911-konspirasjon i Aftenbladet

Drøyt seks år etter terrorangrepet på World Trade Center, hadde Stavanger Aftenblad en sak på trykk med tittelen «Sto amerikanerne bak 11. september?»

«Stadig flere lytter til argumentene fra den amerikanske 11.9.- Sannhetsbevegelsen», starter artikkelen. Videre presenteres teorier som blant annet går ut på at Bush-regjeringenes medlemmer hadde regien bak angrepet der drøyt 3000 mistet livet.

Noen dager senere ble artikkelen fulgt opp med daværende nettredaktør Sven Egil Omdals kommentar: «På tide å tenke konspiratorisk?».

Senere har avisen brakt flere artikler som trekker den offisielle forklaringen bak 11.9. i tvil.

Vil ikke avvise konspirasjonsteorier

– Jeg leste bare et par av sakene, de fremsto som ukritiske og kunnskapsløse, sier Asbjørn Dyrendal.

– Å dekke dette med såpass lite kunnskap syntes jeg var kritikkverdig. Avisen satte seg ikke inn i hva som er forskningsbasert informasjon. Det var konspirasjonsteoretikerne som ble tillagt mest vekt, sier han.

– Det journalistiske poenget vårt var at det fantes så mange konspirasjonsteorier med stor oppslutning, sier journalist Sven Egil Omdal om bakgrunnen.

Han mener det er ujournalistisk å avvise alle alternative forklaringer med at de er konspirasjonsteorier.

– Man kan ikke på forhånd si at en teori er feil eller riktig, noen konspirasjonsteorier har vist seg å være riktige i ettertid, sier han og trekker fram Iran-Contras-affæren som et eksempel.

– Mange av dem som var involvert der, satt i Bush-administrasjonen. Det er ingen som kan vite nøyaktig hva som skjedde 11.9., og det er ingen grunn til å tro at den offisielle forklaringen er fullt ut dekkende, sier han.

Omdal mener det ikke er noen svakhet at de alternative teoriene mangler vitenskapelig dokumentasjon.

– Hvis pressen bare skulle skrive om det som var ferdig dokumentert, ville journalistikken stoppet opp.

Han legger til at 11.9-dekningen på Stavanger-avisens nettsider også inkluderer opponenter til konspirasjonsteoriene.

Beskyttelse mot manglende bevis

Religionshistoriker Dyrendal er opptatt av hvordan konspirasjonsteorier oppstår og mener de har to hovedfunksjoner.

– Noen konspirasjonsteorier oppstår fordi det er en måte å beskytte andre teorier du tror veldig på. For eksempel er det å påstå at legemiddelindustrien og leger holder sannheten om «kuren mot kreft» skjult, en måte enkelte alternativtroende beskytter seg mot kritiske merknader om fravær av bevis for at mirakelkuren ikke virker i det hele tatt.

Den andre forklaringen handler ifølge Dyrendal om lidelsens problem.

– Konspirasjonsteoretikeren ser en intensjon bak at det skjer fæle ting med gode mennesker, sier han.

Og da leter man etter skurken blant dem man allerede misliker, for eksempel «jødene» eller «muslimene».

Er nøyere når det gjelder naboen

Gunnar Bodahl-Johansen tror journalister skjerper kravet til aktsomhet når de omtaler nære ting som kan kontrolleres av leseren.

– Jeg kjenner ingen journalister som ønsker å bli tatt for feil. Men når man nærmer seg mytiske hendelser som ligger langt unna, hender det at de passerer uten at man er trygg på at man har tilstrekkelig med informasjon.