Sitatstrekene i PFU

PFU-leder Alf Bjarne Johnsen har 8. januar 2016 et svar til min kritikk av Pressens faglige utvalg (PFU) om forståelsen av punkt 3.7 i Vær Varsom-plakaten (VVP).

Johnsens poeng er at PFU ønsker at «tittelmakerne (…) må være nøyere med at sitattitler har dekning i stoffet». Det synspunktet kan jo ingen være uenig i, men det er plakatens punkt 4.4 som er riktig å bruke i slike sammenhenger (og som også ble brukt av utvalget).

Ville gitt daglige fellinger

Kjernen i min kritikk går imidlertid på PFU-utsagnet i to forskjellige saker i møtet 17. desember 2015, der det heter at «teksten etter en sitatstrek skal være et direkte sitat», og at utvalget vil «fraråde bruk av sitatstrek når det ikke er et korrekt gjengitt sitat».

Dersom denne forståelsen av 3.7 var korrekt, ville det være grunnlag for å felle de fleste skriftmedier i landet flere ganger hver eneste dag.

Dertil kommer – og det går på kritikkverdig saksbehandling – at punkt 3.7 i begge saker ble kastet inn i saken av utvalget selv under selve møtet. Det var ikke påberopt av noen av klagerne og var heller ikke inne i tilsvarsrunden. Utvalget selv har altså i disse sakene brutt det kontradiktoriske prinsipp.

PFU-lederen mener åpenbart at det er greit nok, ettersom ingen av de påklagde redaksjonene ble felt etter 3.7. Likevel mener han altså at utvalget skal ha lov til å komme med «PFUs pekefinger» om forholdet til begge de to redaksjonene, uten at de skal få uttale seg om forholdet?

PS: Johnsen skriver om Norsk Presseforbunds styres vedtak at «direkte sitat skal gjengis i klammer». For å forebygge ytterligere misforståelser: «Klamme» betyr både på nynorsk og bokmål «parentes». Nok en gang: «Direkte sitat skal gjengis presist», og i NP-vedtaket ble det presisert med «anførselstegn» - slik også praksis for en stor del er i dag.

Nils E. Øy er spesialrådgiver i Norsk Redaktørforening.