Resett-redaktør Helge Lurås varsler pressestøttesøknad. Her fra innspillsmøte mellom mediebransjen og Ytringsfrihetskommisjonen.
Foto: Marte Vike Arnesen
Resett søker pressestøtte: Ber lesere bli abonnenter for å «flytte» skattepenger fra venstrepressen
Men er egentlig imot hele ordningen.
Nettavisen Resett kommer til å søke produksjonstilskudd, såkalt pressestøtte, når neste års søknadsrunde åpnes.
Det bekrefter redaktør Helge Lurås overfor Journalisten.
– Vi har ikke søkt ennå, men kun varslet det til egne lesere, skriver Lurås i en e-post.
Tror på 4,5 millioner
Resett-redaktøren har selv skrevet utførlig om refleksjonene som ligger bak beslutningen i egen avis.
Der skriver han også at «vi er imot hele ordningen», men at «Resett, våre lesere og det vi står for vil stå igjen tapende om vi inntar en prinsipiell posisjon og nekter å motta flere millioner kroner hvert år.»
Lurås mener den ofte kontroversielle nettavisa er kvalifisert til å motta støtte, blant annet fordi mer enn halvparten av inntektene nå kommer fra abonnement, og at innvilget støtte vil kunne bli rundt 4,5 millioner kroner.
Lurås har tidligere søkt medlemskap i Norsk Redaktørforening, uten å få det, og Resett har heller ikke fått være medlem av Mediebedriftenes Landsforbund.
Dette er ikke til hinder for å motta produksjonstilskudd, har Medietilsynets direktør Mari Velsand tidligere uttalt til nettopp Resett.
Ber om betalende lesere
Lurås oppfordrer Resett-lesere til å tegne seg som abonnenter innen året er omme, siden et eventuelt innvilget tilskudd vil øke i takt med antall abonnenter.
Ifølge redaktøren har Resett for øyeblikket 2700 betalende abonnenter.
Og hvis Resett får mer av potten, får noen andre mindre, påpeker Lurås:
«Et betalt abonnement på Resett betyr at dere 'flytter' skattepenger fra venstrepressen til oss [...] Og husk at jo flere abonnenter vi får, desto større del av den norske pressestøtten går til Resett snarere enn til de etablerte mediene. Muligens vil pressestøtten til Resett gjøre at det politiske miljøet (endelig) velger å skrote hele ordningen, eller i det minste diskutere den seriøst. Det vil ikke være oss imot. Da vil alle konkurrere på frie, markedsmessige vilkår uten hjelp fra staten», skriver redaktøren.
