Fagbladet har ny redaktørlov i ryggen

Redaktør Johnny Daugstad i Fagbladet kan bli en av de første som får direkte nytte av den nye loven om redaksjonell frihet i mediene.

Publisert Sist oppdatert

Johnny Daugstad og hans ansatte kjemper for å beholde Fagbladets redaksjonelle uavhengighet. Nå vil Daugstad i tillegg til Redaktørplakaten også ha et nytt lovverk i ryggen.

«Lov om redaksjonell fridom i media» ble enstemmig vedtatt av Odelstinget tirsdag denne uka. Nå gjenstår kun sandpåstrøing i Lagtinget og Kongen i statsråd. Loven vil sannsynligvis ha virkning fra 1. juli.

Tydeliggjøring

– Jeg er veldig glad for at loven kommer. Den tydeliggjør redaktøransvaret og den redaksjonelle friheten, sier Daugstad. Han ønsker ikke å gå inn i detaljene i striden mellom Fagbladet og eierne i LOs og Norges største fagorganisasjon.

Landsstyret i Fagforbundet skal i juni ta stilling til forslag om å samordne forbundets informasjonsavdeling og Fagbladet. Ledelsen ønsker å sikre seg kontroll over deler av innholdet i bladet og vil at informasjonssjefen skal kunne benytte bladets journalister til informasjons- og påvirkningsvirksomhet.

– Ufrihet

Advokatfullmektig Ina C. Lindahl i advokatfirmaet Hjort, som har bistått Den Norske Fagpresses Forening i høringsrunden om loven, advarer ledelsen i Fagforbundet.

«Forslagene tilfredsstiller ikke kravene til redaksjonell frihet, verken i Redaktørplakaten eller i den nye loven», skrev hun i et debattinnlegg i Dagbladet tirsdag.

Administrerende direktør i Fagpressen, Even Trygve Hansen, varslet før påske at Fagbladet risikerer å bli ekskludert fra foreningen, dersom forbundsledelsen står på sitt.

Garantister

På Fagpressens årsmøte mandag gjennomgikk Lindahl de fem paragrafene i den nye loven. Hun presiserte at den ikke innebærer en ren lovfesting av Redaktørplakaten.

– Den betyr en lovfesting av prinsippet om redaksjonell frihet, som er nedfelt i plakaten. Redaktørene skal være garantistene for at dette etterleves. Den nye loven er det beste verktøyet en redaktør kan ha i en konflikt med eierne, sa Lindahl.

Hun fastslo at det hadde lønt seg for Fagpressen å stå på kravene, ettersom fagblader ut fra definisjonen i paragraf 2 er omfattet av den nye loven. Det var ikke tilfelle da Kulturdepartementet sendte lovutkastet på høring for et drøyt år siden.

Minst to

– Men definisjonen av en periodisk publikasjon er fortsatt uavklart. Jeg synes minst to utgivelser i året, slik det står i den danske medieansvarsloven, ville være en grei løsning, framholdt Lindahl.

Rene reklamepublikasjoner og kundeblader omfattes ikke av «Lov om redaksjonell fridom i media». Loven vil derimot gjelde for medlemsblader, såframt de «har eit monadleg nedslagsfelt ut over medlemsmassen og ein ambisjon om å vere premissgjevar for og deltakar i samfunnsdebatten på sitt felt», som det heter i forarbeidene.

Ansvarslov

Medienes rettigheter og plikter avspeiles i dag i en rekke lover, blant dem straffeloven, rettspleielovene, åndsverkloven og offentlighetsloven. I høringsrunden understreket flere av presseorganisasjonene at de håper «Lov om redaksjonell fridom» er et skritt på veien mot en mer samlende medieansvarslov. En lov som blant annet bør ha som mål å «stadfeste et objektivt eneansvar for ansvarlige redaktører», som det het fra Norsk Redaktørforening.

Danmark har forankret medieetikken for alle medievirksomheter i en slik medieansvarslov. Det betyr at tv, radio og aviser samt øvrige medier har felles normer å forholde seg til.

Godt vern

– Den nye loven vil gi et godt vern for kritisk og uavhengig journalistikk, mens vi venter på en samlet medieansvarslov, oppsummerte Ina C. Lindahl.

I paragraf 3 slås det fast at medier som omfattes av loven skal ha en redaktør som bestemmer over det redaksjonelle innholdet. I paragraf 4 heter det at redaktøren skal lede og ta avgjørelser for den redaksjonelle virksomheten.

«Eigaren av medieføretaket eller den som på eigaren sine vegner leier føretaket kan ikkje instruere eller overprøve redaktøren i redaksjonelle spørsmål», heter det.

– Loven vil være et viktig signal til nye medieeiere i inn- og utland om hvilke forventninger man har til dem i norsk medielovgivning. Den representerer en styrking av redaktørenes arbeidsrettslige vern, sa redaktørforeningens Arne Jensen på fagpresseårsmøtet.

Powered by Labrador CMS