Mediene svikter minoritetene og storsamfunnet. Her er våre krav

Norske medier oppfyller ikke sitt samfunnsansvar som den fjerde statsmakt i dag. Mangfoldet blant det norske folk blir ikke representert i den offentlige debatten. Utfordringen og ansvaret ligger hos foreninger, redaktører og journalister.

Vi er en kjernegruppe kalt Unge Antirasister ved Antirasistisk Senter. Gruppen består av mennesker mellom 16 og 29 år med et bredt utvalg kompetanse, utdannelsesbakgrunn og erfaringer.

Vår hensikt er å styrke minoriteters stemme i media. Gjennom et halvt år får vi aktiv trening i ulike journalistiske verktøy samt god innføring i hvordan å forholde oss til norsk media.

Vi har satt opp en liste med krav til Medie-Norge. Vi håper dere hører oss og ser hvor viktig dette er.

Til Mediebedriftenes Landsforening (MBL), Norsk Journalistlag (NJ), Norsk Redaktørforening (NR):

• Vi krever at det blir laget konkrete planer for å sikre mangfold i redaksjoner. Vi viser til MBL sitt mentorprogram, Medienettverket, som gjelder for kvinner, og mener at et lignende tiltak må settes i gang for mennesker med minoritetsbakgrunn.
• Det må også utformes tiltak og regler for å sikre minoriteters trivsel på arbeidsplassen og et godt arbeidsmiljø uten diskriminering. Kartlegging, oppfølging og gode varslingssystemer vil gjøre at arbeidsplassene blir tryggere og mer attraktive for folk med minoritetsbakgrunn.

Til redaktører:

• Vi krever at redaktører aktivt jobber for å øke andelen av folk med minoritetsbakgrunn i redaksjoner gjennom rekrutteringstiltak som oppmuntrer, tilpasser og sikrer flere journalister med minoritetsbakgrunn. Et eksempel på dette er NRKs FleRe.
• Redaktører må ta ansvar for at det utformes retningslinjer for å hindre støtende begreper, formuleringer og vinklinger i artikler og reportasjer og sørge for at disse tas i bruk av journalistene. Balansekunst, som arbeider for et mer mangfoldig og likestilt kulturliv, har laget en ressursbank for ikke-diskriminerende språkbruk.

Til journalister:

• En altfor stor andel av kilder i norske medier er etnisk norske. Vi krever at journalister blir bedre på å velge kilder som bedre representerer den faktiske demografien i området de skriver i.
• Folk med minoritetsbakgrunn må få mer plass til å uttale seg om saker som omhandler flere temaer enn innvandring og integrering. Dette gjelder også ekspertkilder.

Gjennom å følge disse kravene, vil dere i større grad oppfylle deres samfunnsmandat. Med dagens kjøreregler er ikke dette mulig.

Vi mener at flere med minoritetsbakgrunn vil gå inn i journalist- og medieyrker om minoritetsbefolkningen blir bedre representert i media. Dette vil igjen føre til bredere kunnskap i bransjen. Større mangfold i redaksjoner vil gi tilgang til flere kilder og sikre en rikere fremstilling av samfunnet.

Pr. i dag gjenspeiler ikke norske medier det moderne Norge.

Her har dere sviktet både folk med minoritetsbakgrunn og storsamfunnet generelt. Tiltak må settes i gang for å gi befolkningen mulighet til å se et bredere og mer sammensatt bilde av samfunnssituasjonen.

Mia Prestø, Kine Marie Michelet, Ida Helene Benonisen, Ida Sabina S. Shirazi, Jasmin Idriss, Vilde Viklem Bråthen, Andrea Lyngholm, Tina Mariama Schanche Sarr, Hamda Barise, Saiida Mohamud, Asha Abdullahi og Harper Lundblad