Pressens Faglige Utvalg (PFU) hadde en prinsipiell sak til behandling onsdag. Det var en klage fra Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU), mot NRK, og gjaldt programmet «Make Lillestrøm great again» i serien Folkeopplysningen.
NRK hadde over en lengre periode produsert falske nyheter for å se om ungdom ved Lillestrøm vgs. lot seg påvirke i skolevalget høsten 2019. Flere av de unge var førstegangsvelgere og hadde stemmerett ved kommunevalget. Valgresultatet 2019 kunne derfor – potensielt – ha blitt påvirket av de falske nyhetene NRK la ut på sosiale medier og fiktive nyhetssider.
Dette slo PFU ned på. Det ble brudd på 3.10, for bruken av skjulte metoder, og 1.5, som handler om å beskytte enkeltmennesker og grupper mot overgrep.
Les mer: NRK
4.14 – igjen
Fire av sju fellelser i PFU handlet om brudd på den samtidige imøtegåelsesretten.
Saltenposten ble felt for brudd på 4.14 (og 3.2). PFU mente blant annet at påstander om klagers atferd og spørsmål om rolleblanding utløste klagers imøtegåelsesrett. At klagers stemme manglet, gjorde også at en viktig kilde som kunne bidratt til å belyse saken var utelatt fra artikkelen, noe som også påførte et 3.2-brudd.
Les mer: Saltenposten
Helgelands Blad ble felt på det samme (3.2 og 4.14). Avisen hevdet at et firma drev asbestsanering uten godkjenning, og dermed slurvet med liv og helse. Kilden var et «foto som fulgte pressemeldingen». PFU mente at et foto i dette tilfellet ikke var tilstrekkelig for å konkludere slik avisen gjorde; opplysningene måtte kontrolleres bedre før publisering. Utvalget mente også at påstanden utløste klagers rett på samtidig imøtegåelse.
Les mer: Helgelands Blad
Finansavisen ble i onsdagens møte felt to ganger, et brudd og en kritikk, begge ganger ble det vist til 4.14.
I brudd-saken var ikke klager kontaktet, fordi avisen mente klager ikke var kritisert. PFU mente imidlertid at artikkelen var rammende for klager. Det sto at selskapet ikke hadde gjort opp sine forpliktelser, og det ble stilt spørsmål ved om Vatne Capital etter en slik sak noen gang vil bli invitert til å delta i et slikt fond igjen. Forholdet ble også beskrevet som «uvanlig og oppsiktsvekkende».
Les mer: Finansavisen
I kritikk-saken hadde avisen kontaktet klager, men påstanden om at klager drev «butikk-i-butikken» ble ikke forelagt klager. «Selv om klager fikk forelagt påstanden om «kreative løsninger» og øvrige meninger fra kilden, oppfatter ikke utvalget at dette fullt ut var tilstrekkelig for at klager skulle kunne komme med en fyllestgjørende imøtegåelse av alle aspekter ved kritikken.»
Les mer: Finansavisen
3.2 – påstander blir til fakta
Hamar Arbeiderblad (HA) og Avisen Agder ble begge felt på VVP 3.2 som handler om kilder og fakta-kontroll. I begge tilfeller handlet det om påstander fra en part i en sak, som av avisen blir fremstilt som ubestridte fakta.
Hamar Arbeiderblad: «Byggmesteren avviser i artikkelen at han stakk fra prosjektet, og påstand står mot påstand. Slik utvalget ser det, hadde derfor ikke HA grunnlag for å skrive at byggmesteren «stakk av» fra et uferdig hus. Dette er en konstaterende formulering fra avisens side, som rammer den omtalte byggmesteren unødvendig hardt. Utvalget reagerer også på at avisen unnlot å opplyse at den omtalte takstmannen var en venn av familien. Slik utvalget ser det, var dette en nødvendig opplysning i et kildekritisk perspektiv.»
Les mer: Hamar Arbeiderblad
Avisen Agder: «Utvalget vil påpeke at en anmeldelse hverken kan regnes som faktagrunnlag eller dokumentasjon. Påstander som fremkommer må kontrolleres, og det må tas nødvendige forbehold. […] Utvalget vil også påpeke konstaterende formuleringer som «Lovbruddene dreier seg om…».
Les mer: Avisen Agder
VVP 4.6 – hensyn til ofre og pårørende
Den siste fellelsen i onsdagens møte var på VVP 4.6, hvordan omtale av kriminalsaker kan virke på ofre. Document.no publiserte dommen i en profilert voldtektssak, der etternavnet til en av de fornærmede i saken var synlig ett sted i teksten. Document fjernet navnet etter noen timer, da klagende part tok kontakt. PFU betvilte ikke at det dreide seg om menneskelig svikt, men utvalget mente likevel at dette innebar et presseetisk overtramp, gitt den potensielle skadevirkningen.
Les mer: Document.no
Romerikes Blad (RB) gikk så vidt fri i en VVP 4.6-sak. Klagen gjaldt omtale av en ulykke der en kvinne med barnevogn ble påkjørt og alvorlig skadet. Klager var kvinnens mann som hadde forstått hvem det var gjennom avisen. PFU var i tvil. Utvalget mente at avisen kunne ventet med enkelte detaljer, som at det var en kvinne i 20-årene og et barn i barnevogn. Samtidig har mediene et informasjonsansvar.
«Selv om klager forstod at det kunne dreie seg om hans kone og barn, kan ikke utvalget se at disse opplysningene var direkte identifiserende og representerer et presseetisk overtramp jf. VVP 4.6. Utvalget legger vekt på at omtalen var nøktern og ellers ikke identifiserte de involverte.»
Les mer: Romerikes Blad
Lederartikkel
Helgelands Blad gikk også så vidt fri etter en lederartikkel om Helgelandssykehusets tidligere prosjektdirektør. Det var flere svakheter ved artikkelen, men ikke nok til å felle.
PFU reagerte på redaktørens fremgangsmåte. «Når klager ble kontaktet, med spørsmål, og redaktøren uttrykte at han ennå ikke hadde tatt stilling til om klagers ytringer skulle gjengis, kan utvalget forstå at klager hadde en forventning om at redaktøren avventet et svar før publisering.
Fremgangsmåten fremstår som noe uryddig, og utvalget minner om VVP 3.3, der det påpekes at det er god presseskikk å klargjøre premissene i kontakten med kilder. Når utvalget likevel ikke feller avisen, vektlegger PFU at redaktøren gjennom sin henvendelse signaliserte at en publisering om klagers ytringer ble vurdert. Det er også av betydning at det publiserte var en lederartikkel, altså en meningsytring, som kunne publiseres uten at klager ble kontaktet.»
PFU reagerte på lederartikkelen form som «tidvis har en form som minner om nyhetsformidling, og utvalget minner derfor på generelt grunnlag om viktigheten av å gjøre et tydelig skille mellom kommentar og fakta, jf. VVP 4.2.»
PFU stusset også over at redaktøren skriver at han ikke har klart å finne ut om klager fortsatt er ansatt ved Helgelandssykehuset eller ei. Dette er opplysninger det burde være mulig å kontrollere, og utvalget minner om at meningsartikler ikke er unntatt kravet om kildekritikk og opplysningskontroll, jf. VVP 3.2.
Les mer: Helgelands Blad
Dobbeltrolle
NRK gikk fri i en sak om en restaurant på Leknes i Lofoten. Klager reagerte på at journalisten og restauranteieren var søskenbarn, og at dette slektsforholdet burde vært opplyst om. PFU var ikke enig: «I dette tilfellet mener utvalget at slektsforholdet ikke var av stor nok betydning for innholdet i publiseringen til at det var presseetisk påkrevd å opplyse om det.»
Les mer: NRK
Sarpsborg Arbeiderblad (SA) gikk også så vidt fri, i en sak der avisen opplyste om en politiker i en oppsiktsvekkende dobbeltrolle. PFU: «Når en sak ikke er endelig avklart, er det imidlertid viktig å ta nødvendige forbehold. Slik utvalget ser det, gikk Sarpsborg Arbeiderblad noe langt i å konstatere at klager hadde en oppsiktsvekkende dobbeltrolle.» Dette var likevel ikke sterkt nok til å felle avisen.
Les mer: Sarpsborg Arbeiderblad
Rette til å velge vinkling
Dagbladet Magasinet gikk fri i en klagesak som gjaldt striden omkring ME-forskning. PFU mente det var tydelig for leseren at dette var en pågående debatt der det finnes motstridende synspunkter.
Dagbladet har valgt ett ståsted å se saken ut fra. Å velge en vinkling er i seg selv ikke et brudd på god presseskikk. Det avgjørende er at vinklingen ikke går på bekostning av Vær Varsom-plakatens (VVPs) krav til kildekritikk og faktakontroll. Den eller de som blir kritisert, må også få komme til orde og forsvare seg. Utvalget mente Dagbladet hadde innfridd disse krav.
Les mer: Dagbladet
