I en periode som har vært preget av usikkerhet for redaksjonen i Tidsskrift for Norsk psykologforening, hedres de av Norsk tidsskriftforening.
Psykologtidsskriftet mottar i dag pris for Årets tidsskrift, og lovord fra juryen:
«I 2019 setter Tidsskrift for Norsk psykologforening standarden for norske fagtidsskrifter (...) Utgivelsene kjennetegnes av et redaksjonelt mot og vilje til å si noe viktig», skriver juryen blant annet i begrunnelsen.
Redaktøren gikk av
Det har vært noen turbulente måneder for tidsskriftet, som omtalt av Journalisten i flere artikler.
Før jul ble det kjent at tidsskriftets eiere i Norsk psykologforening vurderte å gjøre endringer i tidsskriftets «oppdragsinstruks» - formålsparagrafen.
Sjefredaktør Bjørnar Olsen valgte i januar å gå av som følge av signalene fra styret og prosessen som ble ført, der han mente tidsskriftet i liten grad ble invitert med på noen dialog.
– Godt å bli sett
Den avgåtte sjefredaktøren, som nå fungerer som fagredaktør i redaksjonen, sier at hederen blir satt stor pris på.
– Det er veldig godt å bli sett på det redaksjonelle prosjektet og innsatsen vi gjorde i løpet av fjoråret. Jeg liker godt ordlyden i juryens begrunnelse. Den understreker tydelig at også tidsskriftene må ta samfunnsmandatet i Redaktørplakaten på alvor, og bruke sine posisjoner og ressurser til å dekke viktige saker nasjonalt og lokalt, sier Olsen.
Tidsskriftet får prisen blant annet for dekningen av lokalvalgkampen høsten 2019, der de med reportasjer satte fokus på psykisk helse-tilbudet ute i kommunene.
– Det finnes ikke så mange andre med nettverk og redaksjonelle ressurser til å dekke vårt fagfelt grundig og ordentlig. Derfor føles det fint å bli sett for hvordan journalistikk kan brukes til å granske den faktiske tjenesteutformingen, på godt og vondt, i det ganske land, sier Olsen.
Også konstituert sjefredaktør Per Olav Solberg er glad for oppmerksomheten.
– Det er en veldig hyggelig overraskelse å få prisen. Det oppleves som en honnør til den kollektive innsatsen redaksjonen gjorde i 2019. Jeg synes også det er et fortjent og fint punktum for Bjørnar Olsens redaktørgjerning, etter det som var en uryddig prosess om formålsparagrafen i fjor høst, sier Solberg.
Videre strid
Ny formålsparagraf for tidsskriftet ble til slutt vedtatt sent i februar. Overfor Journalisten sa Solberg seg da fornøyd med ny paragraf, men reagerte samtidig sterkt på prosessen rundt to andre vedtak om tidsskriftet.
I det ene bestemte sentralstyret at foreningen skulle kunne bruke egne sider i tidsskriftet som informasjonskanal til medlemmer. Forslaget til vedtak innebar at disse sidene skulle holdes utenfor redaktørens ansvar: «Delt redaktøransvar» var betegnelsen som ble brukt.
Solberg fikk støtte i klare ordelag fra Arne Jensen, generalsekretær i Norsk Redaktørforening. En fryktelig dårlig idé, kalte han det:
– Å holde av noen sider i tidsskriftet som skal være utenfor redaktørens ansvar, vil være i strid med Redaktørplakaten, Vær varsom-plakaten og muligens også lovstridig.
Foreningens president, Håkon Skard, har senere beklaget at den konstituerte redaktøren ikke ble tilstrekkelig inkludert i prosessen.
Bråk i sentralstyret
Det er på det rene at forslaget og vedtaket om delt redaktøransvar har skapt splid også innad i psykologforeningens eget sentralstyre.
Aina Holmén, tidligere visepresident og fast sentralstyremedlem, nå 3. vara, skriver i et innlegg hos tidsskriftet i forrige uke at hun trekker seg fra sine tillitsverv i foreningen, samt som visepresidentkandidat.
«Både arbeidsprosesser og prinsipielle vedtak som er fattet av det nye styret er vanskelige å stå inne for. Jeg tenker spesielt på prosessen mot vedtaket om delt redaktøransvar i Tidsskriftet», skriver hun.
I et tilsvar fra sentralstyret til Holméns innlegg, også med henvisning til dekningen hos Journalisten, kommer det fram at ordlyden i det endelige vedtaket nå har blitt landet etter dialog med Fagpressen og redaktørforeningen.
Tanken om «delt redaktøransvar» er ute: De omdiskuterte sidene skal fortsatt være underlagt redaktørens ansvar.
– Jeg kan ikke si meg fornøyd med at vi kan måtte ta inn egne foreningssider, men tar til etterretning at de nå har fått til en ordlyd som er innenfor det akseptable. Det er ikke problematisk i seg selv, flere fagtidsskrifter gjør dette allerede, men jeg synes ikke det sender noe godt signal til omverdenen om vår uavhengighet. Jeg håper det blir så lite omfattende som mulig, sier konstituert redaktør Solberg.
Hyller valgkampdekning
I begrunnelsen for tildelingen av Årets tidsskrift-prisen viser juryen altså spesielt til hvordan tidsskriftet dekket kommunevalgkampen høsten 2019:
«Her blir journalistene sendt til sine hjemkommuner for å bore i et vepsebol av prioriteringer, kommunesammenslåinger og helsereformer som planlegges ovenfra. På eksemplarisk vis går fagtidsskriftet uredd inn i den pågående politiske debatten. Dette er årets tidsskrift», konkluderer juryen.
Juryens begrunnelse
I 2019 setter Tidsskrift for Norsk psykologforening standarden for norske fagtidsskrifter. Å være relevant utenfor egen profesjon er krevende nok, men også andre forhold imponerer juryen.
Utgivelsene kjennetegnes av et redaksjonelt mot og vilje til å si noe viktig. Vi begeistres av reportasjene fra den lokale valgkampen. Her blir journalistene sendt til sine hjemkommuner for å bore i et vepsebol av prioriteringer, kommunesammenslåinger og helsereformer som planlegges ovenfra.
På eksemplarisk vis går fagtidsskriftet uredd inn i den pågående politiske debatten. Dette er årets tidsskrift.
Dette er noen av sakene tidsskriftet produserte fra valgkampen:
Tidsskriftforeningen planla en festkveld rundt kåringen til uka, men generalsekretær Bente Riise opplyser at dette, som så mange andre arrangementer, er utsatt på grunn av koronavirus-situasjonen.
