HM-ansatte kurses for 11 millioner

– Vi har allerede hatt kursing i ny programvare og ny arbeidsflyt. Det som er morsomt med dette kurset, er at det gir en grunnleggende layoutforståelse som man egentlig kunne ha trengt mye tidligere, sier redigerer Katrine Strøm i Foreldre, ett av de 40 bladene Hjemmet Mortensen (HM) gir ut i Norge.

Strøm og fire kolleger er i gang med den første av seks dagers opplæring i visuell design. De har bakgrunn fra tekstredigering, men har nå fått i oppgave å lage en bildekomposisjon som kan være like egnet i en klubbavis som i Vi Menn. Redaksjonell rådgiver Vilhelm Thilesen fra Millimeterpress er hentet inn som ekstern instruktør og forklarer grunnprinsippene i layout og presentasjon.

– Dette er et spennende og nyttig tilbud. Men det er samtidig en spesiell situasjon, i et mediehus som gjennomgår en så slitsom og brutal nedbemanningsprosess, mener Strøm.

69 redaksjonelle årsverk borte

Designkurset er ett av mange innslag i et større internt kompetanseløft, som igjen er et ledd i omorganiseringen HM startet i fjor høst. I februar vedtok HM en innsparingspakke på rundt 165 millioner kroner. 102 av 527 årsverk ble kuttet, derav 69 redaksjonelle. Alle som nå forlater HM har tatt sluttpakke, ingen er sparket.

Hvordan skal den redaksjonelle hverdagen organiseres i et mediekonsern som gjennomfører en så omfattende nedbemanning? Svaret de har kommet fram til i HM kalles Ny arbeidsflyt, med tilhørende kompetanseheving for de ansatte som er igjen. HM satte av 11 millioner kroner til formålet i år. Det aller meste brukes på redaksjonelle medarbeidere. I et normalår bruker HM fem-seks millioner kroner til kompetansetiltak og kurs.

Fokus på flyt

230 ansatte skal drilles i sine nye roller i arbeidshverdagen. Reporterne skal i større grad enn før både skrive, ta stillbilder og levende bilder, mens redigererne skal takle både tekstredigering, finjustering av layout, korrekturlesning og repro.

Savnet av kollegaene vil nok være der, men nå er det fullt fokus på den nye arbeidsflyten.

– I en tid da mange mediebedrifter kutter budsjettene for kurs og kompetanse, satser vi på medarbeidernes kunnskaper og faglige utvikling. Vi krever en god del av de ansatte, og jeg er imponert over iveren deres etter å lære nye ting. Vi har en frammøteprosent på 93 på kursene, forteller Trude Susegg, som er prosjektansvarlig for kompetanseheving i HM.

Ifølge hovedtillitsvalgt Harald Grevskott, til daglig reporter i Vi Menn, har ikke Fellesklubben oppfattet det som kontroversielt at ledelsen bruker 11 millioner på kompetansetiltak, samtidig som et stort antall ansatte må gå.

– Vi har innført helt ny arbeidsflyt, og alle må gjøre nye oppgaver. Derfor er det nødvendig med en omfattende kurs- og omskoleringsprosess, for at vi som er igjen etter omorganiseringen skal kunne gjøre jobben vår, sier Grevskott.

Fair prosess

Heller ikke Susegg har registrert negative reaksjoner på at HM bruker så mye penger på kursing parallelt med nedbemanningen.

– De som slutter skal oppleve at det har vært en fair prosess. En del av dem benytter seg for øvrig av kursene, for å få med seg ny kompetanse når de forlater oss, sier hun.

De mange redaksjonene kurses i tur og orden, i HMs egne lokaler i Nydalen i Oslo. De første begynte da Ny arbeidsflyt ble startet i april, mens siste etappe er i august. De ansatte følger et løp som omfatter innføring i nye arbeidsverktøy som InDesign og InCopy, workshops, basiskurs i nye arbeidsområder og individuell videreopplæring og påfyll.

Tekstredigerere, utgavesjefer og redaksjonssjefer settes inn i nye oppgaver innen visuell design, layout, form og komposisjon. Redigerere med grafisk bakgrunn blir tilført basiskompetanse i journalistikk, i et samarbeid med Institutt for Journalistikk. Den nye, felles yrkestittelen på desk er redigerer.

– Redigererrollen er den største endringen i det vi kaller Ny arbeidsflyt, forklarer Gunnar Bleness, ansvarlig redaktør og direktør for de redaksjonelle områdene Ung kvinne og Aktualitet i HM.

Kreativitet

De skrivende journalistene må på sin side lære seg å skrive sakene sine rett inn i ferdige layoutmaler, utformet av AD-ere.

– Et tettere forhold mellom tekst og presentasjon utløser en visuell kreativitet i produksjonsleddene, poengterer Bleness.

Han understreker at journalistene ikke bare skal være opptatt av sin egen tekst, men i større grad av det visuelle.

– Men vil ikke en nedbemanning på 20 prosent uvilkårlig gå ut over kvaliteten på bladene?

– Nei. Vi skal ikke bare kutte, men også sikre kvaliteten og ivareta medarbeiderne våre. Vi hever kvaliteten, både innholdsmessig og visuelt, ved å få en bedre arbeidsflyt og nye verktøy. Eksempelvis får hvert blad et omfattende malbibliotek, men malene låses ikke helt fast. Det blir ikke slutt på den journalistiske kreativiteten, sier Bleness.

Skeptisk

Fellesklubben har uttrykt sterk skepsis mot at alle nå skal gjøre flere oppgaver.

– Budskapet er at flest mulig skal kunne gjøre mest mulig. Vi skal i prinsippet bare ha to yrkestitler, reporter og redigerer. For at dette

ikke skal gå for sterkt ut over kvaliteten, har Fellesklubben argumentert for at redaksjonene må få beholde noen medarbeidere med spesialkompetanse og ekspertise, framholder Grevskott.

Han understreker at det ikke vil bli snakk om å tvinge reportere til å ta bilder hvis de ikke ønsker det selv. HM Foto har fortsatt tre rene fotografårsverk, og i tillegg har enkelte redaksjoner fotografer som også er skrivende.