Avisene trapper opp sitt eget kommentarstoff for å møte utfordringene fra nettets tette nyhetsdekning. Det øker kanskje fristelsen til å forsyne seg av andres arbeid. Iallfall øker nettet faren for å bli avslørt hvis man ikke klargjør kildene sine.
Juristen Erlend Leonhardsen har gjort Journalisten oppmerksom på sammenfall mellom en kommentarartikkel av Andreas Wiese i Dagbladet 11. april, og en bokomtale i Litterary Review. Wieses baksidekommentar heter «I tilfelle det gikk ti drap på et dobbeltekteskap» (ikke på nett), og handler i stor grad om John Caseys bok «After Lives» (2009), som drøfter ideene om menneskets liv etter døden gjennom historien.
Legger seg
Leonhardsen mener han kan dokumentere at Wieses referat fra boka i påfallende grad speiler Paul Johnsons anmeldelse i Litterary Review, og spør i en epost om Dagbladets kommentator overhodet har lest boka.
Andreas Wiese sier til Journalisten at han ganske riktig først leste anmeldelsen av boka i det britiske tidsskriftet. Deretter leste han tre kapitler i «After Lives», som han fant tilgjengelig på nett.
– Men jeg gjenga innholdet i boka med utgangspunkt i Paul Johnsons anmeldelse, og at han ikke er kreditert er simpelthen feil, og feilen er min. Jeg prøver å være nøye med å henvise til hovedkilder, sier Wiese. Han beklager at han har glemt eller redigert bort referansen i denne kommentaren. Wiese mener det er viktig å kreditere hovedkilder for at leserne skal kunne gå til utgangspunktet. Bare der opplysninger er allment kjent og lett tilgjengelige, svekkes kravet om å oppgi referansen.
Her følger Leonhardsens gjennomgang av Wieses kommentar opp mot Johnsons anmeldelse:
«Boken kom i 2009, men en anmeldelse, forfattet av Paul Johnson, kom nylig i tidsskriftet Litterary Review og ble publisert på deres nettsider i april, der jeg leste den. På 510 ord viser Wiese ikke til noe som ikke Paul Johnson også viser til, og det fra en bok på nesten 500 sider. Det er da lett å tenke seg at Wiese ikke har lest boken han snakker om.
PAUL JOHNSON (PJ) «St. Augustine also goes into the question of sex in heaven, ruling that women will retain their sex organs, not for purposes of intercourse and childbirth but in order to become ‘part of a new beauty’, so that in heaven we can enjoy a woman’s body visually but without lust.»
ANDREAS WIESE (AW) «Kirkene vet så mye mindre om helvete nå enn før. Himmelen er også blitt vagere. Den hellige Augustin var mer presis: I himmelen ville kvinner fortsatt ha sine kjønnsorganer i behold. Selvsagt ikke for å drive med samleier eller føde barn, men for at menn skulle kunne nyte deres fulle skjønnhet. Selvsagt uten lenger å føle lyst.
«PJ» The decline of hell was the reason why the Redemptorists were founded, and in Britain, why Parliament replaced fear of damnation by a huge increase in capital punishment.»
AW «Da engelskmennenes tro på den evige tortur etter døden avtok, ble det i stedet innført flere og mer groteske henrettelses og avstraffelsesmetoder.
«PJ» My own favourite is the image of some medieval rabbis, who saw heaven as a vast, quiet, peaceful library, where books jumped down from the shelves when you nodded to them, and soft-footed librarians dispersed cooling mint drinks.
«AW» Lærde rabbinere i gamle dager beskrev paradis som et gigantisk bibliotek, der bøkene fløy mykt ned i hendene på brukerne bare de kikket på dem.»
Et sted er det lett å sjekke via originalteksten. Forfatteren John Casey skriver det følgende (s227): «A papal document published in France in 1691 was alleged to contain a tariff for indulgences and dispensations covering certain offenses: for absolution of the crime of apostasy, £4; absolution and dispensation for bigamy, £1051; heresy, £80; murder, £95; being an accessory to murder, £85; permission to read forbidden books, £25; dispensation from vows of chastity, £15.» Dette er altså en liste med 7 sifre.
Av disse referer PJ 4 sifre, men i en annen rekkefølge enn Casey. AW har funnet akkurat det samme stedet i boken, plukker akkurat de samme sifrene som PJ og siterer dem i samme rekkefølge. Sannsynligheten for at dette er et sammentreff, er nokså lav.
PJ «He has found a French document of 1691 that provides a curious insight into the relative seriousness of sins. A dispensation buying absolution from apostasy was the equivalent of only £4. Dispensation from vows of chastity was £15. Murder was priced at £95. The most expensive was bigamy, £1051. What does this tell us about the France of Louis XIV?»
AW «Her finnes mye interessant, som for eksempel en slags prisliste på avlatsbrev fra Frankrike i 1691: Frafall fra troen kostet bare 4 pund, dispensasjon fra løfte om kyskhet 15 pund, mord kostet 95 pund. Bigami topper pussig nok listen med hele 1050 pund. I tilfelle gikk det ti drap på et dobbeltekteskap i Ludvig den fjortendes Frankrike.»