Redaktører begrunner manglende dekning av Sara Azmeh Rasmussens siste aksjon med liten nyhetsverdi. Nå nekter hun statsstipend og søker svensk statsborgerskap.
Frilansskribent, forfatter og aktivist Sara Azmeh Rasmussen har ifølge sin blogg nå tatt endelig farvel med Norge, og norsk språk og søker Sverige om opphold. Bakgrunnen er dels den manglende medieresponsen på hennes sitt ned-aksjon foran NRK tidligere i august, og dels tilbakemeldingene på sykdom etter hun blogget “utmeldelse av Norge” i februar i år.
I Klassekampen gjør hun det også klart at “det er ikke lenger nødvendig å bruke tid på å behandle søknaden om statsstipend for meg”. Journalisten tok initiativ til stipendsøknaden.
Rasmussen har viet sine siste aksjoner til kampen for frilanseres rettigheter, mediemangfold og mediekritikk. Hun har blant annet gått hardt ut mot Schibsted generelt og Aftenposten spesielt, der hun blant annet har vært spaltist. Denne gangen var det NRK hun kritiserte for ikke å ha vilje til å diskutere egen makt.
– Kan ikke forvente samme respons
I forbindelse med at hun satt utenfor kringkastingshuset på Marienlyst fikk hun publisert kommentarer både i Klassekampen og Journalisten. Kun sistnevnte dekket også selve aksjonen.
– Vi har hatt flere journalistiske saker med Sara Mats Azmeh Rasmussens kritikk av norske medier, og vi har fulgt dem opp også. Blant annet med innspill fra Harald Stanghelle og Majoran Vivekananthan. I fjor vår var kritikken hennes utgangspunkt for en debatt i Klassekampen om frilansernes kår i Norge, hvor også Ida Habbestad og Freddy Fjeldheim var med, sier kulturredaktør Haakon Flemmen i Klassekampen.
Han mener at sensommerens aksjon ble godt dekket gjennom helsidesoppslaget i forkant. Debattredaktør Tollef Mjaugedal i samme avis hadde dialogen med henne rundt både teksten før aksjonen og den som markerte at hun ga opp Norge.
– Hun er en sterk og viktig stemme. Det er synd hun gjør det så personlig, men jeg forstår frustrasjonen. På den annen side kan hun ikke forvente samme oppmerksomhet rundt mediekritikk som når hun brenner en hijab 8. mars, sier Mjaugedal.
Han peker også på at dette er andre gang hun sitter ned foran et mediehus, noe som også svekker nyhetsverdien. Men han mener uansett at man skal ha respekt for hennes valg, selv om man kan være uenig i hennes strategier. Når det kommer til det søkte statsstipendet er han ikke tvil om at det er ære Rasmussen fortsatt er fortjent til.
Trist farvel
Det er et syn han deler med både hennes forlegger Bente Philstrøm, og Minervaredaktør Nils August Andresen. Philstrøm ønsker ikke uttale seg om de siste hendelser utover dette, men Andresen sier til Journalisten:
– Viktige stemmer er ikke alltid enkle og har ikke alltid rett i alt. Men hun har brakt inn perspektiver i norsk debatt, om sekularitet og islam, om Syria og om Norge sett utenfra, og uansett hvilke konkrete meninger man har om saken; vilkårene for frie stemmer i norsk presse. Hun har brukt raust av sine egne krefter i prosessen. Et statsstipend er ingen belønning for det enkle, men en mulighet til å bevare stemmer som ikke ellers ville finnes.
Han synes det er trist at hun nå sier farvel til Norge. Men han kan forstå at hun føler seg sviktet. Samtidig minnes han på Odd Børretzens ord om at «ingenting faller så hardt som en Gud som viser seg ikke å være en Gud, men bare Amerika». I dette tilfellet; Norge.
Redaktør Harald Stanghelle i Aftenposten var på reise og har ikke fulgt med seg NRK-aksjonen som forårsaket hennes avskjed med norsk offentlighet. Han mener det derfor er vanskelig å kommentere dette spesielt, men sier at det alltid er et tap hvis tydelige stemmer forsvinner.
– Det er selvsagt både interessant og viktig at Azmeh Rasmussen problematiserer min og andres rolle. Det er en viktig debatt. Men jeg kan selvsagt ikke uttale meg om hennes forhold i de årene hun hadde nær kontakt med Aftenposten. Det jeg derimot er klar på er at hennes gjentatte personlige angrep på Knut Olav Åmås er dypt urettferdig, for er det en person som har hjulpet, støttet og arbeidet for henne, ja, så er det ham, sier Stanghelle.
Ren nyhetsvurdering
Aftenposten var for øvrig blant mediene som ikke skrev om NRK-aksjonen. Nyhetsredaktør Håkon Borud avviser at dette skal ha noen sammenheng med manglende vilje til å dekke den mediekritikken Rasmussen fremfører.
– Det var en ren nyhetsvurdering. Vi oppfattet at denne kritikken er blitt fremmet tidligere og at det ikke var noe nytt i denne aksjonen. Derfor ble denne saken prioritert bort i en hverdag hvor vi har veldig mange saker som kjemper om oppmerksomheten.
NRK, som var målet for aksjonen, valgte også å forbigå den i stillhet. Begrunnelsen var ifølge nyhetsdirektør Per Arne Kalbakk den samme som hos de øvrige mediene.
– Det var en vanlig nyhetsvurdering i redaksjonen. Det er jo også slik at vi tidligere har trykket en kronikk på Ytring fra Rasmussen om samme tema. Det er selvfølgelig en hendelse at det pågår en demonstrasjon, men vi valgt ikke å dekke den.
Kalbakk er ellers enig med ovennevnte i at det er synd om Rasmussen blir borte fra den norske debatten. Og han uttaler støtte til søknaden om statsstipend, fordi hun er en viktig, annen og alternativ stemme i offentligheten.
– Mye av debatten rundt oss har handlet om at hun mener redaksjoner betaler for lite for kronikker og artikler. Den debatten har vi vært gjennom, så for å gjenta hva jeg har sagt tidligere: Om vi hadde betalt det dobbelte eller tredobbelte for en artikkel, så er det vanskelig å leve av å være frittstående skribent alene. Sånn er det også i Norge. Men vi betaler jo skribenter som Rasmussen honorar for ytringer.
