Ingrid Aune, her fotografert i Trondheim i juni 2019, mistet livet i en båtulykke i Namsos i fjor sommer. Nå deles en minnepris i hennes navn ut.

Ingrid Aunes minnepris til journalist og forsker

Pris til Maren Sæbø og Kjølv Egeland.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over tre år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.

Forsker Kjølv Egeland og journalist Maren Sæbø er de første som mottar Ingrid Aunes minnepris. Ap-politiker Ingrid Aune døde i en båtulykke i august i fjor.

Prisene deles ut på Litteraturhuset i Oslo på Ingrid Aunes bursdag 19. oktober, skriver Klassekampen.

– Kort tid etter at Ingrid døde, bestemte vi oss for at vi måtte videreføre arbeidet hennes. Det finnes mange gode formål å gi penger til, men vi ble enige om at det beste var en minnepris i hennes navn, sier Marianne Marthinsen (Ap), styreleder i Ingrid Aunes Minnefond.

Frilansjournalist Maren Sæbø.

Prisen skal ifølge Klassekampen gå til noen som har drevet journalistisk eller vitenskapelig arbeid om temaer Ingrid Aune var opptatt av – nedrustning, fredsarbeid, likestilling og kvinners rettigheter i konflikt.

Fordi den ikke ble delt ut i fjor, er det i år to mottakere.

Frilansjournalist Maren Sæbø får prisen for sitt arbeid med å løfte fram hverdagsliv og konflikter i områder langt unna Norge.

Kjølv Egeland mottar prisen for en artikkel om hvordan den rødgrønne regjeringen jobbet for et forbud mot atomvåpen.

Styrets begrunnelser:

Kjølv Egeland

Kjølv Egeland (f. 1990) er postdoktor ved Senter for internasjonale studier på Sciences Po i Paris og forsker ved Folkerettsinstituttet i Oslo. Han underviser i internasjonal sikkerhet ved Paris School of International Affairs.

Kjølv avla doktorgrad i internasjonale studier ved Universitetet i Oxford, Wadham College, i 2018. I avhandlingen tok han for seg utviklingen i det institusjonelle og juridiske rammeverket for multilateral kjernefysisk nedrustning siden 1968.

Egeland vinner prisen for sin artikkel «Oslo’s “new Track”: Norwegian Nuclear Disarmament Diplomacy, 2005-2013», publisert i Journal for Peace and Nuclear Disarmament 2 (2), 2019. I artikkelen undersøker han norsk nedrustningsdiplomati i perioden 2005-2013, en periode hvor Norge stod i spissen for det såkalte humanitære initiativet. Det humanitære initiativet var en forløper til FN-traktaten som forbyr atomvåpen, vedtatt i 2017.

Senere har motstandere mot forbudet hevdet at det humanitære initiativet aldri handlet om å forby atomvåpen, og at FN-traktaten var et resultat av følelsesstyrt frustrasjon og et ønske om å diskreditere ikkespredningsavtalen.

I artikkelen viser Kjølv at så ikke var tilfellet, og dokumenterer hvordan den norske regjeringen fra 2010 jobbet grundig og strategisk med mål om et forbud mot atomvåpen. Kjernefysisk nedrustning var en av Ingrid Aunes kampsaker.

Med dette arbeidet har Egeland både bidratt til å kaste nytt lys over norsk politisk debatt om atomvåpenforbudet, og åpnet for en mer opplyst diskusjon om veien videre for norske posisjoner i FN.

Maren Sæbø

Maren Sæbø er frilansjournalist, vokst opp i Oslo og Angola og utdannet historiker fra Durban, Sør-Afrika. Hun har gjennom mange år vært en markant stemme i den norske utenriksjournalistikken generelt og fra det afrikanske kontinentet spesielt. I nominasjonen av Maren Sæbø, sendt inn av Unni Berge som satt sammen med Ingrid Aune i politisk ledelse i Utenriksdepartementet, skriver hun:

«På pultane våre i Utanriksdepartementet låg større feidar enn norsk partistrid innad i norske regjeringskoalisjonar, og frå venstresida i vesle Noreg såg vi uansett verda frå same himmelretning. På skriveborda våre låg ark om land som Sør-Sudan, Tunisia, Uganda og Angola. Dei landa var ikkje sentrum for norsk media og offentleg merksemd. Men der bur det menneske. Med sine liv og dramatisk lagnader. Sine maktstrukturar, kampar og skiljelinjer. Tragediar og triumfar. Som vi her nord sjeldan forstår kompleksiteten av. Som sjelden forklarast og analyserast i offentleg merksemd. Journalist Maren Sæbø skreiv likevel om dette. Ikkje lettvint. Av og til kjefta ho når vi - makta - var lettvinte. Ofte forklarte ho årsakene bak hendingane. Vi vart klokare, enten vi var samde eller ei.»

Styret er opptatt av at den norske utenriksjournalistikken lenge har vært under press. Redaksjonenes ressurser er begrensede, og få rapporterer fra konflikter og menneskers hverdagsliv i områder av verden som ligger langt unna vår hjemlige politiske debatt. Uten Maren Sæbøs innsats, ville mange av konfliktene på det afrikanske kontinentet knapt vært dekket i norske medier i det hele tatt. Tildelingen av Ingrid Aunes minnepris er derfor ment både som en anerkjennelse av den innsatsen hun har gjort gjennom mange år, og som en oppmuntring til videre rapportering som norsk offentlighet sårt trenger.

Fakta om Ingrid Aunes minnefond

  • Etter at Ingrid Aune døde i en båtulykke 1. august 2019, ble Stiftelsen Ingrid Aunes minnefond opprettet for å videreføre arbeidet hennes innenfor nedrustning, fredsarbeid, likestilling og kvinners rettigheter i konflikt.
  • Stiftelsen skal hvert år dele ut Ingrid Aunes minnepris til noen som har gjort et vitenskapelig eller journalistisk arbeid for å løfte et av temaene hun var opptatt av.
  • Prisen er på 20.000 kroner og deles ut på Ingrids bursdag 19. oktober.
  • Styret i stiftelsen består av Marianne Marthinsen, Tord Dale, Espen Barth Eide, Susanne Kaluza, Paal Mangerud, Eskil Pedersen, Birgit Skarstein, Mari Johansen Aune og Truls Wickholm.
  • Stiftelsen er godkjent av Lotteri- og stiftelsestilsynet og Innsamlingskontrollen.
  • Les mer på www.ingridaunesminne.com
Powered by Labrador CMS