Debatt:

«Medietilsynet ønsker på ingen måte å svartmale unges ferdigheter, men samtidig mener vi å ha belegg for å si at det er behov for økt innsats på feltet kritisk medieforståelse og kildekritikk», skriver direktør Mari Velsand i Medietilsynet. Foto: Medietilsynet
«Medietilsynet ønsker på ingen måte å svartmale unges ferdigheter, men samtidig mener vi å ha belegg for å si at det er behov for økt innsats på feltet kritisk medieforståelse og kildekritikk», skriver direktør Mari Velsand i Medietilsynet. Foto: Medietilsynet

Medietilsynet har høye ambisjoner for kritisk medieforståelse

Svarer på kritikken.

Published   Updated

I forrige uke lanserte Medietilsynet sammen med Faktisk.no og Utdanningsdirektoratet et helt nytt undervisningsopplegg om kritisk medieforståelse for ungdomsskolen. Undervisningsopplegget «Falske nyheter – kritisk medieforståelse» skal gi elevene en innføring i hvordan de kan kjenne igjen en falsk nyhet, hvorfor noen lager og sprer falske nyheter, hva som er forskjellen på fakta og meninger i mediene, hva som kjennetegner innhold, kilder og avsendere man kan stole på, og når det er grunn til å være ekstra forsiktig.

Medieviter og lektor Joachim Laberg skriver i et debattinnlegg i Journalisten fredag 7. september at det er supert at Utdanningsdirektoratet og Medietilsynet vil gjøre ungdom mer mediekritiske. Han mener like fullt at dette tiltaket ikke er godt nok, og at ambisjonene burde vært høyere. Ifølge Laberg er ungdommene allerede flinke til å skille fakta fra sludder, de er klar over at ulike avsendere har ulike intensjoner, og i forskjellig grad har gjort seg fortjent til tillit.

Behov for økt innsats i skolen

Det er positivt at Laberg har gode erfaringer med barn og unges kompetanse på feltet, men Medietilsynet mener at dette ikke er fullt så enkelt som han vil ha det til. Laberg viser til Medietilsynets undersøkelse om falske nyheter, der det ganske riktig er mange som opplever at de selv er ganske gode til å oppdage «fake news». Men det er viktig å være klar over at disse svarene bygger på egenrapportering, med den faren det innebærer for at en del kan overvurdere sin egen kompetanse. I en ny doktorgradsstudie har Tove S. Frønes ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning undersøkt hvordan 15-åringer faktisk navigerer på nett. Hun konkluderer med at navigasjonsferdighetene deres generelt er på et svært lavt nivå. En tidligere studie den samme forskeren deltok i, viste dessuten at kun sju prosent av ungdommene gjorde en god og velbegrunnet kildevurdering.

Videre vet vi fra Medietilsynets egne undersøkelser at sosiale medier er barn og unges hovedkilde til nyheter. Samtidig leser mer enn seks av ti mellom 15 og 18 år daglig eller ukentlig nyhetsartikler på nett som de ikke opplever som helt sanne.

Medietilsynet ønsker på ingen måte å svartmale unges ferdigheter, men samtidig mener vi å ha belegg for å si at det er behov for økt innsats på feltet kritisk medieforståelse og kildekritikk. Her har både foreldre og skole et viktig ansvar. Fra forskerhold tas det også til orde for at lærere i større grad – på tvers av fag – må undervise i og modellere strategier for navigasjon og kildevurdering på nett. Dette vil Medietilsynet bidra til å legge til rette for, blant annet gjennom det nye undervisningsopplegget vi lanserte sist uke.

Flere tiltak

Utvikling av undervisningsopplegget «Falske nyheter – kritisk medieforståelse» er ett av flere tiltak Medietilsynet har iverksatt for å bidra til å styrke den kritiske medieforståelsen i befolkningen. Tidligere i høst lanserte vi sammen med Mobbeombudet et samtaleverktøy om barn og digital mediebruk beregnet på foreldre. I fjor samarbeidet Medietilsynet med Facebook og Faktisk.no om en informasjonskampanje før valget, for å gjøre Facebooks brukere bedre i stand til å skille sant fra usant i valgkampen. Neste skritt i Medietilsynets arbeid med kritisk medieforståelse er å gjennomføre en større undersøkelse for å kartlegge hvordan det står til med den kritiske medieforståelsen hos det norske folk i et bredt perspektiv. Et godt kunnskapsgrunnlag vil gi oss bedre underlag for å utvikle nye tiltak i arbeidet med å styrke den kritiske medieforståelsen i befolkningen, og styre innsatsen dit den trengs mest.

Kritisk medieforståelse rommer mye

Kritisk medieforståelse er et vidt begrep, og omfatter den kunnskapen og de ferdighetene vi som mediebrukere trenger for å kunne ta gode, informerte valg om medieinnholdet vi konsumerer, lager eller deler. Kritisk medieforståelse styrker befolkningens evne til å delta i den offentlige samtalen og er viktig for et velfungerende demokrati. Vi i Medietilsynet er dermed helt enige med Laberg i at kritisk medieforståelse er noe langt mer enn å kunne skille sanne nyheter fra falske. Strategier for informasjonssøk og navigering, kunnskap om ulike medier – eksempelvis hva som kjennetegner redaktørstyrte medier vs. andre, kildekritikk – eksempelvis evne til å skille sann fra usann informasjon, eller å vite hva som er redaksjonelt og kommersielt innhold, kunnskap om opphavsrett og regelverk for deling av innhold og bilder er eksempler på elementer som etter Medietilsynets vurdering inngår i begrepet kritisk medieforståelse.

Laberg har i sitt innlegg gode refleksjoner rundt hva som er viktig å lære seg i dagens medielandskap, som samsvarer med Medietilsynets vurderinger. Vi applauderer hans engasjement, men vi er ikke enige i at et undervisningsopplegg for ungdomsskolen om kildekritikk og falske nyheter er feil sted å begynne. Opplegget tar særlig for seg ett aspekt ved kritisk medieforståelse, og så skal vi love at vi kommer med mer etter hvert, forhåpentlig i samarbeid med andre relevante aktører. Enn så lenge gleder vi oss over at Laberg mener «Falske nyheter – kritisk medieforståelse» er «godt håndverk», og forhåpentlig vil lærere som har kildekritikk eller mediekompetanse på timeplanen oppleve undervisningsopplegget «Falske nyheter – kritisk medieforståelse» som et relevant og nyttig innslag i undervisningen.