Både fagpresseutgivere og -redaktører debatterte forholdet mellom eier og fagmediene under Fagpressedagen. F.v. Arne Jensen i Norsk Redaktørforening, Vigdis Mathisen i Finansforbundet, Eva Ler Nilsen i Fagbladet, Håvard Skjerstad Andersen i NJFF og Anne Hafstad i Sykepleien.
Foto: Mats With Greger
Advarte fagblader mot å bli «mini-VG»
Diskuterte organisasjoner som medieeiere.
– Det hender jeg skulle ønske jeg var redaktør selv, selvfølgelig. Men det er noen veldig få ganger, sa forbundsleder Vigdis Mathisen i Finansforbundet spøkefullt fra scenen.
Utgangspunktet for diskusjonen var hvorfor organisasjoner skal utgi uavhengige, redaktørstyrte medier, som kom opp som tema under dagens første debatt på Fagpressedagen 23. november.
En lang rekke fagpublikasjoner (også Journalisten) står i nettopp denne situasjonen: Eid av en organisasjon, men rigget for å fungere med uavhengig redaksjon, styrt etter Redaktørplakaten.
Advarte mot «mini-VG»
Fra utgiversiden var forbundsleder Mathisen i Finansforbundet som utgir Finansfokus, og markedssjef Håvard Skjerstad Andersen i NJFF som gir ut Jakt & Fiske på plass.
Begge steder har den uavhengige, redaksjonelle driften vært diskutert, men begge fagbladene er fremdeles redaktørstyrt i dag.
I 2019 var landsmøtet i Finansforbundet «veldig tydelig» på at de ønsket et uavhengig fagblad også videre, fortalte Mathisen.
– Da er det viktig at man er veldig oppmerksom på og har respekt for de ulike rollene. At jeg som utgiver aldri vil be redaktøren ha den eller den saken eller innfallsvinkelen, sa forbundslederen.
I samme åndedrett advarte hun fagbladene mot å bli tabloide «mini-VG»-utgivelser. Det er da det fort blir problemer, mente Mathisen.
Enklere å ha egen kanal
Fra den «andre» siden stilte Fagbladet-redaktør Eva Ler Nilsen, Sykepleien-redaktør Anne Hafstad og generalsekretær Arne Jensen i Norsk Redaktørforening.
Jensen forsøkte innledningsvis å skildre spørsmålet fra eier- og utgiversiden:
– De fleste utgiverne i fagpressen driver egentlig med helt andre ting. De er bransje-, medlems- eller interesseorganisasjoner med helt andre hovedgeskjefter enn journalistikk. Da er det mye enklere at fagpublikasjonen inngår som del av en større info- og kommunikasjonsstrategi, sa Jensen.
Det er ikke straffbart for forbundsledere å ønske seg publikasjoner som er kommunikasjonskanaler for ledelsen, påpekte Jensen.
– Men da har man ikke lenger uavhengig journalistikk.
Stolt som mini-VG
– Jeg hadde vært stolt hvis Sykepleien hadde vært et mini-VG eller mini-Aftenposten, og for eksempel dro inn gravepriser, sa Sykepleien-sjef Anne Hafstad.
Fagbladet-redaktør Eva Ler Nilsen understreket at hun ikke synes de uavhengige fagmediene skal ta legge seg på en linje der de tar hensyn til hvordan deres redaksjonelle innhold påvirker eierne.
– Jeg forstår at det er en vanskelig øvelse å gi slipp. Det krever at man aktivt slipper taket, men krever samtidig at vi er kritiske til vår egen utgiver. Det er kjempeviktig at det ikke bare er én stemme som høres, men at alle slipper til. Det skal vi sørge for, sa Nilsen.
Tror ikke leserne forstår skillet
Forbundsleder Mathisen tok opp at hun ikke var sikker på om leserne der ute alltid forstår forskjellen på informasjonsinnhold fra Finansforbundet, versus eksempelvis et kritisk innlegg publisert i Finansfokus.
Hun fikk støtte fra Andersen i NJFF:
– Vi møter hele tiden at en ytring, en kommentar eller kronikk, og særlig når det deles på nett, tas til inntekt for å være forbundets mening, selv om det kan være helt motsatt av det vi har landsmøtevedtak på å jobbe for, sa Andersen.
Han la til:
– Det de redaksjonelle mediene må bli flinkere på, er tydeligere skiller, særlig på det digitale, når det gjelder redaksjonelt innhold, meningsinnhold og det kommersielle.
En jobb de er i gang med i Sykepleien, ifølge redaktør Hafstad.
– Så kan man spørre seg om det bare er leserne, eller kanskje også riksmediene og aktørene ute i samfunnet som ikke helt forstår forskjellene. Det er en jobb å gjøre der også, sa Hafstad.
