Kristin Solberg stiller ut bilder og gjenstander fra syriske ruiner:
– Viktig for meg personlig

En barnesko etterlatt i ruinene. En dukke med avrevet arm klemt under restene av et hjem.

Gjenstander som tilhørte Syria-krigens ofre stilles ut på Nobels Fredssenter i Kristin Solbergs nye prosjekt «Livsspor», skriver Nobels Fredssenter i en pressemelding.

«Livsspor» er Solbergs første kunstprosjekt.

– Jeg opplever innimellom at journalistikken ikke strekker til. Kanskje kan kunsten formidle budskapet i et språk journalistikken mangler, sier Solberg i pressemeldingen.

Til Journalisten uttaler Solberg hun ikke mener det som en kritikk til journalistikk.

– Det sier mer om hva jeg ønsker å utforske. Dette er en utforskning av brutalitet. Jeg syns det er i detaljene at krigens brutaliteten åpenbarer seg, sier hun til Journalisten.

Forlatte gjenstander

Som NRKs korrespondent har Solberg dekket krigen i Syria i flere år. Krigen har krevd en halv million menneskeliv, drevet halve befolkningen på flukt og lagt hele byer i ruiner. Solberg har laget utallige reportasjer fra ruinhaugene i byer som Øst-Ghouta og Raqqa.

Fra de samme ruinhaugene har hun plukket med seg små, hverdagslige ting som forteller om livene som en gang ble levd her; sko og klær, leker og kjøkkenredskaper.

– Gjenstandene jeg så i ruinene gjorde sterkt inntrykk på meg, så jeg begynte å samle på disse, sier Solberg.

Nobels Fredssenter har stilt ut disse gjenstandene, sammen med Solbergs egne bilder fra de krigsrammede byene. Gjenstandene er hengt opp på grenene på oliventrær, på samme måte som vi nordmenn pleier å henge opp en mistet vott eller lue i trærne langs skiløypa.

Men i motsetning til oss, vil de syriske eierne trolig aldri bli gjenforent med tingene deres, sier Solberg.

Forlatte gjenstander

Utstillingen gir en ekstra dybde til historiene fra konfliktområdene som Solberg har dekket som journalist. I løpet av de ti årene hun har rapportert fra kriger og konflikter rundt i verden har hun ofte tenkt på hvordan en tar inn over seg hva krigen betyr for menneskene som rammes og hvordan å formidle den enorme lidelsen og tapet.

– Jeg ønsker å synliggjøre hvilken kostnad krigen har for de som rammes og samtidig få publikum til å tenke over hvilket ansvar vi har for å beskytte og hjelpe mennesker som er rammet av krig.

Hun begynte å samle på gjenstandene i 2018. Hun mener disse forteller historier for seg selv.

– Dette prosjektet har vært en hjertebaby for meg. Det har vært viktig for meg personlig og berørt meg, sier Solberg.

Trekker linje til Nansen

Livsspor åpner for publikum torsdag 29. september i forbindelse med arrangementet «Hvordan formidle krigens grusomhet?» som starter klokken 17. Her skal Solberg i samtale med Lindis Hurum fra Leger uten Grenser og Harald Østgaard Lund, som er forskningsbibliotekar og fotohistoriker ved Nasjonalbiblioteket.

Lund har blant annet forsket på hvordan Fridtjof Nansen brukte bilder av ofre for sultkatastrofen i Sovjet-Russland etter første verdenskrig for å skaffe penger til hjelpearbeidet sitt. Nansens bilder vises for tiden i utstillingen «Nestekjærlighet i praksis: Arven etter Nansen» på Nobels Fredssenter.

– Fridtjof Nansen brukte bilder for å sjokkere. I dag er vi vante til sjokkerende bilder, så hva er det som berører? Jeg mener det er det menneskelige i detaljene, og ikke nødvendigvis det som er mest slående eller sjokkerende, sier Solberg.

LES OGSÅ:

NRK-korrespondenten fikk problemer i russisk toll og måtte haike videre