Motejournalist Malin Gaden går fra VG og til stilling som innholdssjef hos kleskjeden Bik Bok, melder Kampanje.

Gaden har bakgrunn fra KK, og har de siste tre årene jobbet hos VGs MinMote.

15 millioner danske kroner – eller nesten 24 millioner norske – skal danske Ekstra Bladet nå kutte. Det betyr oppsigelser, skriver danske MediaWatch.

– Vi må finne cirka 15 millioner kroner hos Ekstra Bladet, og det betyr dessverre at vi må si farvel til en rekke ansatte på tvers av organisasjonen, skriver ansvarlig redaktør Knud Brix til MediaWatch.

For ganske nøyaktig to år siden var avisen igjennom en tilsvarende kuttrunde. Også da var målet 15 millioner danske kroner. Resultatet av den spareruden var at 15 personer måtte gå.

I dag ble det klart at Frank Gander overtar som leder for Skup-juryen. Gander har to års erfaring fra juryen og tar over som juryleder etter Lars Helle, som selv har valgt å tre av, skriver Skup i en pressemelding.

– Å sitte i juryen er både et privilegium og en visshet om masse krevende arbeid. Jeg er veldig glad for tilliten fra Skup-styret for juryledervervet og gleder meg til noen hektiske uker sammen med resten av juryen i vinter, sier Gander.

SKUP-juryen består nå av:

• Frank Gander, rådgiver i Amedia
• Hanna Relling Berg, nylig avgått sjefredaktør i Sunnmørsposten
• Stian Eisenträger, ansvarlig redaktør i Faktisk.no
• Marie Sjo, prosjektredaktør i NRK, Eksternredaksjonen
• Espen Andersen, utviklingsredaktør i Kommunal Rapport
• Gunn Kari Hegvik, sjefredaktør i Fosna-Folket
• Fredrik Nordahl, journalist i Varden

– Vi er svært fornøyde med sammensetningen i den nye juryen og mener hvert medlem har med seg erfaring og kompetanse som vil være viktig når kandidatene skal vurderes, sier Skup-styreleder Nina Selbo Torset.

Den neste Skup-prisen skal deles ut under Skup-konferansen 4. til 6. april 2025.

Abonnentene rømmer fra Washington Post, melder NPR. Det skjer etter at det før helga ble kjent at eier Jeff Bezos' stoppet avisen fra å gi sin støtte til Kamala Harris som presidentkandidat på lederplass.

NPR skriver at mer 200.000 personer hadde sagt opp sine digitale abonnement innen mandag formiddag, ifølge to personer i avisen med kjennskap til interne forhold.

Ikke alle oppsigelser trer i kraft umiddelbart, likevel representerer tallet omtrent 8 prosent av avisens betalte opplag på rundt 2,5 millioner abonnenter (som også inkluderer papirabonnementer).

NPR-artikkelen er skrevet av David Folkenflik, en svært anerkjent amerikansk mediejournalist.

Rolf Johansen tar ikke gjenvalg som leder av Norsk Journalistlag i NRK, melder Medier24.

– Jeg synes det er naturlig at jeg nå søker ny oppgaver i NRK. Det har vært fantastisk og ærerikt å være leder for Norges fineste og beste organisasjon, sier Johansen til Medier24.

Anne Berit Larsen, som i dag er første nestleder, er innstilt som ny leder. Hvem som blir leder, avgjøres onsdag.

Johansen har vært leder siden høsten 2018. Han overtok etter Richard Aune.

Til opplysning: Journalisten eies og utgis av Norsk Journalistlag.

Ivar Brandvol forlater VG og journalistikken.

«Fra 6. januar blir det helt ny jobb! Jeg begynner i Statens vegvesen, som seniorrådgiver i kommunikasjonsavdelingen til vegdirektøren», skriver han på Facebook.

Brandvol har som journalist blant annet gjort seg bemerket med flere store gravesaker om russebransjen. Han har også skrevet boka «Fitte & diesel» om samme tema.

«De 17 årene med adgangskort i VG har vært et eventyr. Kongo og Grønland, statsministere på tamreinjakt, en luguber russebransje og x antall artikler om bil og bilkultur. Tusen ideer - og hvordan få satt dem ut i livet. Titler jeg er stolt av og titler jeg er flau over. Inspirerende og hyggelige kolleger, sjefer som har gitt meg mange muligheter. Det blir rart å slutte i desember», skriver Brandvol på Facebook.

13 søkere fikk avslag på sine pressestøttesøknader i år.

Nå har Medietilsynet også opprettholdt sitt avslag etter klage fra lokal-nettavisa Jessheimpuls, viser dokumenter Journalisten har fått innsyn i.

Det opprinnelige avslaget fra august handlet om at avisen ikke oppfylte vilkåret om å publisere minst 480 redaksjonelle saker per år. Tilsynet talte 418 artikler publisert i 2023, og fant ikke grunnlag for å endre vurderingen i ny behandling.

I klagen har Jessheimpuls blant annet pekt på at kravet er likt uansett hvor store redaksjonene er, og at dette har en skjevhet i seg, oppsummerer tilsynet i det nye avslaget.

Saken oversendes automatisk til medieklagenemnda ved nytt avslag.

BBC har oppdatert sine språkregler – og journalistene har fått beskjed om å omtale den Elon Musk-eide plattformen X som nettopp X – og ikke som «X, tidligere kjent som Twitter», melder Press Gazette i sitt nyhetsbrev.

I språkreglene står det imidlertid at dette er det riktige i «de fleste tilfeller».

Etter at det i forrige uke ble kjent at Washington Post, i likhet med Los Angeles Times, ikke vil gi støtte til noen av presidentkandidatene på lederplass, har enkelte konkurrenter kastet seg rundt for å utnytte dette, skriver Semafor.

Britiske The Guardian, som har en egen amerikansk utgave, sendte raskt ut en epost til leserne hvor de trakk fram at avisen i en lederartikkel publisert tidligere denne måneden, kom med sterk støtte til Kamala Harris.

Etter at eposten ble sendt ut fredag og fram til lørdag kveld, mottok avisen 1,1 million dollar i donasjoner, ifølge Semafor.

The Guardian har ikke digitale abonnenter, men oppfordrer leserne til å bidra med donasjoner.

«Vi er ikke redde for potensielle konsekvenser», skriver Betsy Reed, redaktør for den amerikanske utgaven, i eposten som ble sendt ut.

Klokka 11 mandag er det offisiell åpning av Nasjonal avisuke. Kulturminister Lubna Jaffrey markerer åpningen på Elvebakken videregående skole

For første gang er Nasjonal avisuke for alle 13 klassetrinn i norsk skole. 210 aviser, fra de minste til de største lokalavisene, er tilgjengelige på skolenes lukkede data-system.

I tillegg blir elevene via et 360 graders-univers inviteret inn i en redaksjon, med opplegg og oppgaver om journalistikk, kildekritikk og verdigrunnlaget til redaktørstyrte medier.

Mediekompasset/Mediebedriftenes Landsforening (MBL) står bak og TV 2 Skole har tilrettelagt undervisningsressursen.

– I år går vi «all inn« og tilbyr alle skoler og elever på alle klassetrinn om å delta i Nasjonal avisuke med full tilgang til nettaviser. Vi har fått millionstøtte til å utvikle den nye digitale undervisningsløsningen, som er gratis for skolene. Oppslutningen blant avisene er formidabel, sier Veslemøy Rysstad, prosjektleder for MBLs skolesatsing Mediekompasset, i en pressemelding.

Det er 27. gang Nasjonal avisuke arrangeres – og det skjer alltid i uke 44. Tidligere har det kun vært et tilbud til 4., 6. og 9. klassetrinn, men i år er det for alle klassetrinn.

Det har også alltid vært gratis for skolene å delta, men tidligere var avisuken dels papirbasert. I år trenger elever og lærere bare å klikke på avisuke.no – så er de inne i undervisningsportalen.

Lørdag kveld ble Dataskup-prisen delt ut under en festmiddag på Pressens hus i Oslo

Dataskup-prisen for liten redaksjon gikk til iTromsø for «X-rAI», en artikkelserie hvor avisen gransket ressursmangel ved Universitetssykehuset i Nord-Norge.

«Prosjektet kombinerer særlig avanserte og moderne teknikker med klassisk krav om innsyn. Ved å utvikle et verktøy spesielt for den store granskningen har man kunnet ta til seg store mengder ustrukturert informasjon og gitt journalistene mulighet til å finne fortellinger og historier fra forskjellige deler av samfunnsapparatet som man gransker», skriver juryen om iTromsø-prosjektet.

NRK Dokumentar og samfunn fikk prisen for stor redaksjon for «Norge i rødt, hvitt og grått», hvor redaksjonen har kartlagt inngrep i norsk natur.

Om dette prosjektet skriver juryen:

«Prosjektet kombinerer dataanalyse og visualisering på en sjeldent tiltalende måte. Man setter lyset på et problem som ikke tidligere er skildret på denne måten. Journalistene bruker avanserte og moderne tekniske metoder, inkludert kunstig intelligens, men kombinerer dette med kildekritikk og manuelle kontroller for å sikre at data er pålitelig. Ved å analysere over 44 000 satellittbilder og presentere resultatene både i tekst, visualisering og video, har man vist hvordan store mengder natur går tapt hver dag.»

I tillegg fikk VG diplom for prosjektet «En søsters kamp». Det andre diplomet gikk til NRK graveredaksjon sørøst og Brennpunkt for «Instukids».

Det var 19 bidrag som deltok i konkurransen.

Juryen har vært ledet av svenske Helena Bengtsson. Sammen med seg har hun hatt programsjef Trine Smistrup fra Dataharvest og NTBs utviklingsredaktør Kåre Henriksen.

«Valgchat» skal gjøre det lettere for brukerne å få svar på spørsmål om det amerikanske presidentvalget, skriver VG i en pressemelding.

– Dette lar oss presentere viktig informasjon om presidentvalget på en ny og brukervennlig måte. Ved å kombinere KI-teknologi med redaksjonell ekspertise kan vi nå besvare langt flere spørsmål og tilby informasjon i sanntid, sier Marcus Husby, redaksjonssjef for KI i VG.

Svarene som KI-chatten leverer hentes blant annet fra innhold VG tidligere har publisert og som er gjennomgått og verifisert av VGs journalister.

– Det amerikanske valgsystemet skiller seg betydelig fra det vi er vant til i Skandinavia, med et komplekst system av valgmannskollegium, primærvalg og ulike delstatsregler. Dette skaper mange spørsmål. Valgchatten er derfor spesielt utviklet for å hjelpe brukerne med å forstå disse forskjellene og gi svar på alt de måtte lure på underveis i valget, sier Husby

Chaten bygger på det samme rammeverket som Aftonbladets «USA-kompis», som nylig ble lansert i Sverige.

– Ved å samarbeide på tvers av Schibsted Medias redaksjoner kan vi dra nytte av hverandres erfaringer og teknologiutvikling. Dette styrker vår evne til å levere innovative løsninger som er skreddersydd for brukerne både i Norge og Sverige, og gir oss en felles plattform for kontinuerlig forbedring, sier Øyvind Brenne, utviklingsredaktør i VG.

I februar ble det klart at Camilla Bjørn var ansatt som ny programdirektør i NRK og leder for en helt ny divisjon. Hun kom da fra stillingen som programredaktør i P3.

Denne uka var Bjørn første gjest i sesong to av podkasten «Heftye møter flinke folk», som lages av Nordiske Mediedager.

Her fortalte hun hvorfor hun søkte på stillingen:

– Jeg hadde ikke masse høye tanker om min evne i det, men et helt ekstraordinært engasjement som gjorde at frykten blir liten i forhold til oppsiden, forteller Bjørn i podkastepisoden.

På spørsmål om hvorfor hun ønsket NRK-jobben, svarer Bjørn:

– Jeg synes det er ganske vanskelig å være leder i NRK.

Hun legger raskt til:

– Jeg liker det litt at det er vanskelig, i den forstand at det er mange hensyn å ta. Jeg tror jeg bare liker det litt, jeg liker å stå i det, og være i det, og lytte, og sortere, og tilpasse og finne løsninger. Det høres litt sånn rart ut, men jeg synes det er veldig tilfredsstillende. Og så jeg liker menneskene, jeg liker oppgavene og oppdraget.

23. oktober 1999 kom den aller første utgaven av Magasinet ut.

– Jeg er utrolig stolt over all den fantastiske journalistikken som er blitt presentert i Magasinet. Hver eneste helg i 25 år har leserne fått de beste leseopplevelsene her, sier sjefredaktør Frode Hansen i Dagbladet i en pressemelding.

Rundt 1300 utgaver er det blitt så langt, og fortsatt leser rundt 190.000 nordmenn i gjennomsnitt Magasinet hver lørdag.

– For mange er lørdagens utgave av Dagbladet synonymt med Magasinet, et ansvar vi fortsatt tar på største alvor og hver dag jobber for å innfri. Magasinet skal være et sted der modige, spennende og viktige historier skal få god plass, sier printsjef Roy Wahlstrøm i Dagbladet.

Den store dagen blir markert med en spesialdesignet bløtkake prydet med 25 Magasinet-forsider – én fra hvert eneste utgivelsesår.

– Magasinet har vært et skattkammer av store fortellinger. Fortsatt lager vi et featuremagasin som konkurrerer om de største avisprisene i Europa. Det har vi tenkt å fortsette med lenge, sier Bjørn Carlsen, redaktør for Dagbladet Pluss, papir og Magasinet.

Stup har vedtatt å tilby en kraftig økning i antall kurs og stipender i 2025. Det ble klart på et styremøte denne uken.

Det legges det opp til å bruke 1,2 millioner kroner mer på kursaktivitet neste år - en økning på 55 prosent sammenliknet med 2024, ifølge en pressemelding fra Stup.

Satsingen er et direkte resultat av de økte tilskuddene til ordningen, som ble forhandlet frem under lønnsforhandlingene i 2024.

Styreleder Kjetil Gillesvik er fornøyd med utviklingen:

– Det har vært viktig for oss å følge opp signalene fra lønnsforhandlingene om økt satsing på kompetanse. Vi er derfor glade for å kunne tilby flere kurs og stipender til brukerne av ordningen. Dette vil gi journalister og medieledere en mulighet til å utvikle seg faglig og styrke sin kompetanse. Vi håper og tror at dette vil være positivt for bransjen.

Stup er Norsk Journalistlag (NJ) og Mediebedriftenes Landsforening (MBL) studiepermisjonsordning for redaksjonelle medarbeidere og ledere.

Bedriftene betaler årlig inn en sum på 2000 kroner per redaksjonelt ansatte til kompetanseheving. Ved lønnsforhandlingene i år ble beløpet økt fra 1600 kroner til 2000 kroner. Det økte igjen Stups årlige inntekter med 1,68 millioner kroner.

Det er blant annet disse midlene som gjør at Stup nå øker satsingen. I tillegg planlegges det å bruke av den oppsparte egenkapitalen på å styrke tilbudet.

Med de økte midlene vil Stup i 2025 tilby et bredt spekter av kurs. Blant temaene det satses på er kunstig intelligens, innsynsrett, sensorjournalistikk og diverse metoder innen gravejournalistikk.

Kursene som Stup tilbyr i 2025 kjøpes inn fra Institutt for journalistikk (IJ), Senter for undersøkende journalistikk (SUJO), Medieklyngen og Norsk Presseforbund.

Kurs 2025:

• KI, makt og implikasjoner på samfunnet: Slik dekker vi kunstig intelligens (IJ)
• Magasinenes mestermøte (IJ
• Følg utviklingen innen KI og journalistikk i 2025 (IJ)
• Slik avslører du KI-generert innhold (IJ)
• Slik setter vi dagsorden (IJ)
• Menneskemøtene (IJ)
• NICAR (Jan Gunnar Furuly)
• Innsyn på 1-2-3 (Østlandet) (Norsk Presseforbund)
• Avslør hemmelighetene i et regnskap (SUJO)
• Etterforskningsmetodikk i undersøkende journalistikk (SUJO)
• Grav i Mjøsa (SUJO)
• Sensorjournalistikk (Medieklyngen)

– Vi vil lage spennende kurstilbud for medlemmer over hele landet. Det gjelder enten en jobber i en liten lokalavis eller i riksmedia. Vi håper at det nye tilbudet blir godt mottatt, sier Gillesvik.

I tillegg til kurssatsingen har styret også budsjettert med å bruke en million kroner mer på stipend og vikarstøtte neste år. Det utgjør en økning på 33,3 prosent.

Søknadsfrister for stipend er 1. februar, 1. mai, 1. september og 1. november.

Til opplysning: Journalisten eies og utgis av Norsk Journalistlag.

Eirik Løkkemoen Bjerklund (Avisa Oslo) er valgt til ny leder av Norsk Journalistlags konsernlag i Amedia.

Han var inntil nylig leder for NJ Oslo.

Bjerklund tar over vervet fra Lars Døvle Larssen, som fortsetter i styret.

Med seg i styret har han Jeanette Bjermeland Midbøe (Solabladet), Cathrine Loraas Møystad (Østlendingen), Lars Døvle Larssen (Tønsbergs Blad), Hanne Gideonsen (iHarstad), Toril Synnøve Alfsvåg (Rana Blad), Lars Løkkebø (Telemarksavisa) og Tore Roth Stranden (Haugesund Avis).

Samme uke som Niels Fredrik Dahls roman «Fars rygg» får den prestisjetunge Nordisk råds litteraturpris, publiserer Klassekampen en artikkel som fokuserer på at den ble slaktet i Morgenbladet for et år siden,

Dette er langt over streken, mener Anders Giæver.

– Det var et skikkelig kjipt, smålig og unødvendig oppslag, sier VG-kommentatoren til Klassekampen.

Han er en av flere norske kultur- og medieprofiler som har kritisert Klassekampen i sosiale medier.

– Jeg reagerer på hele vinklingen. Alle andre likte boka. Det er svært sjelden en norsk bok når opp til denne prisen. Det blir som om du skulle funnet én dårlig kritikk av Jon Fosse og vinkla på den da han fikk Nobelprisen.

Giæver som er en venn av Dahl, påpeker at boka fikk gode anmeldelser andre steder.

– Anmeldelsen er en ett år gammel nyhet dere prøver å pumpe liv i. Det er mulig redaksjonene i Klassekampen og Morgenbladet prøver å gjøre hverandre viktige, men i realiteten er nok sekseren i Dagbladet og femmeren i VG langt viktigere.

Hele 15 klager skal opp til full behandling på Pressens Faglige Utvalgs møte onsdag 30. oktober.

Flere av klagesakene er relatert til hverandre, da flere har klaget inn ulike medier som har omtalt samme saksforhold, opplyser PFU.

Åpne saker:

• På markens mot Fædrelandsvennen
• Siri Myklebust m.fl. mot Dagen
• Endre Stene mot Dagen
• Liv Kristin Brundtland mot Dagen
• Oleg Strazding mot TV 2
• Oleg Strazding mot iTromsø
• Oleg Strazding mot Nordlys
• Målselv kirkelige fellesråd v/kirkeverge Mona Lund Larsen mot Nye Troms
• Sigurd S. Rønningen mot Gudbrandsdølen Dagningen
• Sigurd S. Rønningen mot Nettavisen
• Alternativ Media mot Utrop
• Advokat Bjørn Erik Rødser på vegne av Rickard Eide mot Filter Nyheter
• Arnt Urkedal mot Sunnmørsposten

Lukkede saker:

• NN mot Trønder-Avisa
• NN mot Nettavisen

De åpne sakene blir strømmet her på Journalisten. Møtet starter klokka ni.

Samlet sett var lønnsomheten i norske mediebedrifter på samme lave nivå i 2023 som i 2022, da den var på sitt svakeste siden finanskrisen. Dette viser Medietilsynets rapport «Norsk medieøkonomi 2019–2023».

Økt inflasjon og høyere renter har både gjort det dyrere å produsere medieprodukter og redusert kjøpekraften til befolkningen. Med dette bakteppet ligner 2023 på året før, konkluderer Medietilsynet.

Samlet økte likevel driftsresultatet med 69 millioner kroner fra 2022, og driftsmarginen gikk opp med 0,5 prosentpoeng til 5,9 prosent i 2023.

– Norske medier er inne i en mer usikker tid etter noen gode økonomiske år. For bransjen sett under ett tyder fjoråret på at den svake utviklingen fra 2022 fortsetter, sier direktør Mari Velsand i pressemeldingen.

Brukerinntektene, som er blitt den viktigste inntektskilden til avisene og TV-virksomhetene, og utgjorde i 2023 over halvparten av inntektene deres. Fra 2022 til 2023 økte brukerinntektene med 282 millioner kroner, betydelig mer enn året før da økningen var på 68 millioner kroner.

– Dette kan tyde på at en generelt svakere husholdningsøkonomi har hatt liten negativ effekt på viljen folk har til å betale for medieinnhold, sier Velsand.

For mediebransjen sett under reklameinntekter ned med 5,6 prosent i 2023, mens de totale reklameinvesteringene i det norske markedet bare gikk ned med 0,9 prosent, ifølge tall fra Institutet för Reklam- och Mediestatistik (IRM).

«Den generelle nedgangen er altså betydelig mindre enn nedgangen for de redaktørstyrte media. Dette er fordi globale aktører som Facebook og Google fortsatte å øke sine andeler i det norske reklamemarkedet i fjor», konkluderer Medietilsynet.

Fakta om økonomien i media i 2023:

• Den totale omsetningen til media var på 28,5 milliarder kroner i 2023, det samme som i 2022.
• Dette er en vekst på 6,9 prosent sammenlignet med 2019, men etter inflasjonsjustering viser tallene en reell nedgang på 8,6 prosent.
• Nasjonale radioverksemder har hatt minst nedgang i inflasjonsjusterte inntekter de siste fem årene.
• Totalt hadde media et driftsresultat på 1.064 millioner kroner i 2023, 162 millioner kroner mer enn i 2022. Driftsmarginen endte på 5,1 prosent i 2023, opp fra 4,3 prosent i 2022.
• De nasjonale radioselskapene hadde høyere reklameinntekter i 2023 enn i 2022, mens resten av mediebransjen hadde mindre slike inntekter.
• Lønnsomheten ble styrket i 2023 for avisene og TV-selskapene. Driftsmarginen for avisene gikk opp med 0,5 prosentpoeng og for TV opp med 1,3 prosentpoeng.
• Lønnsomheten for radioverksemdene gikk noe ned med 0,2 prosentpoeng. Nasjonal radio fortsetter trenden gjennom de siste tre årene med den høyeste lønnsomheten i bransjen i 2023.
• Brukerinntektene representerte overkant av 60 prosent av driftsinntektene for både avisene og TV-selskapene i 2023, en liten oppgang fra 2022.
• Driftsresultatet til avisene, inkludert statlige tilskudd på 440 millioner kroner, var på 752 millioner kroner i 2023 mot 683 millioner kroner i 2022 – opp med 69 millioner kroner.
• Driftsmarginen til avisene ble samlet sett styrket med 0,5 prosentpoeng til 5,9 prosent.
• De nasjonale radioselskapene fikk svekket lønnsomhet med 1,9 prosentpoeng fra 2022, men var fortsatt svært lønnsomme med en driftsmargin på 21,1 prosent.
• I alt rapporterte altså hele to tredjedeler av lokalradioverksemdene om driftsunderskudd i løpet av året.

Kilde: Medietilsynet

Lønnsomheten til lokalradiovirksomhetene har blitt dramatisk forverret de siste tre årene, og i fjor gikk 66 av 108 virksomheter med driftsunderskudd, skriver Medietilsynet i en pressemelding.

Tallene er hentet rapporten «Norsk medieøkonomi 2019–2023», som ble lagt fram i dag.

– Etter Medietilsynets vurdering er det viktig med økt innsikt i bidraget lokalradiovirksomhetene har til mediemangfoldet og en diskusjon rundt det fremtidige drifts- og finansieringsgrunnlaget for denne delen av bransjen, sier direktør Mari Velsand i Medietilsynet i en pressemelding.

Medietilsynet vil mot slutten av året, som en del av Mediemangfoldsregnskapet, legge frem en rapport om innholdsmangfoldet i media. Her blir det blant annet jobbet med en nærmere kartlegging av innholdet i norske lokalradioer.

Til tross for nedgangen i reklameinntektene i mediebransjen samlet kan de nasjonale kommersielle radiokanalene vise til enda et år med økte reklameinntekter, viser rapporten.

De nasjonale kommersielle radiokanalene hadde en vekst i slike inntekter på 5,7 prosent fra 2022 til 2023, noe som bidro til at denne delen av bransjen, P4 og Radio Norge med tilleggskanaler, fikk en solid driftsmargin på 21 prosent i fjor, skriver Medietilsynet.