Kommunikasjonssjef Silje Grytten og prosjektleder/kommunikasjonsrådgiver Lindis Hurum i Leger uten Grenser, mener sitater er like troverdige om de er formulert av noen andre.Foto: Kristine Lindebø
Leger Uten Grenser setter ulike navn bak samme sitat
Ønsker å nå norske medier med norske talspersoner.
Denne artikkelen er over fire år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.
Annonse
En gjennomgang av Leger Uten Grensers informasjonsmateriell siden i sommer, viser at ulike personer er sitert så å si ordrett likt i minst fire nettsaker.
«– Det katastrofale jordskjelvet som rammet landet for ti år siden drepte hundretusener av mennesker, millioner ble internt fordrevne og det ødela 60 prosent av Haitis allerede svake helsesystem».
Slik er Leger Uten Grensers Lindis Hurum sitert i en nettsak fra organisasjonen, som er en del av deres informasjonsmateriell. Hun er omtalt som nødhjelpskoordinator og tidligere landansvarlig i Haiti.
I den engelske utgaven av samme sak finner vi nesten nøyaktig samme sitat, men sitert Hassan Issa, som er omtalt som prosjektleder for Leger uten grenser i Haiti:
«The catastrophic earthquake killed thousands of people, displaced millions, and destroyed 60 percent of Haiti's already dysfunctional health system».
Dette eksemplet er ikke et engangstilfelle.
– Forskjell på sitater
Sykepleier Sissel Overvoll uttaler seg om krisa i Middelhavet, mens det er Annemarie Loof som ordlegger seg på samme måte i den engelske versjonen. LegeØyunn Holen og rådgiver Julien Potet ordlegger seg så å si likt på to forskjellige språk i en informasjonssak om slangebitt. Lege Karine Nordstrands sitater er det samme som først krisesjefi Leger uten grenser, Karline Kleijer, deretter helserådgiver i Libya Kees Keus, i en sak om underernæring i Libya.
Se sitatene vi fant, med lenke til sakene, nederst i denne saken.
– Mange av disse sitatene handler om politikk, om noe vi prøver å endre, om strategien vår. Det er forskjell på dette og sitater om noe en person har sett eller opplevd, sier kommunikasjonssjef Silje Grytten.
Hadde dette vært tilfelle, ville sitatene vært usanne, men det er de absolutt ikke nå, mener Grytten. Det er Leger Uten Grensers policy som formidles gjennom sitatene de sender ut.
– Men vi ville aldri oversatt utenlandske feltarbeiders personlige erfaringer til noe en norsk feltarbeider selv skulle ha opplevd, legger hun til og presiserer også at sitatpraksisen ikke er fast rutine, men tilfeldig fra sak til sak.
Annonse
– Fullstendig troverdig
Sitatene er godkjent av dem som står som avsender, selv om det ofte er andre feltarbeidere som faktisk har uttalt seg. Det ser hverken Grytten eller Hurum noe problematisk ved.
– Det er jo mitt eget sitat. Jeg sier det samme fordi jeg står inne for det samme. Noen ganger omformulerer jeg det. Dette gjør vi for enkelthets skyld og fordi det er viktig at vi sier det samme i alle land, som den store aktøren vi er, sier Hurum.
Hun er tilbake fra Haiti, og jobber for tida i kommunikasjonsavdelinga ved det norske kontoret til den internasjonale hjelpeorganisasjonen.
– Når jeg stiller meg bak et sitat, så er jeg selvsagt Lindis Hurum, men jeg snakker på vegne av Leger Uten Grenser. Jeg er ikke bare Lindis Hurum, jeg er talsperson for Leger Uten Grenser, og jeg målbærer min kollegas sitat.
–Er budskapet like troverdig om det kommer fra en annen person enn den som det står at har sagt det?
– Den virkeligheten vi forteller om er fullstendig troverdig. Enhver talsperson hos oss vet at det stemmer. De har sett det, opplevd det, luktet det. De har vært der, og vet at den virkeligheten er riktig, sier Grytten.
Alle sitater kommer fra felt
Leger Uten Grenser ble stiftet av ei gruppe franske leger og journalister i 1971. I tillegg til å gi hjelp til mennesker, uavhengig av kjønn, rase, religion, etnisitet eller politisk tilhørighet, ville de stille spørsmål til det de så, snakke ut og varsle verdenssamfunnet om det de var vitne til.
Ifølge kommunikasjonssjefen er Leger Uten Grenser svært opptatt av at det er øyenvitner som skal være talspersoner for organisasjonen, ikke generalsekretæren eller andre som sitter på kontor. Derfor kommer alle sitatene fra felt.
– Vi bruker utelukkende feltarbeidere som vet hva de snakker om. Det mener jeg høyner troverdighet hos oss veldig, sier hun.
Sitatet som Lindis Hurum skal ha sagt, ifølge Leger Uten Grensers informasjonsmateriell, har altså kommet fra feltarbeider Hassan Issa på Haiti. Deretter har Hurum fått det tilsendt, og godkjent at det er noe hun kan stå inne for, med noen endringer.
Hurum og Grytten vil ikke kalle det falske sitater.
– Nei, vi mener at det ikke er det. Det handler om flere ting, som hvordan vi er organisert. Når vi sier noe, sier vi det samme i Norge, Italia, Mosambik og Haiti. Det er viktig for oss som internasjonal organisasjon å snakke med én stemme, og at den øyenvitneskildringa skal være sannferdig, sier Hurum.
Annonse
Hvis det kan bli oppfattet på den måten du spør om nå, kan være uheldig. Det er ingenting en organisasjon som jobber med å fortelle sannheten som øyenvitner, trenger mer enn troverdighet
Kommunikasjonssjef i Leger Uten Grenser, Silje Grytten
Vanskelig å komme til i mediene
Med norske stemmer er det enklere å nå ut til norske medier, med saker som det allerede er vanskelig å få gjennomslag for, og begge er lei seg for at journalister ikke skriver mer om glemte kriser.
– Vi skulle jo ønske vi hadde norske journalister som ville skrive om våre saker hele tiden, og som reiste ut i felt. Det eneste vi vil er å få fortalt våre pasienters historier, sier Hurum.
Det er noe av grunnen til at organisasjonen jobber på denne måten, ifølge Grytten og Hurum. Leger Uten Grenser har over 400 prosjekter i mer enn 70 land, og rundt 40.000 ansatte i felt. Til enhver tid er det rundt 100 norske feltarbeidere ute på disse og disse siteres gjerne direkte.
Av eksemplene Journalisten fant, har minst ei avis brukt sitatene: Avisa Utrop skrev en sak basert på Lindis Hurums sitater om Haiti.
Både Grytten og Hurum svarer kontant nei på spørsmål om det er forskjell i troverdigheten mellom et sitat som kommer direkte fra en av disse, enn om for eksempel Hurum har godkjent Issa sitt sitat.
– Det er jo interessant at du spør om dette. Hvis det kan bli oppfattet på den måten du spør om nå, kan være uheldig. Det er ingenting en organisasjon som jobber med å fortelle sannheten som øyenvitner, trenger mer enn troverdighet, sier Grytten.
– Det katastrofale jordskjelvet som rammet landet for ti år siden drepte hundretusener av mennesker, millioner ble internt fordrevne og det ødela 60 prosent av Haitis allerede svake helsesystem. Hjelpeorganisasjoner, media og penger strømmet inn. Nå er både innsatsen og medieoppmerksomheten borte, selv om landet befinner seg i en alvorlig, dyp økonomisk- og politisk krise. Folk er forbanna, fortvila og krever endring, sier Lindis Hurum, nødhjelpskoordinator og tidligere landansvarlig i Haiti.
«The catastrophic earthquake killed thousands of people, displaced millions, and destroyed 60 percent of Haiti's already dysfunctional health system,» said Hassan Issa, head of mission with MSF in Haiti.
«Ten years later most medical humanitarian actors have left the country and Haiti's medical system is once again on the brink of collapse amid an escalating political and economic crisis.»
«The international support that the country received or that was pledged in the wake of the earthquake is now mostly gone or never materialized,» said Sandra Lamarque, MSF head of mission.
«Media attention has turned elsewhere as daily life for most Haitians becomes increasingly precarious due to raging inflation, lack of economic opportunities, and regular outbreaks of violence.»
– Reaksjonen fra europeiske regjeringer på den humanitære krisen i Middelhavet og Libya har vært et kappløp mot bunnen, sier sykepleier Sissel Overvoll, som selv har arbeidet på Middelhavet for Leger Uten Grenser.
– For ett år siden ba vi europeiske myndigheter om å sette folks liv foran politikken. Vi ba om en human respons for å få en slutt på dehumanisering av sårbare mennesker på sjøen i stedet for politisk gevinst. Men ett år senere har den europeiske responsen nådd et skuffende nytt bunnivå, forteller Overvoll.
«The response by European governments to the humanitarian crisis in the Mediterranean Sea and Libya has been a race to the very bottom,» said Annemarie Loof, MSF Operational Manager.
«One year ago, we implored European governments to put people’s lives before politics. We pleaded for a humane response; for an end to the dehumanisation of vulnerable people at sea for political gain. Yet one year on, the European response has reached deplorable new lows.»
– Det er fantastisk at WHO nå har lansert en strategi for å få ned dødsfallene på grunn av slangebitt, som i dag dreper minst 100.000 hvert år. Vi er veldig fornøyd strategien, ikke minst at den også fokuserer på å takle dette gjennom å styrke kapasiteten i det lokale helsevesenet og i lokalsamfunnene. Nå har vi en fantastisk mulighet til å sørge for at færre dør og lider av et helseproblem som har vært glemt alt for lenge, sier lege i Leger Uten Grenser, Øyunn Holen.
«We are cautiously optimistic that the WHO’s snakebite strategy could be a turning point in tackling this disease, and governments, donors and other stakeholders must not squander this opportunity, but instead provide concrete political and financial support to ensure its success,» said Julien Potet, Policy Advisor on Neglected Tropical Diseases for MSF’s Access Campaign. «It is time for everyone to harness this momentum and stop unnecessary deaths and disabilities from snakebites once and for all.»
– Det vi ser i dag, og det er bare på ett av mange interneringssentre, er symptomatisk for et uregulert, rettsløst og uforsvarlig system som setter flyktninger og migranters liv i fare, sier Karine Nordstrand, lege og president i Leger Uten Grenser.
Og senere i teksten:
– Vi snakker om helt grunnleggende behov for å kunne overleve. Dersom mat, husly og nødvendig helsehjelp ikke kan gis regelmessig og på en skikkelig måte, må libyske myndigheter løslate disse menneskene umiddelbart. Europeiske myndigheter støtter denne praksisen ved å sørge for at mennesker tvinges tilbake til Libya etter at de har prøvd å flykte sjøveien, sier Nordstrand.
– Situasjonen er ekstremt bekymringsverdig. Menneskene som er sperret inne er helt avhengige av myndighetenes forsyninger ettersom de ikke selv kan skaffe seg den maten de trenger. Vårt medisinske team ser pasienter som ikke lenger tar medisinene sine fordi de ikke har noe å spise. Matmangelen fører også til alvorlig angst blant fangene, sier Nordstrand.
«What we see today in this single detention centre is symptomatic of an uncontrolled, unjustified, and reckless system that puts the lives of refugees and migrants at risk,” says Karline Kleijer, MSF’s head of emergencies.
«We’re talking about the basic necessities required to sustain human life. If food, shelter and essential services can’t be provided in a consistent and appropriate manner, then these people should be released immediately by the Libyan authorities.»
«The situation is extremely concerning, given that within the confines of detention people have absolutely no control over what, when or how much they eat – they are completely dependent on authorities for their food intake,” says Kees Keus, MSF’s health advisor for Libya. “Our medical teams see patients who have stopped taking medications because they have nothing to eat, and food is consistently identified as the primary cause of anxiety in this centre.»
For ordens skyld: Journalist Kristine Lindebø er fast giver til Leger Uten Grenser.