

Én stilling skal bestå

På et allmøte 27. oktober får journalistene for første gang vite at bemanningen skal endres, og at de kan bli sagt opp.

Alle de tre journalistiske stillingene står på spill: Stillingen redaksjonssjef skal erstattes med stilling som «produksjonsansvarlig». En journaliststilling skal erstattes av en annen funksjon, mens den siste journaliststillingen skal bestå med endring i stillingsbeskrivelsen. De siste ukene har det pågått kompetansekartlegging av journalistene.

– Hvis de mener det finnes kompetanse blant oss, blir det en av oss som får fortsette i journaliststillingen, sier Helmikstøl.

Prosessen er planlagt ferdigstilt i løpet av november; torsdag ettermiddag 25. oktober skal Helmikstøl i drøftelsesmøte, noe arbeidsgiver plikter å holde når det vurderes oppsigelse.

– Krise for tidsskriftet

– Hvordan var det å innse at jobben din kan forsvinne?

– På én side er det noe jeg har levd med i ti år. Jeg føler meg privilegert. En fagforening eier et blad, og vil ha uavhengig journalistikk. Det har jeg holdt på med i ti år, og jeg har hatt et avklart forhold til at eierne selv bestemmer når de eventuelt vil endre det, sier Helmikstøl.

– Jeg har hatt gode rammer, og fram til Bjørnar Olsen trakk seg har jeg hatt redaktører som i større grad har hevet fanen for den uavhengige journalistikken, sier fagjournalisten.

Olsen trakk seg fra stillingen i januar 2020, og uttrykte allerede da å være bekymret for tidsskriftets uavhengighet.

– På den andre siden er dette en prosess som har vært lukket og formelt problematisk på mange måter. Redaktøransvaret er akkurat nå uklart for meg. Hvem leder egentlig tidsskriftet og denne prosessen nå, spør Helmikstøl.

Han utdyper:

– Vi har sendt spørsmål til presidenten [i Psykologforeningen], og fått svar fra generalsekretær. Vi har invitert sjefredaktør til møte, og i stedet blitt møtt av generalsekretær. Jeg reagerer også på at sjefredaktøren har delt bruddstykker fra et redaksjonsmøte med generalsekretæren, uten at redaksjonen visste om det. Og vi er usikre på hvem som egentlig styrer tidsskriftet nå.

– Det høres ut som en vanskelig situasjon for en redaksjon å være i.

– Ja, dette er en krise for tidsskriftet.

I et innlegg nylig publisert i tidsskriftet spør de tidligere fagredaktørene Ida Holth og Peder Kjøs om det samme:

«Hvorfor mister journalister jobben på kort varsel? Hvorfor er det presidenten som uttaler seg i spørsmål som redaktøren burde svare på? Har foreningen i praksis overtatt redaktøransvaret?»

– Tynt eller feilaktig faktagrunnlag

Helmikstøl stiller også spørsmål ved faktagrunnlaget som legges fram for prosessen med bemanningsendring.

– Det slås fast at andelen journalistikk i tidsskriftet er til hinder for indeksering i påstått prestisjefulle vitenskapelige databaser. Etter det jeg har fått undersøkt, ser det ikke ut til å stemme. Faktagrunnlaget virker enten tynt eller direkte feilaktig, og det er alvorlig, sier journalisten.

– Finnes det eksempler på tidsskrifter som lever godt med begge deler?

– Ja, det mener jeg det gjør. Fag og journalistikk kan gå hånd i hånd. Läkartidningen i Sverige er et eksempel. De toneangivende tidsskriftene Nature og Science har journalistiske sjangre uten at jeg har inntrykk av at det svekker deres vitenskapelige troverdighet. British Medical Journal har solid tradisjon for undersøkende journalistikk av første klasse.

Helmikstøl mener det illustrerer et mer overordnet samfunnsproblem at Psykologforeningen nå går for mindre journalistikk, mer formidling av fag.

– Dette er en profesjon hvis representanter har økt betydelig i antall de siste ti årene og fått økt samfunnsinnflytelse. Nå virker det som at de vil trekke stigen opp etter seg og ikke vil ha gjennomsiktighet, åpenhet eller et kritisk blikk på seg selv. Selv om de skal få kred for at vi har fått holde på med nettopp det i mange år.

Det har ikke bare vært idyll å være en uavhengig, kritisk redaksjon i eie av psykologforeningen tidligere, og situasjonen har tilspisset seg de siste par årene, sier Helmikstøl.

– Den uavhengige journalistikken har vært under press, det har vi merket. Vi har nok ant at eier eller utgiver kanskje ikke forsto eller ønsket journalistikken fullt ut. Utad har det blitt signalisert at journalistikken skal styrkes og løftes fram, men internt har vi opplevd mangel for forståelse av Redaktørplakaten.

– Ikke miljø igjen

Helmikstøl sier at han er interessert i å fortsette som medarbeider i redaksjonen også etter prosessen.

– Hva tenker du om å eventuelt fortsette som ansatt, med de kårene journalistikken skal ha her fremover?

– Det er noe vi må snakke om. Eierne må si tydelig fra om hva de ønsker. Rollene må tydelig avklares, også for det praktiske arbeidet med journalistikken.

– Den journalistiske kapasiteten blir en ganske annen?

– Ja. Det vil jo ikke være et journalistisk miljø igjen. Og et slikt miljø er jo en forutsetning for å kunne utvikle god, uavhengig journalistikk.

– Hvordan er det å jobbe i disse dagene?

– Jeg tenker på leserne, og synes det er synd. Vi får ikke brukt vår kapasitet mens vi venter på avklaring. Og redaktøren har vært mye fraværende, ganske usynlig, i flere uker. Noe vi ansatte også har problematisert overfor generalsekretær.

Savner medlemsdiskusjon

– Eieren av tidsskriftet vil ikke ha uavhengig journalistikk, det er etter hvert ganske tydelig, oppsummerer Helmikstøl forsøksvis.

– Vet man at prosessen i tidsskriftet er representativ for hva psykologstanden ønsker?

– Nei, den diskusjonen savner jeg. Jeg kan ikke forlange at eier tar den diskusjonen med medlemmene, men jeg undrer meg over at medlemmene ikke får vært med på diskusjonen.

Selv om Helmikstøl ikke er sikker på at journalistikken hadde kommet så godt ut i en sånn diskusjon:

– Jeg opplever at psykologstanden er delt i synet på om de ønsker et uavhengig tidsskrift som også kan ha et kritisk blikk på profesjonen. Det har vært de som har vært sure og sinte på oss. Men de har, selvsagt, fått komme til orde i tidsskriftet.

Ikke overbevist

Helmikstøls journalistkollega Per Halvorsen opplyser til Journalisten at han nå har fått beskjed om at hans stilling ikke berøres av bemanningsendringene.

Han er også kritisk til faktagrunnlaget for prosessen:

– Jeg er ikke overbevist om at beslutningsgrunnlaget som har blitt presentert, at man må kvitte seg med deler av journalistikken for å bedre sjansene for indeksering i nærmere bestemte databaser, er godt nok, sier Halvorsen til Journalisten.

Sjefredaktør svarer på henvendelse til generalsekretær

Journalisten har forelagt de kritiske uttalelsene fra Helmikstøl til tidsskriftets sjefredaktør Katharine C. Williams.

Vi har også sendt generalsekretær Ole Tunold i Psykologforeningen kommentarforespørsel om uttalelsene som retter seg spesielt mot eierforeningen.

Når sjefredaktøren svarer Journalisten skriftlig, svarer hun på punktene som ble sendt generalsekretæren. Disse punktene ble ikke sendt til henne.

Williams har ikke besvart uttalelsene som retter seg spesielt mot henne som sjefredaktør, eller kritikken mot prosessens faktagrunnlag. Generalsekretæren selv har hittil ikke besvart Journalistens henvendelse.

Sjefredaktør Katharine C. Williams.
Sjefredaktør Katharine C. Williams.

Om Helmikstøls uttalelse om at journalistikken i tidsskriftet har vært under press, kommenterer sjefredaktøren:

– Det er neppe unikt for Psykologtidsskriftet at journalistikken i et fagtidsskrift står under press og det lever vi godt med. I perioden jeg har vært sjefredaktør har ikke eierne gjort noe forsøk på å påvirke vår redaksjonelle virksomhet, hverken direkte eller indirekte. Målet med endringsprosessen er å ha mulighet å svare ut kravet om økt akademisk publisering.

– Misnøye med journalistikken eller ønske om å slutte med uavhengig journalistikk har ikke vært et tema i noen deler av denne vanskelige prosessen, som utelukkende er iverksatt for å kunne sette redaksjonen i stand til å øke sin vitenskapelige publiseringsproduksjon, skriver Williams videre.

– Nødvendig for å kunne klare å møte eiers beslutning

Om Helmikstøls syn om at foreningens veivalg utgjør et samfunnsproblem, kommenterer Williams:

– Tidsskrift for Norsk psykologforening ble opprettet for å formidle fag og dette har vært et uttalt mål gjennom hele tidsskriftets historie siden 1973. Jeg vet ikke hvilket samfunnsproblem det utgjør at psykologer ønsker et tidsskrift med høy psykologfaglig standard.

– Jeg har ikke noen erfaringer som skulle tilsi at psykologer ikke ønsker kritisk blikk på seg selv. De endringene som nå iverksettes har som mål å styrke redaksjonen psykologfaglig. Vi har per i dag kun en psykologfaglig redaktør ansatt samtidig som ny formålsparagraf medfører krav til økning i publisering av vitenskapelige artikler. Vi er en liten redaksjon med begrensede ressurser og det er blitt nødvendig å foreta endringer for å kunne klare å møte eiers beslutning om hvilken utgivelse Psykologtidsskriftet skal være.

Om Helmikstøls syn på at medlemmene i foreningen ikke har fått være med i diskusjonen, skriver Williams:

– Ny formålsparagraf ble vedtatt etter grundige prosesser i Psykologforeningens valgte organer. Etterlysning etter høyere psykologfaglig standard og flere vitenskapelige artikler var den tilbakemeldingen [som] var gjennomgående både i leserundersøkelsen i 2017 og 2020.

Powered by Labrador CMS