Gullklokkas siste maktbastion
Selve symbolet på lang og tro tjeneste, gullklokka, er snart ikke å finne i det private næringsliv lenger. Bortsett fra ett sted. Gullklokka holder nemlig til der makten er konsentrert og gubbefisert, og innflytelsen over norsk politikk og samfunnsliv er størst.
I de siste ukene har NA24.no hatt en serie kritiske reportasjer om den bruk og kast mentaliteten norske mediebedrifter har til ung arbeidskraft. TV 2, NRK og Aftenposten har alle fått merke hvordan medias kritisk granskende blikk har kastet et ubehagelig lys over egen virksomhet. Ironien i det hele er at media, samfunnets vaktbikkje, den fjerde statsmakt, ikke har feid godt nok for egen dør.
I Aftenposten har vikarer jobbet opp til åtte år i ulike redaksjoner, kun avbrutt av korte «lufteperioder», uten å få tilbud om fast jobb. I Barne- og ungdomsavdelingen i NRK er hele 80 av de 180 menneskene i avdelingen tilknyttet rikskringkastingen på midlertidig basis. Det er ikke noen hemmelighet. Norsk media driver rovdrift på unge arbeidstakere, som praktisk talt står i kø for en fast stilling i en av de store redaksjonene.
Ironien i det hele er slående når det er media, med tunge aktører som Aftenposten og NRK i spissen, som til daglig setter kritisk søkelys på skjev maktutøvelse i samfunnet. Ordbruken er ikke mild når media avdekker dårlige arbeidsforhold, sleipe kontrakter og misbruk av ung arbeidskraft. Men det norsk media ganske beleilig glemmer i sin vaktbikkjerus, er at de er en arbeidsgiver selv.
Jeg er den første til å verdsette den muligheten unge journalister får til å prøve seg i norsk media på midlertidige kontrakter og sommervikariater, etter å ha gjestet både Aftenposten, Dagsavisen, Nationen og Østlandets Blad. Problemet er bare at det finner sted et systematisk misbruk av unge arbeidstakere til fordel for de gamle og verneverdige maktutøverne på toppen av mediematkjeden.
Problemet med gullklokkas sterke posisjon i norsk media, er ikke først og fremst de erfarne seniorene som kan vise vei i vellinga. Problemet med den sementen norsk media stamper i, er at de unge journalistene som er uvurderlige for å skape dynamikk og nyskapning i norske avis-, tv- og radiohus – lever et liv på nåde. Og det er ikke akkurat når du står bakover i bru etter å ha bevist gang på gang at du er verdig en plass blant de utvalgte få, du bedriver den mest kritiske og nyskapende journalistikken.
Norske mediehus driver en systematisk rovdrift på unge arbeidstakere – og det gjør selve journalistikken dårligere, og vaktbikkjefunksjonen pinlig. Norske mediehus har en kraftig oppryddingsjobb i egen bakgård, før de igjen kan flashe gullklokkene med stolthet. Dessuten er gullklokker harry. Jeg sier kast de på bålet – gullkokkene altså – og få til den revitalisering og nyvinning som norsk media så desperat har behov for.
