Hevder forskere skyr journalister

Leder Marianne Harg i Tekna, som er den største fagforeningen i Akademikerne, forteller at mange av hennes medlemmer er skeptiske til journalister.

Stolthet

– Det ligger mye stolthet i det arbeidet og de publikasjonene som forskere lager til forskningsverdenen og sine oppdragsgivere. Å gå derfra til å lage mer populærvitenskap av det, eller formidle stoffet på en enklere måte, er vanskelig for mange. Også fordi de ikke får økonomisk uttelling for det, sier Harg, og understreker at det finnes unntak.

Hun tror at journalisters forenklende form gjør at forskere velger å holde seg på kontoret.

– Det er lettere å grave seg ned og snakke med sine forsker- eller teknologkolleger enn å forholde seg til omverdenen. Overfor journalister kan ikke forskere uttrykke seg på en slik form de er vant til. Medlemmene våre liker å komme fram til løsninger, men ikke alltid å formidle til allmennheten. Derfor må nok også våre medlemmer endre holdning.

– Det er vanskelig å formulere seg tabloid som forsker fordi alle aspektene ikke kommer fram. De forbeholdene som en forsker vil ta er viktige for den som jobber med stoffet.

– Ville vært nyttig med åpne diskusjoner

I Hargs beskrivelse av medlemmenes opplevelse ligger det også kritikk av journalistene.

– Forskere føler at det ikke er like viktig for journalister å få fram alle sidene ved en sak.

Harg tror at samfunnet ikke tjent med at forskere unngår journalistene.

– Samfunnet taper på at det er masse kunnskap som ikke kommer offentligheten for øre. Det hadde vært nyttig å diskutert temaene åpent, sier Harg.

I tillegg peker hun på at flere undersøkelser viser at den norske befolkningen er opptatt av og gjerne leser om forskning.

Ny forskningspolitikk

Nylig vedtok Tekna at de ønsker en forskningspolitikk «der formidlingen av resultater skal være korrekt og øke den allmenne forståelsen for naturvitenskap og teknologi.» Bakgrunnen for vedtaket er, ifølge Harg, at organisasjonen ønsker å øke forståelsen for fagområdene.

Tekna har 56.000 medlemmer, som består av studenter, forskere i offentlig eller privat sektor, samt andre med høyere utdanning innenfor teknologi eller naturvitenskap.

– Problemorienterte

Harg mener at kimen til konflikt mellom de to yrkesgruppene er at journalistene er problemorientert mens medlemmene er løsningsorientert.

Hun sier at journalistene i for liten grad viser forståelse for at forskere ikke kan gi et svar med to streker under.

– Mye av det våre medlemmer driver med har bakgrunn i risikovurderinger ut fra forskjellige faktorer. Det er en utfordring at mye av det vi steller med ikke gir ett fasitsvar.

Kompetanse

Harg oppfordrer samtidig større norske redaksjoner til å bygge kompetanse på forskningsformidling.

– Det gir også journalister mulighet til å stille bedre spørsmål.

Les også: Reagerer på atomkrise-dekning (1. april 2011)