Sanner mener politiet bør vurdere om Resett-kommentarer er straffbare

Kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner reagerer svært sterkt på kommentarer som har sluppet gjennom i Resetts forhåndsmodererte kommentarfelt etter terrorangrepet på New Zealand fredag, der 50 mennesker ble drept.

Det er Dagbladet som har sendt Sanner Filter Nyheters artikkel om kommentarene, som viser at flere Resett-lesere mener terroren var resultat av en liberal innvandringspolitikk:

«Disse folkene er ikke ekstremister, men motstandsfolk», er en av kommentarene om den høyreekstreme terroristen bak angrepet.

– Blir fysisk dårlig

Til Dagbladet sier Sanner at han måtte ta pauser i kommentarlesingen. Høyre-nestlederen opplever innholdet som kvalmende.

– Jeg er vel kjent med at det spres mye hat på nett og kommentarfelt. Det opptar meg og bekymrer meg. Men det Resett slipper gjennom, det er skremmende. Det er farlig. Jeg blir fysisk dårlig av å lese det. Resett-redaktøren bærer et tungt ansvar når han slipper gjennom den type kommentarer, sier Sanner til avisa.

Sanner sier at han blir mest bekymret for den frykten som kommentarene kan bidra til å spre hos muslimer og andre. Han presiserer at han ikke vil ta til orde for å «forby holdninger og utsagn vi ikke liker».

– Men det er også noen grenser i straffeloven. Det er ikke min oppgave å vurdere hva som er over den grensen. Men jeg mener absolutt at politiet bør se på dette kommentarfeltet, sier Sanner til Dagbladet.

Lurås: Vurderer opp mot ytringsfriheten

Resett-redaktør Helge Lurås svarer avisa at Jan Tore Sanner bør anmelde Resett-kommentarer han mener faller utenfor ytringsfriheten.

– Vår vurdering går grunnleggende på om de faller innenfor ytringsfriheten. I tillegg sletter vi grov sjikane mot enkeltpersoner. Et viktig prinsipp i ytringsfriheten er nettopp å tillate de ytringene man selv tar avstand fra, skriver Lurås til Dagbladet.

I fjor høst avslo et enstemmig styre i Norsk Redaktørforening å gi medlemskap til Lurås.

Da var tilstanden i kommentarfeltet en del av begrunnelsen:

– Redaktørforeningens styre er ingen presseetisk domstol, men når et av vilkårene for medlemskap er at man er forpliktet på Vær varsom-plakaten, er det naturlig å se på en søkers praksis med tanke på denne etikkplakatens intensjoner. Spesielt når vi får en søknad fra en fersk redaktør uten journalistisk eller redaktørfaglig bakgrunn i et relativt nyetablert medium. Det har vi gjort når det gjelder Resett, og vi ser at både når det gjelder kommentarfeltene og i omtalen av dagsaktuelle hendelser, er det gjentatte klare brudd på den saklighet som Vær varsom-plakaten forplikter oss til, sa daværende styreleder Harald Stanghelle i en pressemelding.