Fedrelandsvennens gjennomførte en betydelig omlegging fredag og sjefredaktør Hans-Christian Vadseth fortalte Kampanje hva han tenker om kommentarstoff.
– I motsetning til nokså mange tror ikke vi at leserne primært er opptatt av hva vi og kommentatorene mener. Derfor skal vårt kommentarstoff ikke først og fremst stappes fullt av egne meninger, var blant redaktørens budskap.
Flere kommentarfelt
De fleste større aviser holder seg med framskutte politiske kommentatorer. Allmennkunnskap og gjerne flere år som stortingsmedarbeider har gjort dem i stand til å tolke politiske hendelser på strak arm og utrope vinnere eller tapere, til allmuens opplysning og til irritasjon hos andre som mener seg sterkt meningsberettiget.
De siste årene er mediene også blitt stadig mer overstrødd med meningsytringer fra reportere på andre spesialfelt. Vi har fått sportskommentatorer, onde tunger i Dagbladet hevder at avisa i perioder har hatt flere slike enn vanlige sportsreportere.
Og teknologikommentatorer, les Jan Omdahl og Per-Kristian Bjørkeng. Og mediekommentatorer; Andreas Wiese og ikke minst Sven Egil Omdal i Aftenbladet. Krimkommentatorer, kirkekommentatorer, kulturkommentatorer og økonomikommentatorer utvider feltet.
Opptelling
Jeg har foretatt en vilkårlig opptelling av kommentarsaker i aviser jeg leser ofte. Det er ikke ment som en undersøkelse, men gir en pekepinn om hvor mye tid og plass disse avisene bruker.
Definisjonen av «kommentar» er ikke helt opplagt. Jeg har holdt meg til avisas egne medarbeidere, for å se hvordan man bruker egne, fastlønnede ressurser. Eksterne kommentatorer er nok som hovedregel billigere og grensen mot debatt er uklar.
Jeg har talt artikler som ikke har umiddelbart nyhetspreg, men snarere kommenterer hendelser som allerede er kjent (etablert) i bevisstheten til et antatt betydelig lesertall. Noen av artiklene har mer preg av analyse enn av kommentar.
Målestokken er rett og slett spalter. De er av ulik bredde og høyde, men avspeiler like fullt hvor viktig avisa mener dette stoffet er. Lave spalter er gjerne toppet med et stort bilde.
22. februar:
Dagbladet:
Fredrik Wandrup Signaler 3 spalter, Morten Stand helside tysk energiforsyning 4sp, Tormod Brenna helside om Northug 5sp, Inger Merete Hobbelstad om ungdomsklær 1 sp, Lars Hojem Kvam om Mourinho 5sp, Hobbelstad om tegnefilmprinsessen 8sp, Andreas Wiese om dødsstraff 2sp halvside
= 28 sp
VG:
Fritjof Jacobsen AkkuratNå 6 spalter, Håkon Højdal om Mohyeldeen 1 sp, Truls Dæhli om Northug 3 sp
= 10 sp
6. april:
Dagbladet:
Stalsberg Signaler 3 sp, Forr side 3 5 sp, Omdahl iPad 5 sp, Ringheim våren 1 sp, Simonsen Hjernevask 2 sp
= 16 sp
Aftenposten:
Lohne korrbrev 1 sp, Fuhr rommødre 4 sp, Hurum britvalg 3 sp
= 8 sp
VG:
Giæver USA-høyre 6 sp (analyse), Versto Amundsen 1 sp
= 7 sp (1 sp)
Dagsavisen:
Hercz Obamakomm 6 sp
= 6 sp
DN:
Alstadheim gallup 5 sp
= 5 sp
8. april:
Dagbladet:
Michelet Signaler 3sp, Egeland krimkirke 5 sp, Sæther skøyter 4sp, Simonsen 2sp
= 14sp
Aftenposten:
Wang-Naveen gener 4sp, Stanghelle demokrati 3sp, Dragnes terror 4sp
= 11sp
VG:
Mosveen politikk 6sp, Skartveit politi 1sp, Versto kirkekrise 1sp
= 8sp
9. april:
Dagbladet:
Aabø Sponheim 3sp, Hojem Kvam britisk valg 5 sp, Stalsberg Bakrommet 1sp, Ringheim katolsk skandale 5sp, Wiese Tiger Woods 2sp
= 16 sp
Aftenposten:
Madsen Vatikanet 1sp, Narum helse 4sp, Økland Hjernevask 4sp, Storeng tog 3sp
= 12sp
VG:
Mosveen: Sponheim 1sp, (Versto 9. april 5sp), Ødegård: atomvåpen 6sp
= 7sp
Dagbladet er tilsynelatende klar «vinner», også etter at Anne Aasheim gikk av. Da gjenstår spørsmålene om hvor godt kommentarstoffet kler den enkelte avis og om dette er svaret på papirutgavenes utfordringer.
