Jarle Thalberg i Carat forteller at annonsørene er villige til å betale mer for web-TV seerne enn de tradisjonelle tv-seerne. FOTO: Martin Huseby Jensen
Jarle Thalberg i Carat forteller at annonsørene er villige til å betale mer for web-TV seerne enn de tradisjonelle tv-seerne. FOTO: Martin Huseby Jensen

Stor betalingsvilje for web-TV

GARDERMOEN (Journalisten): Annonsørene er villige til å betale mer for en seer på web-TV enn lineært TV. Men bransjen klarer ikke levere nok seere.

Publisert Sist oppdatert

Denne uken lanserer VG sin lineære TV-kanal. Samtidig har bransjen i langt større grad rettet blikket mot levende bilder på nett. Det er ventet at andre store aktører girer opp sin satsing ytterligere. Men hva med inntektene? For det koster å produsere TV, selv om det prislappen er lavere enn for noen tiår siden. Og som Journalisten fortalte tirsdag, vil tv-satsingene til VG og søsteravisen Aftonbladet i Sverige samlet ha driftsunderskudd på 100 millioner kroner i år.

Stor etterspørsel, lavt tilbud

Ulempen i dagens marked, mener Jarle Thalberg i Carat, er at imotsetning til ordinære kommersielle tv-sendinger er det begrenset med reklameplass på nett. Et program som Farmen, som samler mellom 700.000 og 800.000 seere, har et titalls reklamesnutter før, under og etter programmet. Mens på web er det én - kanskje to, reklamefilmer for hver video.

Som følge av det selges varelageret, altså seerne, ut veldig fort. For med én reklame er 500.000 seere likevel ikke nok når kunden har bestilt noen millioner. Men med lite varelager kan mediehusene i langt større grad diktere prisene.

- Tilbudet er lite. Det er lite varelager tilgjengelig. De som har seere å tilby kan sette prisene selv og blir fort utsolgt til den prisen de ønsker, sier han og legger til at det er lite priskrangel rundt annonseringen på webTV.

Går digitalt

Thalberg forventer at prispresset vil komme, men utfordringen i dag er at det ikke er nok seere å selge til annonsørene siden web-tv i dag byr på kort seeing.

- Men vil det hjelpe å øke volumet? Altså produsere flere filmer.

- Det vil øke varelageret, men det vil ikke hjelpe om ikke mange nok ser på det. Du kan selge uansett bare en, maks to reklamefilmer. Det er klart at det nok kan være bra for annonsøren som får ligge alene der og dominere uten konkurranse fra andre reklamefilmer. Kanskje er det derfor de er villige til å betale mer.

En annen fordel for bransjen, sier Thalberg, er at annonsørene har et veldig press på å gå digitalt.

- Markedsdirektører blir spurt hva deres digitale andel er. Og den kan måles ved å bruke pengene på web-TV kontra vanlig TV.

Thalberg forteller at prisen kanskje også er utover det fornuftige og karakteriserer prissettingen som premium.

Reklamefilm i teksten

En annen finansiering er produktplassering, men særlig er Thalberg opptatt av content marketing.

Han ser for seg at tekstene på nett åpnes for reklamefilmer i artiklene. I en artikkel på sportsidene kan man for eksempel ha en reklamefilm hvor det gis smøreguide. En slags native advertising i videoformat. Ordinær reklamefilm kan det også være, men Thalberg har ikke troen på at det nødvendigvis vil være like interessant for brukerne. På denne måten sier han at mediene selv ikke trenger å produsere web-TV.

Thalberg sier han tror det de neste årene vil være stor etterspørsel etter annonseplasser knyttet til web-TV. I år er det ventet en annonseomsetning i kanalen fra mediebyråene på rundt 200 millioner kroner. Neste år er det ventet at markedsføring på web-TV vil være større enn utendørsreklame.

Om tre år tror han omsetningen vil nærme seg en halv milliard kroner.

Powered by Labrador CMS