Nå kan nordmenn få varsel om de sprer falske nyheter på Facebook

Facebook lanserer nå sitt verktøy mot falske nyheter i Norge. Det skjer i samarbeid med faktasjekknettstedet Faktisk.no, som blir leverandøren av hvilke saker og nettsteder Facebooks brukere vil se er falsk eller har misvisende informasjon.

I praksis fungerer samarbeidet slik at Faktisk.no får tilgang til Facebooks verktøy som heter Third-party fact-checking. Det fungerer den ene veien slik at Faktisk.no kan bruke det som et researchverktøy for å se hva brukere eller Facebooks maskinlæringsalgoritme rapporterer som mulig misvisende, og deretter faktasjekke dette innholdet. Også kommentarer, bilder og video fanges opp av algoritmen.

Andre veien kan Faktisk.no matche det som er listet som mulig misvisende informasjon med deres egne faktasjekker. De legger da inn lenken til Faktisk.no, gir den en av åtte mulige vurderingsalternativer som «falskt», «blanding» eller «satire». Deretter vil brukere som forsøker å poste en lenke til den faktasjekkede artikkelen få varsel om at lenken er omstridt.

Dersom en bruker er i ferd med å poste innhold som har vært gjennom prosessen over, vil hun eller han få informasjon om dette.

Det er ikke slik at alle faktasjekker Faktisk.no allerede har gjennomført ligger i systemet. Trolig vil varsler gjelde innhold som spres og faktasjekkes fremover.

Facebook er opptatt av at de ikke ønsker å hindre brukere i å poste det de ønsker, men å hjelpe brukerne å ta gode valg.

– Vi gir brukerne bedre mulighet til å ta en informert og egen beslutning. For oss handler dette om en balansegang mellom å motvirke spredning av denne typen innhold og at alle har en stemme, sier John Severinson da Journalisten møter ham på Facebooks kontor i Barcode i Oslo. Severinson er Facebooks sjef for strategiske partnerskap med medier i Norden.

Han understreker at Facebook gjør dette fordi de vil bedre brukeropplevelsen og gi publikummet på tjenesten pålitelig og troverdig informasjon. Han sier det er en misforståelse at Facebook tjener penger på sider som lager misvisende innhold og får stor spredning.

Brukere som ønsker det vil fortsatt kunne poste misvisende innhold til tross for advarsler.

– Det står ingenting i Facebooks regler om at det ikke er lov å poste noe usant. Det ville vært umulig å følge opp også. Det fins situasjoner der folk vil dele informasjon som de vet er falsk også. Kanskje de vil si «se her», «tenk på det!». Vi oppmuntrer også til «counterspeech».

Oppriktig engasjement

Ansvarlig redaktør Kristoffer Egeberg i Faktisk.no ønsker det utvidede samarbeidet velkommen.

– Faktisk.no ønsker tilgang på de verktøyene. Vi kan fange opp det brukere av Facebook selv mistenker, men hovedpoenget for oss er at vi kan lenke opp faktasjekker til hva som deles på Facebook, sier Egeberg til Journalisten.

Som eksempel nevner han løgnfabrikker, som er nettsteder Faktisk.no har avslørt sprer helt falsk informasjon, som at «Roald» ikke bare fikk en pantelapp da han oppsøkte Nav for å få krisehjelp. Slike nettsteder kan operere både for å bevisst spre feilinformasjon, eller for å oppnå økonomisk gevinst av annonseinntekter som følge av stor spredning av det som høres ut som sensasjonelle hendelser.

Egeberg understreker at samarbeidet med Facebook ikke endrer noe av det redaksjonelle, og at Faktisk.no må være åpen om alt de gjør.

– Det er ingen pålegg fra Facebook om å faktasjekke. Vi er tydelige på at vi ikke jobber for Facebook. Dette gjør det tydeligere for folk hvilke saker vi har omtalt.

Ved gjentatte overtramp fra en bruker eller side på Facebook, kan nettstedet sette i verk strengere tiltak, som å begrense spredningen postene får. Både Egeberg og Severinson viser til at målinger fra andre land tyder på at spredning av falsk informasjon på Facebook kan bli redusert med opptil 80 prosent som følge av verktøyet.

Faktisk.no blir den eneste i Norge som får tilgang på verktøyet. Det skyldes Facebooks krav om at de med tilgang må være tilsluttet Det internasjonale faktasjekknettverket IFCN, som ligger under den anerkjente amerikanske journalistutdanningsinstitusjonen Poynter. Som del av IFCN har Faktisk tilsluttet seg Poynters etiske regelverk for faktasjekking.

– Det er ingen grunn til å stille spørsmål ved legitimiteten til Faktisk.no, sier Severinson.

Egeberg er opptatt av at Facebooks verktøy vil være under kontinuerlig utvikling. Han er spent på hvor mye de vil bruke det.

– Det blir en tilpasningsperiode.

Hittil har Faktisk.no og Facebooks samarbeid bestått blant annet av dialog og tilgang for Faktisk.no på analyseverktøyet Crowdtangel. Facebook betalte i fjor for en holdningskampanje mot falske nyheter der Medietilsynet også var med.

– Vi har hatt et tradisjonelt mediepartnerskap. Det utvides nå.

Facebook har fått mye kritikk for å bidra til spredning av desinformasjon. Egeberg opplever Facebooks engasjement på området som genuint. Det var Severinson som først tok kontakt med Faktisk.no med sikte på et samarbeid da faktasjekknettstedet ble lansert i fjor sommer.

– Jeg har en hyggelig opplevelse av Facebook. De har tatt initiativ til å samle nordiske faktasjekkere og de deltok med toppfolk på en internasjonal faktasjekkkonferanse i Roma i sommer.

Tar ikke redaktøransvar

Redaktøren mener Facebook gjør dette fordi de må, men at det er oppriktig.

– De har tatt grep og vært lyttende. Det er et gjensidig partnerskap. Det er mange meninger om Facebook i Medie-Norge, men vårt oppdrag er klart. Vi faktasjekker det offentlige ordskiftet, og det skjer i stor grad på Facebook. Derfor er det naturlig for oss å ha denne dialogen med dem. Facebook har vært konstruktive og løsningsorienterte, sier Egeberg.

Et spørsmål det er delte meninger om, er om Facebook har redaktøransvar for det som publiseres på deres tjeneste.

– Jeg mener at Facebook, Twitter og andre må ta en type redaktøransvar i stedet for at det er fri flyt. Det opplever jeg at de gjør nå. De hjelper til med å få en konstruktiv samfunnsdebatt.

Men at de faktisk gjør det, eller at dette er et stort steg eller lite skritt på veien mot at det sosiale mediet tar redaktøransvar, avvises av Facebook.

– Vi tar ikke redaksjonelt ansvar. Vi er ikke redaktører, men en teknisk plattform. Vi vil skape en trygg plattform for brukerne, sier Severinson.

– Er dette en erkjennelse av at Facebook bekjemper falske nyheter?

– Hva ligger i det å bekjempe? Vi bekjemper spam. Vi er opptatt av balansegangen og ytringsfrihet, men vi vil og støtte uavhengige medier. Det beste angrepssettet mot spam er å gå på deres forretningsmodell.

Tradisjonelle medier kan rammes

Nylig konkluderte Faktisk.no med at en leder i Bergens Tidende om at sykefraværet i offentlig og privat sektor har utviklet seg i hver sin retning, er delvis feil. Det nye verktøyet kan derfor også ramme etablerte medier - dersom Faktisk.no matcher de i Facebooks system.

Severinson i Facebook bekrefter at det kan skje at brukere som deler linker til tradisjonelle medier også kan få advarsler om misvisende innhold.

– Det kan skje i enkelttilfeller, sier Severinson.

Han viser til at Faktisk.no gjennom tilslutningen til faktasjekkerplakaten til IFCN, har forpliktet seg til å ta inn svar fra den som granskes, og at dersom den som er sjekket bestrider faktasjekken, skal det komme frem.

– Faktisk.no kan også ta bort sin rating.

Erfaringer fra Sverige

I Sverige ble Facebooks verktøy lansert i sommer – før høstens valg. Redaktør Johan Wikén i den svenske faktasjekktjenesten Viralgranskaren fra Metro er også positiv til samarbeidet med det amerikanske selskapet.

– Jeg syns det er positivt at Facebook har tatt til seg kritikken og faktisk prøver å gjøre noe med den falske og misvisende informasjonen som spres på deres plattform, skriver Wikén i en e-post til Journalisten.

Han opplever verktøyet som under utvikling.

– Det blir bedre og bedre.

– Hvordan hjelper verktøyet dere i redaksjonen?

– Det fins allerede flere ulike verktøy som hjelper redaksjonen å holde oversikt over hva som spres i sosiale medier. Vi på Viralgranskaren har også en stor følgerskare som tipser oss om påstander og bedragerier som får spredning. Facebooks verktøy kompletterer det.

Han bekrefter Facebooks beskrivelse av hvordan verktøyet fungerer.

– Om vi markerer et Facebook-innlegg som falskt, får personer som forsøker å dele innlegget en notifikasjon om at det fins annen rapportering som kan være verdt å lese. Det kommer altså opp en lenke til vår faktasjekk. Forhåpentlig gjør det at personen tenker en ekstra gang før innlegget deles videre.

Wikén skriver at dersom en Facebook-side flere ganger deler falske eller misvisende påstander som Viralgranskaren har undersøkt, kan Facebook redusere sidens spredningen betraktelig.

– Det leder forhåpentligvis til at den aktuelle siden velger å holde seg til sannheten neste gang, sier Wikén.

Hvor mye penger Facebook bruker på verktøyet og tiltakene mot falske nyheter, vil John Severinson ikke tallfeste.

– Det kan jeg ikke si fordi det er vanskelig å måle. Vi er en stor organisasjon med mange ingeniører i California.