Kyrre Lien får ofte en «fuck it-holdning» hvis noen gir ham avslag: – Gjør meg enda mer gira

I spalten Morgenrutinen stiller Journalisten de samme spørsmålene til en rekke personer som er tett på mediebransjen.

Kyrre Lien er fotograf og frilansjournalist i Visual Curry.

Her kan du lese flere Morgenrutinen.

– Kaffe eller te?

– Kaffe.

– Hva har du på nattbordet?

– Originalt nok har jeg noen bøker jeg jobber meg gjennom. Men har nettopp startet på En helvetes jobb av Ole Øyvind Sand Holth, og enn så lenge virker den veldig god.

– Når om morgenen starter hodet å tenke jobb, og hvilke medier må du innom?

Stort sett står jeg opp i 06-draget, men kroppen bruker i blant litt tid på å bli enig med det regimet. Da sjekker jeg kjapt innom Al Jazeera, Twitter, Aftenposten, Facebook og VG, eller hører på BBC eller gårsdagens Dagsnytt atten.

– Hvilken overskrift skulle du ønske du så på trykk i dag?

– «Alle verdens land enige om å nå 1,5-gradersmålet.» Og i vår andedam: «Medie-Norge samlet i historisk vedtak. - Nå skal alle midlertidige og frilansere få anstendige arbeidsforhold.»

– Hvor leter du etter gode saker?

– Jeg henter mye inspirasjon og ideer ute i møte med mennesker, eller i ulike fora på internett. Ofte kommer jeg over saker som er uforløste, eller som det er brukt for lite tid på. Da kan jeg tenke at dette kan jeg gjøre bedre bare jeg bruker skikkelig tid på det, eller finner en konseptuell løsning på det. Jeg prøver også ofte å lage journalistikk på store hendelser i utlandet, like etter medietrykket har gitt seg. Da opplever jeg at det er lettere å få gjennom featurereportasjer hos reportasjelederne.

– Om du kunne velge hvem som helst, hvem har du mest lyst til å intervjue ansikt til ansikt og hvorfor?

– Et åpent intervju med Bashar al-Assad hadde vært veldig interessant. Hvordan han, sammen med sine allierte, har klart å komme seg gjennom krigen i Syria og samtidig beholde makten. Det er ganske utrolig. Og om hvilke valg han har tatt på veien, konsekvensene av dem og de enorme sivile lidelsene han har vært med på å skape.

– Hva er din viktigste egenskap som journalist, og hvordan bruker du den?

– Seighet, er en egenskap som jeg opplever som viktig. Jeg jobber mye med lange prosjekter, som kan ta lang tid med både tilgang, få finansiering og å få det ut til publikum. Når jeg opplever hindringer på veien, avslag fra støtteordninger eller reportasjeledere, får jeg ofte en «fuck it»-holdning, som gjør meg enda mer gira på å få til prosjektet slik jeg ønsker det.

– Hva er det gøyeste eller rareste du har opplevd i jobben?

– En av de mest surrealistiske dagene på jobb var i landsbyen Grabovo i Øst-Ukraina, der det fullstappa passasjerflyet MH17 ble skutt ned av russiske opprørere. Jeg og kollega Per Christian Selmer-Anderssen var der et halvt år etter på jakt etter en god historie. Vraket lå der fremdeles, og ble passet på av lokale gruvearbeidere. Vi tilbragte en sen kveld med dem rundt et bål, omgitt av flyvraket. De serverte vodka, stekte egg og bacon og fikk tiden til å gå mens de så på en tv-serie - mens de satt i flysetene fra flyet.

– Hvilket journalistisk arbeid inspirerte deg sist, og hvorfor?

– Jeg har vært dypt imponert over journalist Amund Bakke Foss sin tilstedeværelse, både i tekst og bilder, fra demonstrasjonene og uroen som har preget Libanon de siste månedene. Det viser nok en gang hvor viktig det er for journalister å komme seg ut, bruke tid, observere og treffe mennesker.

– Hva irriterer deg aller mest med norske medier?

– Jeg syns journalistikken, og hvilke saker som lages, er blitt så like. Persondrevne skjebnesaker, som er lette å fronte på nett, har det gått inflasjon i. Jeg skulle gjerne sett flere gode reportasjer hvor det er brukt tid både på tekst og bilder, og hvor man har kommet seg ut og truffet vanlige folk.

– Hva er den største utfordringen akkurat nå, for mediebransjen generelt og der du jobber?

– Økonomien i mediebransjen er jo egentlig veldig bra, selv om medietoppene ofte sier det motsatte. Jeg syns fremdeles vi opplever et klasseskille hvor det er veldig krevende å få skikkelig betalt for dybdejournalistikk som er gjort som frilanser, og det er altfor stor grad av lufting i redaksjonene. Så syns jeg det er prisverdig at NRK har giret opp sin satsning på stillsfoto og digital historiefortelling. Jeg skulle ønske andre redaksjoner også så hvilket enormt potensial de mange unge og dyktige frilansfotografene kunne hatt i redaksjonene hvis de hadde fått fast jobb.

– Hvilket bilde eller video fikk deg sist til å stoppe opp?

– Mona Chalabi visualiserer data på en helt fantastisk måte, og klarer å fortelle noe nytt om samfunnet vårt. Sjelden har tall, grafer og statistikk sett så sexy ut. Jeg rett og slett digger når folk klarer å tenke nytt rundt presentasjon.

– Hva er det lengste du har klart å være uten mobilen?

– Ifølge meg selv: mange timer. Ifølge min samboer: minutter.

– Når logger du av for kvelden?

– Som den gamle gubben jeg er, i tidraget.