Som Journalisten omtalte tidligere onsdag kan krav om sammenslåing av aksjeposter bli et avgjørende våpen i kampen om Adresseavisen skal gå inn i Media Norge-fusjonen. De stridende vurderer alle midler som kan redusere motpartens innflytelse i den beinharde fusjonsstriden, blant annet såkalt konsolidering av eierandeler (aksjer) på en eventuell generalforsamling.
En slik konsolidering kan innebære at storaksjonærene Terje Roll Danielsen og Erik Must, som eier eller har innflytelse over flere ulike aksjeposter, ikke får stemme for alle aksjene.
Ifølge Kaare M. Gisvold har det ikke engang vært behov for å telle opp aksjer på generalforsamlingene i hans 13 år som styreleder i Adresseavisen. Gisvold vet foreløpig ikke hvordan et eventuelt krav om konsolidering skal behandles.
– Spennende, men vanskelig
Selv en av Norges fremste eksperter på selskapsrett, jusprofessor Johan Giertsen ved Universitetet i Bergen, er langt fra sikker i sin sak.
– Aksjekonsolidering er en faglig sett spennende, men vanskelig sak som det ikke er mulig å gi bastante svar på, sier Giertsen.
Han har ikke mye faglig erfaring med konsolidering i aksjeselskaper.
– Det er ikke aksjelovens normalordning. Men det er slett ikke uvanlig i eksempelvis familieselskaper, for å opprettholde maktbalansen mellom nære slektninger, sier han.
Omgå problemet?
I Adresseavisens vedtekter heter det at «ingen kan på egne eller andres vegne til sammen avgi flere stemmer enn en tyvendepart av de på generalforsamlingen representerte stemmer». Et hovedspørsmål er om de to storaksjonærene, som er de eneste som eventuelt vil bli berørt av en aksjekonsolidering, har anledning til å omgå problemet ved å utstyre andre personer med fullmakter til å stemme for de største postene. På den måten ville de i tilfelle selv kunne avgi stemmer for sine mindre poster.
– Jeg tør ikke si verken ja eller nei, for Adresseavisens vedtekter er veldig finurlig og ualminnelig uklart formulert på dette punktet. I andre selskapsvedtekter er stemmerettsbegrensningen mer presist angitt. Men normalt ville man i formuleringen «egne eller andres aksjer» tolket inn aksjer som eies av selskaper som man kontrollerer. Det er til syvende og sist generalforsamlingen som må avgjøre dette, sier Giertsen.
– Tvilsomt
Giertsen mener at det i prinsippet er tvilsomt om Adressa-postene til selskaper der Roll Danielsen og Must eier mindre enn femti prosent, kan bli omfattet av en eventuell konsolidering. Det gjelder eksempelvis posten til Gyldendal (2,21 prosent), der Erik Must er største eier med 37,3 prosent. Roll Danielsen eier 50 prosent av Base Midt-Norge AS (0,67 prosent).
Giertsen legger til at et eventuelt mindretall som mener at generalforsamlingen treffer en feil avgjørelse om konsolidering, kan gå til søksmål mot gyldigheten av vedtaket. Dermed kan et eventuelt Media Norge-vedtak i Adresseavisen i prinsippet treneres i lang tid.
– Men slike søksmål trues det oftere med enn de blir reist, framholder jusprofessoren.
Vrien definisjon
På spørsmål om hvordan han ser på definisjonen av «på egne eller andre vegne», svarer styreleder Gisvold:
– Jeg kjenner ikke til hvem som eier hva i de aktuelle selskapene. Eksempelvis er jo ikke Gyldendal ASA under Erik Musts kontroll, selv om han er stor aksjonær. Men jeg kan ikke svare på dette.
– Hvordan har dere praktisert vedtektene når det gjelder femprosentregelen? Har Roll Danielsen og Must tidligere stemt både for de store postene på over fem prosent, og for de øvrige postene de har innflytelse over?
– Vi har ikke hatt den typen avstemninger på generalforsamlinger i min tid. Det har ikke vært aktuelt å telle opp stemmer, sier Gisvold, som har vært styreleder i Adresseavisen siden 1993.
Større frammøte
– Hvor mange har pleid å møte på generalforsamlingene?
– Det har vært litt forskjellig. Men hvis det blir en generalforsamling om Media Norge må vi regne med at det blir større oppmøte enn vanlig.
Gisvold har heller ikke noe synspunkt i spørsmålet om vedtektene åpner for at Roll Danielsen og Must eventuelt kan benytte fullmakter for å unngå å bli rammet av en konsolidering.
– Det er rike muligheter til å komme med tolkninger. Vi har ikke begynt med den typen diskusjon. Styret skal først ta stilling til om det er en eiermessig basis som tilsier at det gjennomføres en generalforsamling om Media Norge. Det gjør vi på styremøtet 15. november.
Har ikke diskutert
– Hvordan ser du for deg at et krav om aksjekonsolidering skal behandles på en eventuell Media Norge-generalforsamling?
– Dette har ikke vært diskutert i det hele tatt. Vi har ikke begynt å forberede en eventuell generalforsamling ennå.
