Denne artikkelen er over to år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.
Annonse
Dette er et debattinnlegg. Innlegget uttrykker skribentenes egne synspunkter.
Mediene har mange og ulike roller i krisesituasjoner som for eksempel under koronapandemien. En av disse er portvaktfunksjonen som handler om hvordan mediene sorterer, redigerer og presenterer hvilke saker og hvilke kilder som slipper til.
Både medieforskere og praktikere har påpekt at denne portvaktfunksjonen har blitt redusert eller falt helt bort med fremveksten av internett fordi alle i prinsippet kan publisere selv og være sin egen redaktør på eget nettsted eller på sosiale medier.
Påvirkning av de siste presidentvalgene i USA, koronapandemien og krigen i Ukraina viser imidlertid at kvalitetskontroll, utvelgelse av nyheter og sannferdig informasjon aldri har vært viktigere.
Ideen om at journalister velger ut, sjekker, setter sammen og distribuerer nyheter til sitt publikum er kjernen i journalistyrket. Informasjonsoverflod, digitalisering og mer fragmentert mediebruk har utvilsomt aktualisert betydning av utvelgelse og presentasjon av nyheter.
1. Kvalitetskontroll dreier seg om verifisering av informasjon, og har alltid stått sentralt i det journalistiske arbeidet. Faktasjekking har fått en renessanse i de siste årene med fremvekst av sosiale medier og falske nyheter. Kvalitetskontroll av informasjon, utført av erfarne journalister, fungerer som en motvekt til feilinformasjon og desinformasjon om covid-19.
2. Utvelgelse beskriver nyhetsmedienes rolle i å bringe de viktigste nyhetene til publikum. Spesielt i den usikre og innledende fasen av pandemien våren 2020 stod mediene i en utfordrende stilling i forhold til å løfte opp de viktigste nyhetene.
3. Nytteverdi handler om hvordan publikum verdsetter journalistikk som hjelper dem å løse et problem, forstå et fenomen bedre eller komme med praktisk, nyttig informasjon som råd og anbefalinger. Både nasjonal og lokal veiledning i forhold til smittevern, og endrede karanteneregler har styrket medienes rolle som veiledere under pandemien.
4. Kunnskap. Journalistikk er en spesifikk form for kunnskapsproduksjon som skal være sannferdig. Publikum stoler på at journalister utvider kunnskapen deres utover det de kan oppleve og kjenner til selv. Under pandemien var slik kunnskap viktig både for samfunnet og den enkelte.
Hele 8 av 10 mener at norske nyhetsmedier har dekket pandemien meget godt
I undersøkelsen har vi kartlagt befolkningens holdninger til disse fire portvaktfunksjonene gjennom et sett av påstander.
Ved å kartlegge hvor enige eller uenige befolkningen er i påstandene, gir undersøkelsen innblikk i publikums støtte til medienes portvaktfunksjon under koronakrisen.
Spørsmålene ble stilt til 1025 personer i Kantars Interbuss i 3Q 2020, og resultatene er illustrert nedenfor:
Samlet sett er resultatene oppløftende for de norske nyhetsmediene:
81 prosent er enige i at det er viktig at nyhetene om koronapandemien er kvalitetssikret av norske journalister (kvalitetskontroll).
86 prosent er enige i at norske medier bringer de viktigste nyhetene om koronapandemien (utvelgelse).
85 prosent er enige i at norske medier bringer praktisk nyttig informasjon om koronapandemien (nytteverdi).
82 prosent er enige i at norske medier bringer kunnskap om koronapandemien (kunnskap)
På en annen side er det 15-20 prosent som ikke er enige i påstandene. Blant disse finner vi en overvekt av menn, yngre og mennesker med lavere utdanning. Disse gruppene har også lavere tillit til de tradisjonelle norske nyhetsmediene, og gjennomgående høyere tillit til sosiale medier og alternative medier som Resett og Document.no.
Her kan vi se tendenser til polarisering av mediebruken som bør analyseres og diskuteres nærmere. Manglende tillit til redaktørstyrte medier som tradisjonelt har fylt rollen som portvoktere i nyhetsstrømmen kan gjøre slike grupper mer sårbare for konspirasjonsteorier og feilinformasjon om pandemien ( M24, 15.12.21).
Annonse
Generelt høy tillit til norske medier
Hovedbildet er like fullt at tilliten til norske medier er høy i kriser så vel som under mer normale omstendigheter. Det kommer frem både i Kantars Kanalvalgmålinger og Interbuss-undersøkelser, og vi har sett det i Medietilsynets målinger. Publikum stoler generelt sett på norske medier. Den nevnte Interbuss-undersøkelsen (3Q, 2020) som hadde et særskilt fokus på medienes portvaktrolle viste høyest tillit for NRK, TV 2, lokalavisene og Aftenposten, fulgt av VG og Dagbladet:
Tillit er en viktig valuta for mediene som publikum vurderer kontinuerlig og som igjen kan påvirke deres mediebruk, og dermed medienes inntekter. At vi har medier som folk stoler på, og hjelper publikum å navigere i en uoversiktlig informasjonslandskap, har også stor samfunnsmessig verdi.
Portvokteren som beskytter
I koronakrisen har nyhetsmediene vært med å holde befolkningen trygg. Portvokterne - som på engelsk kalles for «gatekeepers» - fungerer som «safekeepers», altså som en form for beskyttelse.
Nyhetsmediene har gitt befolkningen beskyttelse ved å filtrere ut usannheter, og ved å danne en troverdig motpol til ulike konspirasjonsteorier om smitte og vaksinering. Slik har de vært med på å forebygge smittespredning og øke vaksinasjonsgraden. De har formidlet viktig kunnskap og plukket ut det mest vesentlige i mylderet av informasjon som finnes tilgjengelig. Forskningen vår viser at denne rollen har stor støtte i befolkningen.
Aldri har mediebruken endret seg så dramatisk som under koronapandemien, og ingen nyhetshendelse har noensinne påvirket mediebruken i Norge over så lang tid som koronapandemien (Kampanje, 29.09.20).
Det digitale skiftet akselererte, og dermed ble mediebruken enda mer fragmentert og oppsplittet. De norske nyhetsmediene har en samlet høy dekning blant befolkningen, men vi bruker også mer tid og oppmerksomhet på sosiale medier og alternative medier. Det blir derfor stadig mer utfordrende å sikre en felles og opplyst offentlighet for informasjon og debatt.
Det blir også stadig vanskeligere å skille «fake» og fakta. For portvokterne betyr det at kravene til journalistisk spisskompetanse heves, for eksempel når det gjelder å avdekke bildemanipulasjon.
Norske medier har kunnet ivaretatt en portvokterrolle fordi det store flertall av nordmenn har høy tillit til dem. Dette står i kontrast til andre land som for eksempel USA hvor mediene ikke har så høy tillit (Reuters). Det er avgjørende for norske medier i å bevare den høye tilliten de har for å kunne ivareta samfunnsoppdraget.
Det har vært stor grad av konsensus blant det norske folk rundt politiske beslutninger, råd og pålegg i forbindelse pandemien, men det er grunn til å tro at mediene vil stå overfor større utfordringene dersom befolkningen er mer splittet i poliske spørsmål og beslutninger.
Russlands invasjon av Ukraina illustrerer hvor avgjørende en fri og uavhengig presse er, og hvordan informasjon om krigen blir kontrollert og filtrert av russisk myndigheter. De fleste russiske medieorganisasjoner følger det strenge regimet de er underlagt, og forteller dermed en helt annen historie om krigen til både russiske og ukrainske borgere enn vestlige medier. Som Geir Ove Fonn i Vårt Land (22.03.22) understreker handler ikke «Safekeeping» bare om å sørge for at publikum får korrekt, troverdig og relevant informasjon, men også om å beskytte mediene og deres ytringsfrihet, spesielt under kriser.
Artiklene og analysene inngår i forskningsprosjektet MICC, som er toårig prosjekt finansieres av Norges Forskningsråd: MEDIA INNOVATION THROUGH THE CORONA CRISIS (MICC)
