Thomas Spence måtte lede NJ gjennom de dårlige tidene

Torsdag går Thomas Spence av som leder av Norsk Journalistlag, etter fire år i sjefsstolen. Den innrammede avisforsiden på kontorhylla bak ham - på hans andre morsmål engelsk - er symbolsk for anledningen: «Thank you & Goodbye».

Han ønsket to nye år som leder, men slik gikk det ikke. Det viste seg at nestlederen var svært ivrig etter å ta over.

Nevn omstilling og nedbemanning, og Spence kan på flekken holde en times redegjørelse. Det ble hans oppgave å lede NJ gjennom den trolig tøffeste nedgangstiden mediebransjen i Norge har opplevd. Men han klager ikke, og synes hver arbeidsdag har vært både spennende og givende.

Enig med seg selv

Til tross for nedgangstidene mener den avtroppende NJ-lederen at organisasjonen står sterkt. Spence svarer slik på spørsmål om hva han oppfatter som sin viktigste arv til etterfølgerne:

– Som Elin Floberghagen for fire år siden tror jeg at jeg etterlater en organisasjon og profesjon som er enig med seg selv. I en tid da utfordringene er større enn noensinne har vi spisset mål og organisasjon, og skapt en ramme rundt virksomheten - først og fremst gjennom økonomistyring - som gjør at NJ også framover er godt rustet til å være fagforeningen for både journalistikk og journalister.

Spence ble anerkjent for sin innsats som streikeleder i 2002. Han ledet Oslo Journalistklubb fra 2006, men gikk av da han ble nestleder i NJ våren 2009. Verbalt sterk og faglig solid, til tider også omstridt. Tiden i NJs ledelse ble langt fra preget av solskinn og surfing på de gode tidene han var vant til som aktiv journalist i Stavanger Aftenblad, Dagbladet og Aftenposten.

Dramatisk frafall

Spence viser til et dramatisk fall i medlemsstokken siden finanskrisen herjet i 2008 og -09.

– Fra 1. januar 2009 til 15. mars 2017 har NJ mistet 1 529 aktive journalister. Det vil si ordinære, fullt betalende medlemmer. Bak hvert eneste tall skjuler det seg et menneske og en kollega som har vært gjennom usikkerhet og frykt, og som har hatt behov for hjelp, bistand, trøst og støtte både menneskelig og juridisk. Det har de fått.

Nå i 2017 har NJ lavere inntekter enn for to år siden, under den siste store nedbemanningsbølgen. Samtidig er medlemmenes behov for bistand større. Spence oppfatter likevel at NJ har kommet gjennom denne perioden uten store uenigheter eller større smerte enn det som må følge av en så stor nedgang.

– Det er en bragd som både klubbledere, tillitsvalgte og NJs stab skal ha stor ære av. Folk har kunnet gå ut med sluttpakker og en tro på framtiden, ikke bare med et nederlagsstempel i pannen.

Les: NJ budsjetterer med knapt 4 millioner i underskudd

Kamp om jobben

– Er det målsetninger du ikke har klart å lande helt som NJ-leder?

– Det ville jo være arrogant å si at man har gjennomført alt, pluss mer til. Det er ikke min stil. Man kan alltid gjøre mer, og ingen når alle mål. Men jeg mener at organisasjonen samlet har nådd de viktigste målene.

I fjor høst valgte Spence etter kort tid å trekke seg fra kampen om å fortsette i ledervervet, da nestleder Hege Iren Frantzen erklærte at hun stilte opp mot ham.

Les om dette: Thomas Spence trekker seg som lederkandidat i NJ​

– Hva er dine følelser rundt dette nå?

– Det er de samme som da. Det var riktig, av hensyn til NJ at vi ikke hadde et halvt år med lederkonkurranse. NJ er avhengig av å være samlet og ha fokus på de viktige oppgavene hver dag, ute på arbeidsplassene og i journalistikken. 

Et hovedpoeng for Frantzen da hun stilte opp mot Spence var at hun ønsker å dreie NJ i en retning der man ikke bare er opptatt av nedbemanning. Hun ønsker mer fokus på hvordan journalistikken skal forvaltes med færre folk og trangere kår, og samtidig vise at man fortsatt har tro på bransjen.

Fiender og venner

Spence mener at NJ har klart å holde fokus på journalistikkens betydning i samfunnet, i en tid da journalistikken angripes både som fag og profesjon av folk som vil svekke den.

– Men også myndigheter og eiere har dessverre i mange tilfeller motarbeidet eller begrenset journalistikken og journalisters muligheter til å gjøre jobben vår.

– Så det er fiender på alle kanter?

– Ja, men i anstendighetens navn må jeg si at de som er fiender i noen sammenhenger er også er medspillere. Det er interessekonflikter i arbeidslivet, men vi har også et unikt samarbeid i den norske mediefamilien i mange viktige spørsmål, sier Spence og ramser opp vellykket innsats for digital nullmoms, pressestøtten, NRK-lisensen og Institutt for Journalistikk.

– Men kan du forstå at nestlederen din eller andre oppfatter at du har bidratt til å svartmale situasjonen i mediebransjen litt vel mye, og kanskje ikke vært like opptatt av journalistikkens status?

– Jeg vet ikke om noen mener at jeg har svartmalt. Også redaktører har sagt at vi ikke må svartmale og si krise. Men det er en alvorlig situasjon når NJ har mistet 20 prosent av medlemmene de siste åtte årene. Og vi er ikke ved veis ende.

Balansegang

Spence poengterer at det er en balanse mellom å beskrive en situasjon og fortelle omverdenen hva som foregår, og samtidig ikke styrke pessimismen.

– Noen kan være uenige i balansepunktet, men situasjonen er blitt oppfattet som en krise av de 1 529 og mange andre som har opplevd usikkerheten i mediebransjen. Det er noe med å vekke eiere, myndigheter og samfunnet rundt.

Den avtroppende NJ-lederen forteller at han nå hører om rådmenn og byråkrater som savner at journalister kommer på møter og går i postjournalene.

– Det hørte vi ikke for to år siden.

Det har vært motsetninger mellom Spence og hans nestleder. Selv har han imidlertid ikke opplevd at det har vært alvorlige gnisninger.

– Vi er ulike i stil og form. Men det er jo alle mennesker og alle tillitsvalgte. Jeg mener at vi har jobbet i den daglige ledelsen, i AU og landsstyret, om de samme målene som er vedtatt av landsmøtene. Det er en organisasjon som fatter vedtakene, ikke enkeltpersoner. Det har naturligvis vært uenigheter. Men jeg har ikke oppfattet, verken i landsstyret eller i arbeidsutvalget, at Hege Iren og jeg har vært uenige om viktige saker. Bortsett fra spørsmålet om å etablere et Journalistikkens Hus. Den saken endte med at landsstyret sa klart nei.

Les om Journalistikkens Hus: NJ-toppene uenige om samboerskap med MBL

NJ er endret

På spørsmål om det er ting han innser at han burde ha gjort annerledes som NJ-leder, sier Spence at det ville vært underlig om alle hadde syntes at han har truffet planken på alt. Han viser til at NJ også er arbeidsgiver, som enhver annen bedrift og organisasjon.

– Det er ikke noen egen tyngdelov som gjelder for NJ. Vi har opplevd store endringer og fallende inntekter. NJ må også endre seg i tiden. Måten vi jobber på og er organisert på, og måten vi kommuniserer på. Det er klart at ikke alle er enig om alt. Men vi ville ledet NJ dårlig om vi ikke også så på bruken av ressursene våre, om vi bruker dem riktig. Spesielt når vi er blitt færre, så må vi være sikre på at vi bruker ressursene til medlemmenes beste.

Spence legger til at den kanskje vanskeligste beslutningen han har vært med på, var å legge ned Journalistens papirutgave fra årsskiftet 2014/15. Det innebar samtidig nedbemanning i en arbeidstakerorganisasjon.

Les: Fra nyttår kommer ikke Journalisten lenger på papir

– Det er det ikke så mange som har gjort, og jeg antar at jeg er den første NJ-lederen. Det er selvfølgelig spesielt krevende. Samtidig er jeg glad for at vi gjorde det vi gjorde for å styrke og utvikle Journalisten som medlemsorgan. Vi fant gode løsninger i samarbeid med de ansatte og landsstyret, selv om ansattes representant i Journalistens styre stemte mot papirnedleggelsen.

Har ikke overnaturlige evner

Også her understreker Spence - som var styreleder i Journalisten fra 2009 til 2015 - at man ikke kan forvente at det skal være full enighet om alt.

– Alternativene er at man enten lar være å gå løs på det som er vanskelig og som krever at man prioriterer og endrer ting, eller at man har overnaturlige evner. Og det har ikke jeg!

– Vi har hørt rykter om at du ikke alltid vært så begeistret for oss som jobber i Journalisten. Er det riktig?

– Neeei… Vi har hatt tøffe tak i lokale lønnsforhandlinger. Ikke minst med fotografen, sier Spence og retter blikket mot tidligere klubbleder og nåværende konstituert redaktør Martin Huseby Jensen, som knipser bilder til denne saken.

– Finn den kilde og det objekt som ikke noen ganger er misfornøyd eller har nyanser i forhold til måten man blir dekket på. Skulle bare mangle. Det er demokratiet. Det er flott.

– Er det Sicilia-saken du tenker på nå?

Les om Sicilia-saken: Til Syden for å spare

– Neida, jeg har aldri klaget eller hatt noen grunn til å klage. Jeg synes Journalisten er et veldig viktig medium og en del av NJs identitet, og viktig i den kampen vi har stått oppe i. Journalisten er en sammenbindende kraft for journalister.

– Da ser du vel også en framtid for Journalisten?

– Jeg håper jo det. Men det er først og fremst opp til Journalisten selv, i en situasjon med økt konkurranse. Mediestoff er blitt populært og viktig i mange mediehus, og det er kommet en ny konkurrent som ser ut til å være livskraftig. Men det er jo et medlemseid blad, så det er ikke helt fri konkurranse.

Klar for Akersgata

Det har vært knyttet spenning til hva Spence skal gjøre når han forlater NJs ledelse og vender tilbake til det ordinære yrkeslivet. Han har hatt permisjon fra stillingen i Aftenposten siden 2009. I mellomtiden har mediehuset nedbemannet radikalt. Men det er fortsatt plass til en avtroppet NJ-leder. Etter to måneder på etterlønn fra NJ er han på plass i Akersgata.

– Først skal jeg ha det mye gøy. Gå på ski, spille tennis og reise til Latin-Amerika for å besøke min yngste sønn, som studerer i Santiago i Chile. Så begynner jeg i Aftenposten 1. juni og skal jobbe med det jeg har gjort i hele mitt journalistiske liv, nemlig politikk og samfunn. Jeg kan ikke noe annet, sier han med et smil.

Spence innser at det har skjedd veldig mye med det journalistiske håndverket i de årene han har stått på utsiden av den redaksjonelle utviklingen. Læringskurven for Aftenpostens hjemvendte sønn ser ut til å bli bratt. Men han gleder seg og er innstilt på å ta igjen det “tapte” raskt, samtidig som han mener å bringe med seg verdifull kompetanse fra årene i NJ-ledelsen.

– Jeg har nok en større forståelse nå for politikkens liv og vesen.

Ingen teknologisk spydspiss

– Har du lært deg Snapchat?

– Den har jeg vært på sammen med min sønn, men han bruker ikke Snapchat lenger og derfor har jeg falt ut. Jeg blir nok aldri noen teknologisk spydspiss i Aftenposten, men skal lære meg det som trengs for å gjøre en god jobb. Jeg er på Facebook og kjenner sosiale medier. Nå skal jeg lære meg å bruke dem til å produsere og distribuere redaksjonelle saker.

– Det er vel ikke så mange 58-åringer som får seg jobb i denne bransjen for tiden?

– Nei, og det blir spennende. Men det har ligget i kortene hele tiden at jeg skulle tilbake. Å være NJ-leder er et verv man har i en begrenset periode, sier Thomas Spence.

Han legger til:

– Jeg fikk forresten tilbud om sluttpakke fra Aftenposten i 2012, da alle i redaksjonen ble spurt.