Sigrid Sollund ledet Dagsnytt 18-sendingen hvor innsyn i ME-forskningen var et tema.
Arkivfoto: Marte Vike Arnesen
DEBATT:
Media sviktar samfunnsrolla i studie om alternativ behandling
Forskingsinstitusjonar er på kollisjonskurs med etikken i studie om lightning process. Kvifor stiller media så få kritiske spørsmål?
- Dette er et debattinnlegg. Innlegget uttrykker skribentens egne synspunkter.
Torsdag 2. mars stilte Universitetet i Oslo-rektor Svein Stølen på Dagsnytt
18 som forsvarar av alternativ behandling. Rektoren fann det nødvendig å rykke ut og forsvare forskarar mot
spørsmål om innsyn.
Rollene synest å vere snudd på hovudet når det er pasienten
i studio som må minne om at ME-pasientar fortener studiar av høg vitskapleg
aktivitet.
Sett frå
sidelinja er det oppsiktsvekkande at LP-forskarane sin kritikk av
innsynsspørsmåla får journalistisk dekning, mens ei rekka andre tema i saka
ikkje får det.
Her er ei liste over nokre kritiske spørsmål som media burde
stille:
Innsyn
Retten
til å be om innsyn er regulert av offentleglova, og er viktig for å kunne
avdekke kritikkverdige forhold i samfunnet. Det er dessutan fullt mogleg å gi
avslag på innsynssøknader. Forskingsdata ser jo blant anna til å kunne unnlatast innsyn så lenge
forskinga føregår.
Media burde heller spørje seg kvifor så mange
ber om innsyn. Kan det vere fordi det er kritikkverdige forhold som media burde
avdekke?
Kvifor
bruke offentlege midlar på alternativ behandling?
Lightning
process, LP, er eit alternativt behandlingstilbod. Det er oppretta av ein
brite og går ifølgje dei engelske nettsidene ut på å «switch on
pathways which promote health and switch off ones which aren’t so good for you». Det er inga krav til helsefagleg utdanning for å vere LP-instruktør. Det er
altså ingen vitskapleg grunn til å tru at eit tredagars kurstilbod i LP skal kunne
kurere alvorleg sjuke pasientar.
Media bør stille spørsmål ved kvifor Noreg
skal bruke offentlege midlar på å forske på LP.
Risikovurdering
Ifølgje Helseforskingslova skal det gjerast ei grundig
vurdering av risiko og belastning for deltakarane ved forsking på menneske,
samt at «Disse må stå i forhold til påregnelige fordeler for
forskningsdeltakeren selv eller for andre mennesker.»
Det er samtidig dokumentert
at ME-pasientar kan bli dårlegare av LP-kurset, på grunn av at pasientane kan
presse seg til for høg aktivitet. Ein norsk overlege meiner til dømes at studien kan vere farleg. Faren for forverring, saman med lite innsyn rundt metoden i kurset, er noko av
bakgrunnen for at den britiske helsemyndigheita National Institute for Health
and Care Excellence (NICE) frårår bruk av LP for ME-pasientar.
Her er det heilt klart at media
bør stille spørsmål ved kva risikovurdering som er gjort i denne studien.
Økonomiske
interessekonflikter
Ifølgje generelle forskingsetiske
retningslinjer
skal forskarar unngå samanblanding av roller og relasjonar som kan gi rimeleg
mistanke om interessekonfliktar. Ein av forskarane som er involvert i den
norske LP-studien har fått midlar gjennom ein såkalla offentleg PhD, og er samtidig
næringsdrivande LP-instruktør og tilbyr kurs via ei nettside, der det blir
opplyst om at kurset kostar 19.000 kroner per deltakar.
Her bør media stille
mange spørsmål. Eitt av dei er korleis studien kan vere i tråd med forskingsetikklova, der det står at forskarar har plikt
til «å sikre at all forskning skjer i henhold til anerkjente forskningsetiske
normer».
Frivillig
deltaking?
Ifølgje Helsinkideklarasjonen er det eit viktig prinsipp at det
skal det vere frivillig å delta i forsking, men media har grunn til å stille
spørsmål ved om dette prinsippet er følgt i LP-studien.
Som Fafo-forskarane Anne
Kielland og Arne Backer Grønningsæter skriv er føresetnadene for fritt samtykke i
LP-studien problematiske. Nav har svært stor makt over ME-pasientars liv, og Fafo-forskarane
har dokumentert at pasientane er økonomisk avhengig av å behage Nav for å ikkje
miste sitt livsgrunnlag. Dei må blant anna vise vilje til å ta imot tiltak. Det
kan derfor framstå uklart kva som er konsekvensane for pasientane viss ein
takkar nei til studien.
Det er pressa
si oppgåve å verne grupper mot overgrep frå offentlege myndigheiter og
institusjonar. I denne saka har pasientar stått nærast åleine om å påpeike problematiske
sider ved LP-studien.
Media bør ta samfunnsoppdraget sitt på alvor og stille
langt fleire kritiske spørsmål enn det er gjort til no.
***
Rettelse: I ein tidlegare versjon vart briten bak LP kalla healar basert på denne teksten: «Healing Through Radiotherapy».