199604: Austråttborgen . Ørland i Sør-Trøndelag. NTB arkivfoto: Gorm Kallestad / NTB
199604: Austråttborgen . Ørland i Sør-Trøndelag. NTB arkivfoto: Gorm Kallestad / NTB

Åpenhetsbarometeret 2023

Landets mest åpne kommune er kåret

Ørland er igjen kåret til landets mest åpne kommune i Åpenhetsbarometeret 2023.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.

Dette er femte gangen Pressens offentlighetsutvalg står for kåringen som undersøker hvordan alle landets kommuner og fylker håndterer innsyn og åpenhet. 

De tre siste årene har de samarbeidet med Kommunal rapport om barometeret. 

Ørland mest åpen

Ørland er den kommunen i landet som i størst grad legger forholdene til rette for en åpen og opplyst offentlig samtale. De scorer høyt på lista med hele 25 av 26 mulige poeng. 

«Resultatene fra Ørland er overbevisende og et vitnesbyrd om at kommunens ledelse har en tydelig tilnærming til åpenhet», skriver utvalget i sin rapport som ble offentliggjort i dag.

Ørland har gjennomgående gode systemer og løsninger for å sikre åpenhet og innsyn, og gir allmennheten god tilgang til politiske dokumenter.

Verst ut kommer kommunene Sør-Odal og Iveland. 

Utvalget forstår at det kan være kjedelig å havne nederst på lista, men håper det kan være til inspirasjon for kommunene det gjelder. De trekker frem Tana kommune som i 2021 lå helt på bunn i kåringen, men som i år er oppe på en andreplass nasjonalt. 

Oslo og Møre og Romsdal er, som i fjor, de mest åpne fylkene i landet. Nordland og Troms og Finnmark er til gjengjeld de mest lukkede, det samsvarer med tidligere års resultater. 

Tromsø har unnlatt å svare på årets undersøkelse. 

«At en storkommune som Tromsø er en av disse må vi kunne betegne som skuffende», står det i rapporten om mangelen på svar. 

I rapporten ble det også avdekket at hele 39 kommuner avslo innsyn i deres overordnede beredskapsplan. Kun en av disse vurderte om de skulle gi merinnsyn. 

Snudde trenden

Et av utvalgets hovedfunn i 2021 var at mange kommuner avpubliserte eldre postlisteoppføringer ganske raskt. Dette snudde i 2022, og den positive utviklingen har fortsatt i år. Fra 36 kommuner i 2021 er det i år 108 kommuner som oppgir at de ikke avpubliserer postjournalen.

Andre funn fra årets undersøkelse: 

  • Alle landets kommuner har nå postlister på nett, og bare fem kommuner har «dårlige» postlister. Forbedringen fra 2018 er kraftig. 
  • Det er fortsatt under halvparten av kommunene som publiserer de fleste av dokumentene som klikkbare fulltekstdokumenter på sin postliste. 
  • Alle klagesakene på avslag som til nå har blitt avgjort har endt med at det er blitt gitt innsyn. 
  • De aller fleste kommunene strømmer kommunestyremøtene live.
  • Et stort flertall av kommunene publiserer både protokoller og møteplan fra kontrollutvalget på nett.
Powered by Labrador CMS