Klima- og økonomijournalist Hallvard Norum debriefer klimadebatten om norsk oljeutvinning.
Klima- og økonomijournalist Hallvard Norum debriefer klimadebatten om norsk oljeutvinning.

Klimajournalist frustrert over «dommedagsporno» i mediene: – Får det til å se ut som verden går under

– Vi skal ikke underdrive risiko, men bør heller ikke overdrive, sier Hallvard Norum.

Publisert Sist oppdatert

– Fremtiden til Norge som olje- og gassnasjon er et åpenbart stridstema. Det handler om hvor raskt vi skal slutte med noe av det mest lønnsomme vi driver med i næringslivet, og hva som er den beste løsningen for å nå klimamålene, sier klimajournalist Hallvard Norum i NRK.

Som journalistene i klimaredaksjonen uttalte da Journalisten var innom kontoret deres på Marienlyst, har klimaproblematikken aldri vært så sentral på den norske politiske agendaen som under årets valgkamp.

– Folk er blitt mer opptatt av klimaløsninger, og da velger politikere å ta det mer på alvor også. Slik skal et demokrati være, sier Norum.

Omstridt tema

I anledning valgkampen skrev Norum en omfattende sak om det som sannsynligvis ble det mest debatterte dilemmaet i Norges fremtidige klimapolitikk, nemlig hvor effektivt kutt i norsk oljeproduksjon er som klimatiltak.

– På den ene siden ser vi, og mange andre land, at vi bør slutte å investere i olje på grunn av bivirkningene det skaper. Samtidig kan vi skape mer skade enn nytte dersom vi tar bort produksjonen uten å ha andre alternativer klare, sier Norum.

Norum ønsker ikke svare på om han synes norske politikere tar krisen nok på alvor, likevel anerkjenner han dilemmaet politikerne står i når de skal bestemme fremtiden til Norge som olje- og gassnasjon.

– Det blir i stor grad et spørsmål om hvordan vi best skal bygge om norsk økonomi fremover, sier han.

– Et ullent farvann

Norum har en mastergrad i samfunnsøkonomi og har tidligere jobbet i NRKs økonomi- og politiske avdeling.

Grunnen til at han søkte seg til klimaredaksjonen var at han følte at han kunne bidra med sin nysgjerrighet for faget og kompetanse innen teknologi, naturvitenskap, energisystemer, tall og grafer.

– Klimaspørsmålet har så mange interessante dimensjoner i ulike fagfelt. Ikke minst har det en stor økonomisk dimensjon og påvirkning på næringslivet.

Norum ser ikke på seg selv som klimaaktivtist, selv om han og kollegaene i klimaredaksjon ofte blir beskyldt for å være nettopp det av skeptiske lesere og i kommentarfeltene på sosiale medier.

– Det er fullt mulig å være brennende engasjert i klimaproblematikken uten å være aktivist, sier han.

– Ullent farvann

Han sier redaksjonen ikke bruker tid på saker om hvorvidt klimaendringene er menneskeskapte eller skjer, men legger forskningen til grunn og heller fokuserer på hvordan Norge og verden skal møte utfordringene.

– Den debatten har vi lagt død. Vi forholder oss til hva ekspertisen og FNs klimapanel sier. Men det er nok av spennende spørsmål og usikkerhet igjen, sier han.

Klimatiltak og -løsninger har sjelden to streker under svaret, men gjerne flere sider, mener Norum og peker tilbake til oljedebatten.

– Som klimajournalist må du prøve å navigere gjennom et ullent farvann med mange ulike interesser. Men det er absolutt mulig å være interessert i problemstillingen uten å måtte gå i tog eller være på den ene eller andre siden av den politiske sfæren, sier han.

Ingen dommedag

Klimaredaksjonen har som ambisjon å forholde seg til forskningen. Selv om Norum ikke stiller spørsmål rundt klimaendringenes eksistens, er han skeptisk til de mest apokalyptiske fremstillingene som kommer ut i mediene.

– Jeg kan la meg frustrere over tendenser til dommedagsporno. Både norske og utenlandske medier har noen ganger gjengitt enkeltstående forskningsrapporter som ser på såkalte «worst case senario» som ikke er spesielt sannsynlige. Så får de det til å se ut som at verden går under, og barna blir selvfølgelig redde, sier han.

Norum mener klimajournalister bør være tydelige når det gjelder forutsetninger og usikkerhet, og ikke skrive saker kun for å få mest mulig klikk og oppmerksomhet med tabloide overskrifter.

– Det vil ikke tjene klimajournalistikken på langt sikt. Vi må etter beste evne skrive om hva som mest sannsynlig kommer til å skje, og om det vi er redde kan skje, men er mindre sannsynlig at skjer.

– Vi skal ikke underdrive risiko, men vi bør heller ikke overdrive. Vi må være ærlig begge veiene, sier han.

Powered by Labrador CMS