Denne artikkelen er over to år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.
Annonse
Dette er et debattinnlegg. Innlegget uttrykker skribentenes egne synspunkter.
Lenge hadde Hongkong en levende presse der et bredt spekter av syn på samfunnet kunne formidles, slik som i Norge. Da Beijing overtok ansvaret for byen ble pressefriheten garantert videreført minst til 2047. Men Beijing løper nå fra sine løfter i et høyt tempo, og pressefriheten er under omfattende angrep.
1997: Beijings løfte til Hongkong
Da Hongkong kom over på fastlands-Kinas hender i 1997, ble byen lovet 50 år med autonomi. Pressefrihet ble garantert i Artikkel 27 i Basic Law, byens minigrunnlov. På den første utgaven av pressefrihetsindeksen fra Reportere uten grenser (RSF-indeksen) fra 2002, var Hongkong rangert som nummer 18.
Annonse
2015: Preludium i Thailand
Gui Minhai, forfatter og forlegger, ble bortført av kinesiske agenter da han var på ferie i Thailand i oktober 2015. Fra sin base i Hongkong hadde Gui vært en markant kritiker av makteliten i Beijing. Med fabrikkerte anklager ble han senere dømt til ti års fengsel i Kina.
Hongkong falt raskt på RSF-indeksen fra 18. plassen i 2002, og i 2016 var posisjonen nummer 69.
2019: Journalister blir målskiver for Hongkong-politiet
The Committee to Protect Journalists (CPJ) har gjennom flere år vært bekymret for journalisters arbeidsforhold i Hongkong. Da protestene mot utleveringsloven startet i juni 2019 ble journalister angrepet av Hongkong-politiet. Dette utløste en protestmarsj av journalister i juli, med krav om at myndighetene måtte beskytte den frie pressen i Hongkong.
Utviklingen gikk i stedet i feil retning. Politiets overgrep mot pressefolk tiltok. Hongkongs journalistlag har levert klager på politiets oppførsel ved 27 episoder, de fleste begrunnet med bruk av fysisk vold mot foreningens medlemmer. Med ett unntak ble klagene avvist av den interne politigranskingsenheten.
I oktober 2019 skrev CPJ et brev til Hongkong-myndighetene der de krevde at det ble opprettet en egen gruppe som skulle etterforske de mange voldsepisodene. Til ingen nytte.
Annonse
Diktaturets hatobjekt
Myndighetene i Beijing har en egen forkjærlighet for bruk av symbolske begreper for å tilsløre sin frihetsforaktende politikk. Et slikt begrep er «firerbanden», og ved to anledninger har Hongkong-kvartetter blitt hengt ut. Begge ganger har Jimmy Lai, som eide medieorganisasjonen Next Digital, vært med.
I etterkant av Hongkong-protestene i 2019 har Lai blitt diktaturets skyteskive. I teatralske rettshøringer blir Lai vist fram for offentligheten nærmest som en terrorist. Han er allerede dømt for deltakelse i tre fullstendig fredelige protester, i den største deltok mer enn en million hongkongere. Med disse dommene må Lai sone nesten to år i fengsel.
Det er senere blitt reist flere nye tiltaler mot ham, blant annet på bakgrunn av sikkerhetsloven. Det er dessverre svært tvilsomt om Lai (74) noen gang igjen vil bli en fri mann.
2020: Apple Daily blir et av sikkerhetslovens første ofre
Den viktigste publikasjonen til Next Digital var opposisjonsavisen Apple Daily. Da myndighetene promulgerte Beijings sikkerhetslov i Hongkong ved månedsskiftet juni-juli 2020 var det åpenbart at den nye loven hadde til hensikt å kriminalisere regimekritisk ytring.
10. august ble avislokalene til Apple Daily raidet, og flere i avisens ledelse ble arrestert. Overgrepet mot pressefriheten ble fordømt internasjonalt, blant annet av Reporters Without Borders.
Trakasseringen av Apple Daily og avisens ansatte ble trappet ytterligere opp i 2021. Etter å ha frosset avisens bankkonti gjennomførte politiet en ny razzia 17. juni. Flere av avisens redaktører ble arrestert samme dag. Slik ble Apple Daily tvunget til å legge ned driften, men ikke før en sisteutgave ble trykket i en million eksemplarer (normalopplaget var 70-80.000). Avisen ble revet bort fra utsalg i de tidlige morgentimene 24. juni. Hele rekordopplaget ble solgt.
2021: Pressefrihet knuses med påtalemaktens juridiske lapskaus
Etter at Apple Daily ble tvunget i kne har angrepene mot Hongkongs trykke- og pressefrihet fortsatt. I slutten av juli 2021 ble fem logopeder arrestert etter at de hadde gitt ut barnebøker der sauer beskyttet sin landsby mot ulver. Da de ble siktet, børstet myndighetene støv av lovgivning fra kolonitiden, og anklaget barnebokforfatterne for sammensvergelse ved samfunnsundergravende publisering. Siste gang loven ble brukt av britene var om lag 20 år før Hongkong ble tilbakeført til Kina i 1997.
Kolonitidens sammensvergelseslov har blitt myndighetenes nye redskap mot ytringsfrihet. I desember fikk Jimmy Lai og seks eks-Apple Daily-medarbeidere utvidet siktelsene mot seg med nye anklager etter denne loven.
Med sikkerhetsloven ble det innført et parallelt retts- og politivesen i Hongkong i 2020. Dette systemet har utvannet rettighetene, blant annet ved at det ikke stilles krav om rettsordre i forbindelse med ransaking. I den foreløpig siste utvidelsen av angrepene mot pressens frihet sauses nå sikkerhetsloven sammen med koloniloven om undergravende publisering.
30. desember ble den demokratisympatiserende nettavisen Stand News raidet av sikkerhetslovens politigren, med denne lovens utvidete ransakingsordre. Grunnleggere og redaktører ble arrestert, ikke anklaget for brudd mot sikkerhetsloven, men koloniloven. Det åpenbare frontalangrepet mot pressefriheten førte til at to pro-demokratiske nyhetstjenester, Citizen News og Mad Dog Daily, besluttet å legge ned driften.
I den seneste RSF-indeksen fra 2021 har Hongkong falt til 80. plass. I omtalen viser RSF til at det fortsatt finnes publikasjoner som motstår angrepet på pressefriheten. To av dem som nevnes eksplisitt, er Stand News og Citizen News. I og med at disse nå er blitt tvunget til å gi opp driften, er det nesten sikkert at Hongkong vil falle videre når den neste utgaven av indeksen offentliggjøres.
Journalister på plass utenfor kontoret til Stand News 29. desember i fjor.Foto: Vincent Yu / AP / NTB
Hongkongs ulvekrigere
Myndighetene i Hongkong forstår at byens rykte er i stor fare. De protesterer nå jevnlig mot artikler i vestlig presse der byens dystre utvikling beskrives.
Etter razziaen mot Stand News og de påfølgende arrestasjonene skrev redaktørene i Wall Street Journal (WSJ) en artikkel der de høyst betimelig tok avstand fra det nye angrepet på pressefrihet. Dette utløste en fordømmelse fra Hongkong-myndighetene, som i brevs form skrev at artikkelen er «a grossly biased misrepresentation of facts [...with…] baseless allegations against Hong Kong».
Hongkong-myndighetenes angrep på omtale i vestlig presse minner mer og mer om de siste års kinesiske ulvediplomati. Det er ikke bare WSJ som har fått gjennomgå, men også blant annet The Economist og El Pais.
Dette er en fortsettelse av tidligere års trakassering av internasjonale presserelasjoner. I 2018 fikk Victor Mallet (Financial Times) sitt visum refusert, og ble tvunget til å forlate Hongkong. I juli 2020 fikk New York Times-korrespondenten Chris Buckleyavslag da han søkte om fornyelse av sin arbeidstillatelse Hongkong. I august 2020 ble den Hongkong-baserte irske journalisten Aaron Mc Nicholas tilbudt redaktørstilling i nettavisen Hong Kong Free Press. Men hans søknad om fornyelse av visum ble avslått seks måneder senere. I november 2021 måtte The Economist-korrespondenten Sue-Lin Wong forlate byen da hennes visum ikke ble fornyet.
Da klubben til utenrikskorrepondenter i Hongkong sist høst undersøkte medlemmenes erfaring med endringer i arbeidsvilkårene i byen, svarte 83 av 99 journalister at situasjonen er forverret etter innføringen av sikkerhetsloven. Halvparten vurderer å forlate Hongkong. Reaksjonen fra Beijing: å lodde stemningen blant klubbens medlemmer vitner om manglende yrkesetikk.
Pressens framtid i Hongkong
Forfølgelsen av fri journalistikk har fått store personlige konsekvenser for mange journalister. Mer enn 1000 av dem har mistet jobben, og mange sliter med å finne relevant arbeid. Tolv personer med tilknytning til Hongkong-media sitter nå i fengsel.
De fleste sitter i varetekt, alle må forvente dommer på flere år for sin yrkesutøvelse (minimumsstraffen for brudd mot sikkerhetsloven er tre år). Den stadig forverrede situasjonen har også påvirket de unges utdanningsvalg i Hongkong. I fjor ble antallet søknader til journalistutdanning ved University of Hong Kong halvert.
Det finnes fremdeles presse i Hongkong som har en (ekte) nøytral profil, og dermed kan uttrykke sterk kritikk av myndighetene. Det viktigste gjenværende uavhengige engelskspråklige presseorganet er nettavisen Hong Kong Free Press. Singapore-baserte Initium er et eksempel på en uavhengig kinesisk-språklig publikasjon med mye stoff om Hongkong.
Det kan se ut som at myndighetene mener at selv den frihetsfortrengende sikkerhetsloven ikke er tilstrekkelig for å kvele kritikk. Nå er såkalt «fake news»-lovgivning under oppseiling. Hensikten vil være å kriminalisere publisering av nyheter som myndighetene karakteriserer som løgner.
Dette er slik Beijing håndterer kritikk, også hos oss: Da Tibet-aktivisten Dhondup Wangchen for kort tid siden besøkte Norge, ble han intervjuet av norske journalister. Reaksjonen fra Kinas ambassadør til Norge kom på bestilling: tibetaneren fortalte «åpenbare løgner».
Hongkong-myndighetene har allerede innført sensur på internett, men ikke i stor skala. Det er usikkert hvor omfattende «fake news»-lovgivningen vil bli. I verste fall vil den bli benyttet til å stenge tilgangen til nettsteder som kritiserer myndighetene i Kina. Da vil internasjonal presse bli et tidlig offer.
Hva kan gjøres utenfor Hongkong?
Heldigvis får Hongkong-pressen og dens stadig forverrede vilkår mye oppmerksomhet i utlandet. Med et overveldende flertall vedtok nylig Europaparlamentet en sterkt kritisk uttalelse av utviklingen i Hongkong. Pressens vilkår ble særlig løftet fram, og EU oppfordres til å utstede særlige reisedokumenter til journalister.
Uttalelsen oppfordrer videre om at EU innfører personrettede sanksjoner mot de ansvarlige, og vurderer Hongkongs medlemskap i verdens handelsorganisasjon.
Dessverre er det lite som tyder på at slike uttalelser vil hjelpe på kort sikt. Men i dagens situasjon er det fortsatt viktig at pressen ikke slutter å skrive om hva som skjer i Hongkong. Norsk presse har ikke vendt blikket bort fra byen. Vi er glad for at nordisk presse rydder førstesiden for støttebrev til pressefrihet i Hongkong. Vi er begeistret over at dokumentarskaperen Anders Hammer har laget en film om Hongkong-protestene som ble nominert til en Oscarpris.
Det er viktig at ikke bare den fjerde statsmakt, men også den utøvende, bidrar. Regjeringen har en mulighet til å ansvarliggjøre Hongkong-myndighetene for overgrepene. Dersom EU følger Europaparlamentets oppfordring, og innfører sanksjoner mot Carrie Lam og andre i Hongkong-ledelsen, må Norge slutte seg til.
