Nordmenn svært skeptiske til KI-produserte nyheter

Bruken av kunstig intelligens (KI) i nyhetsproduksjon vekker bekymring blant nordmenn, viser rapporten «Bruksmønstre for digitale nyheter 2024».

Undersøkelsen er en del av «Reuters Digital News Report 2024», hvor Universitetet i Bergen har ansvaret for den norske delen. Både den norske og den internasjonale  rapporten ble lagt fram mandag morgen.

Arbeidet som er gjort gir innsikt i hvordan nordmenn forholder seg til digital nyhetsbruk, tillit til nyheter, betaling for nyheter, og ikke minst deres holdninger til kunstig intelligens.

Selv om KI lover økt effektivitet og muligheter for personaliserte nyheter, er det en betydelig skepsis blant nordmenn når det gjelder KI-drevne nyhetsartikler. Kun 18 prosent av de spurte sier de er komfortable med å lese nyheter hovedsakelig produsert av kunstig intelligens, mens en større andel viser en betydelig usikkerhet og ubehag.

Et delt syn

En årsak til KI-skepsisen kan være mangel på kunnskap. Bare 37 prosent av nordmenn har lest eller hørt mye om KI, noe som er lavere enn gjennomsnittet for europeiske land (43 prosent) og snittet for alle land som er med i undersøkelsen (45 prosent).

Dette gjenspeiles i den begrensede komforten folk føler ved å bruke KI-produserte nyheter, spesielt når det kommer til «harde» nyheter som krim og politikk, ifølge rapporten.

Yngre menn er mer tilbøyelige til å være komfortable med KI-produserte nyheter enn eldre kvinner, men generelt er det en utbredt usikkerhet rundt teknologien.

Nordmenn er mer positive til ideen om at journalister kan bruke KI som et hjelpemiddel. 36 prosent av respondentene er komfortable med nyheter som er skrevet av journalister med assistanse fra KI, en løsning som trolig oppfattes som en mindre inngripende bruk av teknologien.

Vilje og motstand

Siden 2016 har Reuters Institute-undersøkelsen spurt om betalingsviljen for digitale nyheter. Alle disse årene har nordmenn toppet denne listen. Her er det ingen endringer i årets rapport.

Andelen nordmenn som har tilgang til betalte digitale nyheter går opp fra 39 til 40 prosent.

«Det interessante er at dette er tredje året hvor vi ikke ser en statistisk signifikant økning», heter det i rapporten. Men selv om veksten har flatet ut, er det ikke noe som tyder på en nedgang tilbake til nivåene som var før pandemien, mener rapport-forfatterne.

Rapporten viser også en markant økning i antall som abonnerer på «bundles» som Amedias +Alt. Fjorårets rapport var første gang tilgang til +Alt ble målt. Den gang svarte fire prosent at de hadde tilgang til denne løsningen. I årets rapport har dette økt med seks prosentpoeng til 10 prosent.

Drømmepris

I undersøkelsen er det også spurt hvor mye folk betaler for et abonnement. Her kommer det fram at det er en voksende usikkerhet om hva som er en akseptabel pris for nyhetsabonnementer, og 45 prosent svarer at de ikke vet hva deres «drømmepris» for et abonnement er.

Medianprisen på et digitalt avisabonnement i Norge er ifølge rapporten 279 kroner, men hele 65 prosent svarer at de betaler mindre enn dette.

«Hvorfor er det slik? Det har nok å gjøre med at VG og Dagbladets abonnenter koster mindre enn medianen, og siden de er populære blir det en stor andel som betaler mindre enn medianprisen», heter det i rapporten.

Stabil bruk

Tilliten til nyheter i Norge er generelt høy, med NRK som den mest pålitelige kilden.

Samtidig er det tydelige skiller i tillit mellom ulike grupper i befolkningen. Kvinner og eldre personer uttrykker høyere tillit til tradisjonelle nyhetsmedier sammenlignet med yngre og menn, noe som kan indikere forskjeller i mediebruk og preferanser.

Nyhetsbruken i Norge holder seg stabilt høy, med 83 prosent som sjekker nyheter daglig. Bruken av nettaviser er mest utbredt, fulgt av sosiale medier, selv om bruken av sosiale medier til nyheter har falt siden 2017.

Spesielt Facebook, som fortsatt er det mest brukte sosiale mediet for nyheter, ser en nedgang i bruk, mens Tiktok vokser i popularitet blant yngre brukere – også som en kanal for nyheter.

Arbeidet med den norske delen av Reuters Digital News Report er finansiert av Fritt Ord.

LES OGSÅ:

Lav tillit til mediene hos dem under 35 år