I tre måneder jobbet Drammens Tidende med å avdekke uregelmessigheter i lånevirksomhet. Lørdag ble resultatet satt på trykk

Det begynte slik det ofte gjør; ett tips. Redaktør Knut Erik Friis setter i gang sitt første større graveprosjekt hvor han selv er med og graver. Det er ikke mange månedene siden han kom til Drammens Tidende for å drive dypdykk i økonomisaker. Før dette har han arbeidet for Kripos og PwC som korrupsjonsjeger.

Tipset handler om et nytt boligprosjekt hvor kjøperne skal ha fått mulige lån, eller prisavslag. Det er uklart hva som er skjedd. Kanskje er prisene kunstig blåst opp for å gi kjøperne lånemuligheter. Redaksjonen går inn i det redaktøren omtaler som en foranalyse-fase. Det handler om å stable på beina informasjon som enten bekrefter eller avkrefter tipset.

Begynte med heftelser

Først sjekker de regnskapene hos utbygger og tilsluttede relevante selskap. Men her finner de ingen fordringer regnskapsført. Dette er egentlig informasjon som er avkreftende, forutsatt at de følger regnskapslovgivningen.

– Jeg var ikke i tvil om vi skulle fortsette, for dette i seg selv var ikke en fullstendig avkreftelse på tipset. Samtidig begynte vi å ta stikkprøver på heftelser tinglyst på leilighetene. Av sju stikkprøver fikk vi treff på tre heftelser som var tinglyst i et av selskapene.

Redaksjonen valgte å gå videre. Forundersøkelsen er kostnadskrevende. Det koster 117 kroner per oppslag per bolig for å få oversikt på heftelser og historikk. Det lukkede prosjektet i DT åpnes mer opp og ytterligere en person begynner det møysommelige arbeidet med å hente inn data.

Når de åpne undersøkelsene settes i gang er de 4 stykker som jobber aktivt med prosjektet. Avisen har valgt å ikke ha et fast graveteam, men sette det sammen ut fra sakens karakter. I teamet inngår blant andre Hanne Austad med kompetanse på eiendom, Hennie Firing-Hansen, et journalistisk talent med en stor nysgjerrighet og ditto pågangsmot, Herborg Bergaplass som har et stort materiale og en bred kunnskap rundt persongalleriet og ikke minst Karianne Braathen, den eneste med erfaring fra graveprosjekter og en av de kvasseste pennene i redaksjonen. Selv om ikke alle arbeidet på fulltid var fem medarbeidere i sving med prosjektet den siste måneden.

Kontakter kjøpere

I løpet av et døgn kontaktes alle som ifølge dokumentasjonen har fått lån av utbygger for å kjøpe bolig i prosjektet. Henvendelsene er basert på en felles intervjumal. Dette gjøres slik journalistene kan stille de samme spørsmålene og dermed bidra til systematikk i informasjonen som hentes inn. Det handler også om tilnærmingen til intervjuobjektet. At disse ikke blir redde og distanserer seg fra journalistene.

I forkant av intervjuene med disse 25 kildene hadde redaksjonen også konkludert med at det skulle være en relativt lav terskel for å kunne gi anonymitet til låntakerne.

– Det satt ikke så langt inne å tilby anonymitet. Det handlet om informasjonen de skulle gi oss. Vi spurte dem om forholdet deres til långiver og boligsituasjonen deres. Og vi sørget for å kvalitetssikre informasjonen blant annet ved at ved at vi noenlunde samtidig kontaktet 25 personer som skulle forklare seg til oss uavhengig av hverandre, uten å varsel og mulighet til å koordinere.

– Men er ikke nettopp en intervjumal noe som gir kildene rom for å koordinere?

– Ser du på malen så sier den noe om hvilken informasjon som er viktig å samle inn. Den er ikke nødvendigvis førende for hvordan samtalen skal foregå. Hadde du satt de 25 sammen ville de nok ikke beskrevet intervjuene likt.

Denne fasen viste også at den første delen av arbeidet, da redaksjonen hentet inn tinglysningene og heftelsene, var ekstremt viktig. For ikke alle opplever det naturlig å la seg intervjue av journalister om lån, men når alt kan dokumenteres ble det lettere å få kommentarer.

– Jeg tviler på om vi hadde fått de samme opplysningene dersom vi hadde hoppet over et par steg i forundersøkelsen.

Sirkler inn hovedpersonen

Journalistene begynner å nærme seg utbyggerne. Men først flere kilder i kretsen rundt boligprosjektet. Kreditorer. Folk med verv i sameiet. Hensikten er å sikre at de stiller Anwar de riktige spørsmålene. Det er Anwar som ifølge DT har gitt lån til boligkjøpere. På toppen av lån i Husbanken.

Når intervjuet med Anwar finner sted, er han forberedt likevel. Han hadde fått ulike rapporter fra kilder journalistene hadde snakket med, og visste at redaksjonen satt på svar. Journalistene stiller åpne spørsmål. Anwar får snakke om det som er viktig for ham - at han har hjulpet folk.

– Intervjuet er en gjennomført i en god tone. Det er fullt mulig å stille kritiske og konfronterende spørsmål uten å ødelegge tonen eller stoppe intervjuet. Slik at det ikke fremstår som om vi har gjort oss opp en mening.

Redaksjonen sendte to journalister til intervjuet. Den som spør bruker lett så mye energi på å tenke ut det neste spørsmålet at det kan være vanskelig å motta informasjonen.

Dermed ble systematikk og struktur vært viktig. Friis har også vært opptatt av at arbeidet skal skyndes langsomt.

Google-mapper

Google docs er også flittig benyttet. Med et eget filområde med 5-6 forskjellige hovedmapper. Administrasjon i en, dokumentasjon i en annen, i den tredje intervjumapper. Artikkelutkastene i en annen.

– Dette gjør det enkelt for journalistene. Når de skal intervjue en person kan de søke informasjon om vedkommende. Jeg mener man bør ha relativt god kunnskap for å kunne stille de riktige spørsmålene.

Lørdag ble langleseren publisert, halene kommer i løpet av kort tid. Avsløringen ser ut til å få konsekvenser.

Friis gikk til journalistikken i august.

– Grunnen til at jeg begynte var fordi DT skulle satse på dette feltet. Dette prosjektet viser at ambisjonen er realiserbar, og kan gi verdi inn mot mediehuset. DT har kommet langt på digitalisering, men bransjen er ennå ganske fersk på digital historiefortelling. Det skal bli spennende å følge veien for å gjøre slike saker enda bedre på mobil.

– Nå har politiet ansatt en del journalister, men ikke så mange som har gått andre veien. Jeg har satt utrolig pris på tverrfagligheten i dette prosjektet.

Teamet bak arbeidet har vært stort og har bestått av politisk redaktør Karianne Braathen, journalistene Hanne Austad, Hennie Firing-Hansen og Herborg Bergaplass. Tore Sandberg og Rune Folkedal har stått for foto mens Torun Havnaas står bak grafikken.