Lørdag kveld ble Dataskup-prisen delt ut under en festmiddag på Pressens hus i Oslo

Dataskup-prisen for liten redaksjon gikk til iTromsø for «X-rAI», en artikkelserie hvor avisen gransket ressursmangel ved Universitetssykehuset i Nord-Norge.

«Prosjektet kombinerer særlig avanserte og moderne teknikker med klassisk krav om innsyn. Ved å utvikle et verktøy spesielt for den store granskningen har man kunnet ta til seg store mengder ustrukturert informasjon og gitt journalistene mulighet til å finne fortellinger og historier fra forskjellige deler av samfunnsapparatet som man gransker», skriver juryen om iTromsø-prosjektet.

NRK Dokumentar og samfunn fikk prisen for stor redaksjon for «Norge i rødt, hvitt og grått», hvor redaksjonen har kartlagt inngrep i norsk natur.

Om dette prosjektet skriver juryen:

«Prosjektet kombinerer dataanalyse og visualisering på en sjeldent tiltalende måte. Man setter lyset på et problem som ikke tidligere er skildret på denne måten. Journalistene bruker avanserte og moderne tekniske metoder, inkludert kunstig intelligens, men kombinerer dette med kildekritikk og manuelle kontroller for å sikre at data er pålitelig. Ved å analysere over 44 000 satellittbilder og presentere resultatene både i tekst, visualisering og video, har man vist hvordan store mengder natur går tapt hver dag.»

I tillegg fikk VG diplom for prosjektet «En søsters kamp». Det andre diplomet gikk til NRK graveredaksjon sørøst og Brennpunkt for «Instukids».

Det var 19 bidrag som deltok i konkurransen.

Juryen har vært ledet av svenske Helena Bengtsson. Sammen med seg har hun hatt programsjef Trine Smistrup fra Dataharvest og NTBs utviklingsredaktør Kåre Henriksen.

«Valgchat» skal gjøre det lettere for brukerne å få svar på spørsmål om det amerikanske presidentvalget, skriver VG i en pressemelding.

– Dette lar oss presentere viktig informasjon om presidentvalget på en ny og brukervennlig måte. Ved å kombinere KI-teknologi med redaksjonell ekspertise kan vi nå besvare langt flere spørsmål og tilby informasjon i sanntid, sier Marcus Husby, redaksjonssjef for KI i VG.

Svarene som KI-chatten leverer hentes blant annet fra innhold VG tidligere har publisert og som er gjennomgått og verifisert av VGs journalister.

– Det amerikanske valgsystemet skiller seg betydelig fra det vi er vant til i Skandinavia, med et komplekst system av valgmannskollegium, primærvalg og ulike delstatsregler. Dette skaper mange spørsmål. Valgchatten er derfor spesielt utviklet for å hjelpe brukerne med å forstå disse forskjellene og gi svar på alt de måtte lure på underveis i valget, sier Husby

Chaten bygger på det samme rammeverket som Aftonbladets «USA-kompis», som nylig ble lansert i Sverige.

– Ved å samarbeide på tvers av Schibsted Medias redaksjoner kan vi dra nytte av hverandres erfaringer og teknologiutvikling. Dette styrker vår evne til å levere innovative løsninger som er skreddersydd for brukerne både i Norge og Sverige, og gir oss en felles plattform for kontinuerlig forbedring, sier Øyvind Brenne, utviklingsredaktør i VG.

I februar ble det klart at Camilla Bjørn var ansatt som ny programdirektør i NRK og leder for en helt ny divisjon. Hun kom da fra stillingen som programredaktør i P3.

Denne uka var Bjørn første gjest i sesong to av podkasten «Heftye møter flinke folk», som lages av Nordiske Mediedager.

Her fortalte hun hvorfor hun søkte på stillingen:

– Jeg hadde ikke masse høye tanker om min evne i det, men et helt ekstraordinært engasjement som gjorde at frykten blir liten i forhold til oppsiden, forteller Bjørn i podkastepisoden.

På spørsmål om hvorfor hun ønsket NRK-jobben, svarer Bjørn:

– Jeg synes det er ganske vanskelig å være leder i NRK.

Hun legger raskt til:

– Jeg liker det litt at det er vanskelig, i den forstand at det er mange hensyn å ta. Jeg tror jeg bare liker det litt, jeg liker å stå i det, og være i det, og lytte, og sortere, og tilpasse og finne løsninger. Det høres litt sånn rart ut, men jeg synes det er veldig tilfredsstillende. Og så jeg liker menneskene, jeg liker oppgavene og oppdraget.

Stup har vedtatt å tilby en kraftig økning i antall kurs og stipender i 2025. Det ble klart på et styremøte denne uken.

Det legges det opp til å bruke 1,2 millioner kroner mer på kursaktivitet neste år - en økning på 55 prosent sammenliknet med 2024, ifølge en pressemelding fra Stup.

Satsingen er et direkte resultat av de økte tilskuddene til ordningen, som ble forhandlet frem under lønnsforhandlingene i 2024.

Styreleder Kjetil Gillesvik er fornøyd med utviklingen:

– Det har vært viktig for oss å følge opp signalene fra lønnsforhandlingene om økt satsing på kompetanse. Vi er derfor glade for å kunne tilby flere kurs og stipender til brukerne av ordningen. Dette vil gi journalister og medieledere en mulighet til å utvikle seg faglig og styrke sin kompetanse. Vi håper og tror at dette vil være positivt for bransjen.

Stup er Norsk Journalistlag (NJ) og Mediebedriftenes Landsforening (MBL) studiepermisjonsordning for redaksjonelle medarbeidere og ledere.

Bedriftene betaler årlig inn en sum på 2000 kroner per redaksjonelt ansatte til kompetanseheving. Ved lønnsforhandlingene i år ble beløpet økt fra 1600 kroner til 2000 kroner. Det økte igjen Stups årlige inntekter med 1,68 millioner kroner.

Det er blant annet disse midlene som gjør at Stup nå øker satsingen. I tillegg planlegges det å bruke av den oppsparte egenkapitalen på å styrke tilbudet.

Med de økte midlene vil Stup i 2025 tilby et bredt spekter av kurs. Blant temaene det satses på er kunstig intelligens, innsynsrett, sensorjournalistikk og diverse metoder innen gravejournalistikk.

Kursene som Stup tilbyr i 2025 kjøpes inn fra Institutt for journalistikk (IJ), Senter for undersøkende journalistikk (SUJO), Medieklyngen og Norsk Presseforbund.

Kurs 2025:

• KI, makt og implikasjoner på samfunnet: Slik dekker vi kunstig intelligens (IJ)
• Magasinenes mestermøte (IJ
• Følg utviklingen innen KI og journalistikk i 2025 (IJ)
• Slik avslører du KI-generert innhold (IJ)
• Slik setter vi dagsorden (IJ)
• Menneskemøtene (IJ)
• NICAR (Jan Gunnar Furuly)
• Innsyn på 1-2-3 (Østlandet) (Norsk Presseforbund)
• Avslør hemmelighetene i et regnskap (SUJO)
• Etterforskningsmetodikk i undersøkende journalistikk (SUJO)
• Grav i Mjøsa (SUJO)
• Sensorjournalistikk (Medieklyngen)

– Vi vil lage spennende kurstilbud for medlemmer over hele landet. Det gjelder enten en jobber i en liten lokalavis eller i riksmedia. Vi håper at det nye tilbudet blir godt mottatt, sier Gillesvik.

I tillegg til kurssatsingen har styret også budsjettert med å bruke en million kroner mer på stipend og vikarstøtte neste år. Det utgjør en økning på 33,3 prosent.

Søknadsfrister for stipend er 1. februar, 1. mai, 1. september og 1. november.

Til opplysning: Journalisten eies og utgis av Norsk Journalistlag.

Eirik Løkkemoen Bjerklund (Avisa Oslo) er valgt til ny leder av Norsk Journalistlags konsernlag i Amedia.

Han var inntil nylig leder for NJ Oslo.

Bjerklund tar over vervet fra Lars Døvle Larssen, som fortsetter i styret.

Med seg i styret har han Jeanette Bjermeland Midbøe (Solabladet), Cathrine Loraas Møystad (Østlendingen), Lars Døvle Larssen (Tønsbergs Blad), Hanne Gideonsen (iHarstad), Toril Synnøve Alfsvåg (Rana Blad), Lars Løkkebø (Telemarksavisa) og Tore Roth Stranden (Haugesund Avis).

Samme uke som Niels Fredrik Dahls roman «Fars rygg» får den prestisjetunge Nordisk råds litteraturpris, publiserer Klassekampen en artikkel som fokuserer på at den ble slaktet i Morgenbladet for et år siden,

Dette er langt over streken, mener Anders Giæver.

– Det var et skikkelig kjipt, smålig og unødvendig oppslag, sier VG-kommentatoren til Klassekampen.

Han er en av flere norske kultur- og medieprofiler som har kritisert Klassekampen i sosiale medier.

– Jeg reagerer på hele vinklingen. Alle andre likte boka. Det er svært sjelden en norsk bok når opp til denne prisen. Det blir som om du skulle funnet én dårlig kritikk av Jon Fosse og vinkla på den da han fikk Nobelprisen.

Giæver som er en venn av Dahl, påpeker at boka fikk gode anmeldelser andre steder.

– Anmeldelsen er en ett år gammel nyhet dere prøver å pumpe liv i. Det er mulig redaksjonene i Klassekampen og Morgenbladet prøver å gjøre hverandre viktige, men i realiteten er nok sekseren i Dagbladet og femmeren i VG langt viktigere.

Hele 15 klager skal opp til full behandling på Pressens Faglige Utvalgs møte onsdag 30. oktober.

Flere av klagesakene er relatert til hverandre, da flere har klaget inn ulike medier som har omtalt samme saksforhold, opplyser PFU.

Åpne saker:

• På markens mot Fædrelandsvennen
• Siri Myklebust m.fl. mot Dagen
• Endre Stene mot Dagen
• Liv Kristin Brundtland mot Dagen
• Oleg Strazding mot TV 2
• Oleg Strazding mot iTromsø
• Oleg Strazding mot Nordlys
• Målselv kirkelige fellesråd v/kirkeverge Mona Lund Larsen mot Nye Troms
• Sigurd S. Rønningen mot Gudbrandsdølen Dagningen
• Sigurd S. Rønningen mot Nettavisen
• Alternativ Media mot Utrop
• Advokat Bjørn Erik Rødser på vegne av Rickard Eide mot Filter Nyheter
• Arnt Urkedal mot Sunnmørsposten

Lukkede saker:

• NN mot Trønder-Avisa
• NN mot Nettavisen

De åpne sakene blir strømmet her på Journalisten. Møtet starter klokka ni.

Samlet sett var lønnsomheten i norske mediebedrifter på samme lave nivå i 2023 som i 2022, da den var på sitt svakeste siden finanskrisen. Dette viser Medietilsynets rapport «Norsk medieøkonomi 2019–2023».

Økt inflasjon og høyere renter har både gjort det dyrere å produsere medieprodukter og redusert kjøpekraften til befolkningen. Med dette bakteppet ligner 2023 på året før, konkluderer Medietilsynet.

Samlet økte likevel driftsresultatet med 69 millioner kroner fra 2022, og driftsmarginen gikk opp med 0,5 prosentpoeng til 5,9 prosent i 2023.

– Norske medier er inne i en mer usikker tid etter noen gode økonomiske år. For bransjen sett under ett tyder fjoråret på at den svake utviklingen fra 2022 fortsetter, sier direktør Mari Velsand i pressemeldingen.

Brukerinntektene, som er blitt den viktigste inntektskilden til avisene og TV-virksomhetene, og utgjorde i 2023 over halvparten av inntektene deres. Fra 2022 til 2023 økte brukerinntektene med 282 millioner kroner, betydelig mer enn året før da økningen var på 68 millioner kroner.

– Dette kan tyde på at en generelt svakere husholdningsøkonomi har hatt liten negativ effekt på viljen folk har til å betale for medieinnhold, sier Velsand.

For mediebransjen sett under reklameinntekter ned med 5,6 prosent i 2023, mens de totale reklameinvesteringene i det norske markedet bare gikk ned med 0,9 prosent, ifølge tall fra Institutet för Reklam- och Mediestatistik (IRM).

«Den generelle nedgangen er altså betydelig mindre enn nedgangen for de redaktørstyrte media. Dette er fordi globale aktører som Facebook og Google fortsatte å øke sine andeler i det norske reklamemarkedet i fjor», konkluderer Medietilsynet.

Fakta om økonomien i media i 2023:

• Den totale omsetningen til media var på 28,5 milliarder kroner i 2023, det samme som i 2022.
• Dette er en vekst på 6,9 prosent sammenlignet med 2019, men etter inflasjonsjustering viser tallene en reell nedgang på 8,6 prosent.
• Nasjonale radioverksemder har hatt minst nedgang i inflasjonsjusterte inntekter de siste fem årene.
• Totalt hadde media et driftsresultat på 1.064 millioner kroner i 2023, 162 millioner kroner mer enn i 2022. Driftsmarginen endte på 5,1 prosent i 2023, opp fra 4,3 prosent i 2022.
• De nasjonale radioselskapene hadde høyere reklameinntekter i 2023 enn i 2022, mens resten av mediebransjen hadde mindre slike inntekter.
• Lønnsomheten ble styrket i 2023 for avisene og TV-selskapene. Driftsmarginen for avisene gikk opp med 0,5 prosentpoeng og for TV opp med 1,3 prosentpoeng.
• Lønnsomheten for radioverksemdene gikk noe ned med 0,2 prosentpoeng. Nasjonal radio fortsetter trenden gjennom de siste tre årene med den høyeste lønnsomheten i bransjen i 2023.
• Brukerinntektene representerte overkant av 60 prosent av driftsinntektene for både avisene og TV-selskapene i 2023, en liten oppgang fra 2022.
• Driftsresultatet til avisene, inkludert statlige tilskudd på 440 millioner kroner, var på 752 millioner kroner i 2023 mot 683 millioner kroner i 2022 – opp med 69 millioner kroner.
• Driftsmarginen til avisene ble samlet sett styrket med 0,5 prosentpoeng til 5,9 prosent.
• De nasjonale radioselskapene fikk svekket lønnsomhet med 1,9 prosentpoeng fra 2022, men var fortsatt svært lønnsomme med en driftsmargin på 21,1 prosent.
• I alt rapporterte altså hele to tredjedeler av lokalradioverksemdene om driftsunderskudd i løpet av året.

Kilde: Medietilsynet

Lønnsomheten til lokalradiovirksomhetene har blitt dramatisk forverret de siste tre årene, og i fjor gikk 66 av 108 virksomheter med driftsunderskudd, skriver Medietilsynet i en pressemelding.

Tallene er hentet rapporten «Norsk medieøkonomi 2019–2023», som ble lagt fram i dag.

– Etter Medietilsynets vurdering er det viktig med økt innsikt i bidraget lokalradiovirksomhetene har til mediemangfoldet og en diskusjon rundt det fremtidige drifts- og finansieringsgrunnlaget for denne delen av bransjen, sier direktør Mari Velsand i Medietilsynet i en pressemelding.

Medietilsynet vil mot slutten av året, som en del av Mediemangfoldsregnskapet, legge frem en rapport om innholdsmangfoldet i media. Her blir det blant annet jobbet med en nærmere kartlegging av innholdet i norske lokalradioer.

Til tross for nedgangen i reklameinntektene i mediebransjen samlet kan de nasjonale kommersielle radiokanalene vise til enda et år med økte reklameinntekter, viser rapporten.

De nasjonale kommersielle radiokanalene hadde en vekst i slike inntekter på 5,7 prosent fra 2022 til 2023, noe som bidro til at denne delen av bransjen, P4 og Radio Norge med tilleggskanaler, fikk en solid driftsmargin på 21 prosent i fjor, skriver Medietilsynet.

Danske Amira Smajic, som ble kjent over hele Norden etter dokumentarserien «Den sorte svane», har i flere år jobbet for det danske politiets National enhed for Særlig Kriminalitet (NSK), skriver Berlingske.

De viser blant annet til en offentlig tilgjengelig kjennelse fra tingretten i København som bekrefter et «samarbeid» mellom Smajic og politiet.

Avisa skal også ha tilgang til en 31 siders redegjørelse skrevet av Smajic selv, som var del av rettsdokumentene i saken der hun forsøkte å få lagt ned forbud mot publisering av dokumentaren.

Kjell–Erik Gunnarsen, far og manager for tvillingduoen Marcus og Martinus, har klaget Dagbladet inn for Pressens Faglige Utvalg (PFU). Det er avisens anmeldelse av Eurovision i mai år, som er klaget inn, skriver Medier24.

De norske tvillingene representerte Sverige i konkurransen.

Formuleringen klager reagerer på, er:

«Og nå: Brødrene Qui..., unnskyld, Marcus & Martinus.»

«Vi mener at å bli sammenlignet med Norges største forræder og Nazitopp er å bryte med Vær Varsom-plakaten. Skal det være lov å kalle Marcus og Martinus for Quisling i offentlige medier ? Det bør det jo ikke, hvor går grensen for hva som er greit selv om du er en stor avis», skriver Gunnarsen i klagen, gjengitt av Medier24.

Dagbladets stabsredaktør, Jan Thomas Holmlund, skriver til Medier24:

«Det stemmer at det er kommet en klage, og vi behandler denne på vanlig måte. Utover det ønsker vi ikke å kommentere en sak som er under behandling.»

361 henvendelser har kommet inn til Kringkastingsrådet siden forrige møte. Når rådet møtes i morgen, er det følgende klagesaker/temaer som er plukket ut for behandling:

1. Debatten om integrering: Lenke til Debatten 26. september
2. Midtøsten-dekningen, overordnet gjennomgang
3. Språk og journalistisk retning i
4. Leo og de farlige. Lenke til serien
5. NRK-app på smart-tv virker ikke
6. Tilgjengelig samisk barne-tv i arkivene

På agendaen foruten klagebehandling er det orientering om NRKs dekning av presidentvalgkampen i USA.

Møtes kan følges her:

Amerikanske Puck lanserer neste uke en ny podkast om mediebransjen, skriver Oliver Darcy i sitt nyhetsbrev om samme bransje, Status.

Programleder vil være Dylan Byers, Pucks mediekorrespondent, som fra før sender ut to ukentlige nyhetsbrev om mediebransjen.

Den nye podkasten får navnet «The Grill Room», som også er navnet på restauranten i New York-hotellet Four Seasons som historisk har fungert som en kantine for mediebransjens toppsjefer og stjerneredaktører.

Gjester som allerede skal være booket, er David Zaslav (toppsjef Warner Bros. Discovery), Brian Williams (tidligere NBC-journalist som skal lede valgsendingen til Amazon Prime, Jim VandeHei (gründer og toppsjef Axios), Emma Tucker (sjefredaktør Wall Street Journal) and Don Lemon (tidligere CNN-profil, nå på egen hånd).

I en kommentar skrevet av nyhetsredaktør Tone Tveøy Strøm-Gundersen forklarer Aftenposten sine lesere hvorfor avisen avpubliserte en artikkel som ble publisert to dager etter masseskytingen i Oslo 25. juni 2022.

Selve avpubliserinen skjedde noen måneder senere.

Artikkelen omhandlet kvinnen som nylig ble dømt for å gi en uriktig forklaring etter skytingen. Hun hevdet blant annet at hun hadde blitt skutt.

«Noen måneder senere fikk Aftenposten-redaksjonen tips om at saken vi hadde publisert, ikke var riktig. Vi startet umiddelbart undersøkelser. Gjennom undersøkelsene ble det snart klart at det ikke fantes opplysninger som underbygget kvinnens historie. Vi fant ikke dokumentasjon på at hun hadde vært til stede eller hadde blitt skutt. Samtidig hadde vi heller ikke godt nok grunnlag til å fastslå at historien var usann», skriver Strøm-Gundersen.

«Vi satt igjen med en påstand fra kvinnen som ikke var sannsynliggjort gjennom andre kilder. Det ble tydelig for oss at artikkelen aldri skulle vært publisert. Publiseringen brøt med vår egen presseetiske standard. Siden vi ikke med sikkerhet kunne fastslå hva som hadde skjedd, ble det også vanskelig å rette artikkelen. Dermed endte vi med å trekke den», fortsetter hun.

Etter avpubliseringen ble Aftenposten kritisert for at avisen ikke fortalte hvorfor den gikk til dette skrittet. Strøm-Gundersen skriver at Aftenposten i likhet med en rekke andre medier, har brukt tid på å kartlegge hva som faktisk skjedde.

Via rettsaken og andre medieres dekning, er hendelsesforløpet for lengst blitt kjent, men Aftenposten ville først nå, etter at dommen mot kvinnen er blitt rettskraftig, koble den direkte med avpubliseringen:

«Aftenposten kan ikke skylde på kvinnen for at vi brakte en artikkel som ikke er riktig. Det er utelukkende vårt ansvar, og det er vi som har sviktet i arbeidet med denne saken. Det er også en hovedårsak til at vi ikke skriver kvinnens navn. Hovedregelen er at vi er forsiktige med identifisering. I denne saken har vi et ekstra stort ansvar fordi det var Aftenposten og andre medier, blant annet NRK, som bidro til å bringe kvinnen frem i offentligheten.»

Dow Jones, morselskapet til Wall Street Journal, og New York Post – begge mediehusene en del av Rupert Murdochs avisportefølje, har saksøkt Perplexity, melder blant annet CNN.

I søksmålet anklager de KI-selskapet for ulovlig skraping av deres nettsider.

Begge mediehusene er en del av Murdoch-konsernet News Corp. Tidligere er det kjent at konsernet har inngått en samarbeidsavtale med OpenAI, selskapet bak ChatGPT.

Mediebarometeret fra Mediebyråforeningen viser en oppgang i medieinvesteringene på 3,9 prosent etter årets ni første måneder sammenlignet med samme periode i fjor.

Den total medieomsetningen via mediebyråene er på 7,29 milliarder kroner etter årets tre første kvartaler.

– Vi registrerer en pen vekst i medieinvesteringene via mediebyråene. Det er gledelig å se at det er positivitet i markedet – og at troen på å investere i reklame i ulike kanaler styrker seg, sier Camilla Gåre, daglig leder i Mediebyråforeningen, i en pressemelding.

Medie- og forhandlingsdirektør i Dentsu, Harald Eide-Fredriksen, har sett nærmere på nøkkeltallene og situasjonen rundt medieinvesteringene:

– Vi ser en kraftig og gledelig oppgang i september, men samtidig må vi huske på at september i fjor var en nokså svak måned, pluss at når den siste dagen i måneden faller på en mandag så har vi nok også i år fått med oss noen kampanjer som går inn i oktober. Like fullt ligger vi nå på en akkumulert vekst som er i overkant av det de fleste hadde spådd ved inngangen til året, sier Eide-Fredriksen.

Digitale medier er den største mediekategorien, og denne kategorien har hatt en oppgang på 4,7 prosent i årets ni første måneder, nærmere bestemt til 3,26 milliarder kroner.

– Innen digitale medier er det særlig video som er vekstdriveren for tiden. Høy produktutvikling og mer tilgjengelig varelager har ført til en vekst på over 20 prosent hittil i år, sier Eide-Fredriksen.

En annen «prosentvinner» er lyd – podkast og radio. Denne kategorien har vokst med 17,1 prosent i år.

– Lydmediene fortsetter en imponerende fremgang. Denne mediegruppen vokste med 16 prosent i fjor, og takter mot en tilsvarende økning også i år. Det er verdt å merke seg at det ikke bare er podkast som drar dette lasset, men at tradisjonell radio distribuert gjennom DAB og internett, i høyeste grad er med på veksten, sier Eide-Fredriksen.

Den norske mediepolitikken er sjenerøs, men ikke unik, skriver medieforsker Tellef S. Raabe i sin faste Aftenposten-spalte om mediepolitikk.

Han peker også på at støttenivået er blitt redusert de siste årene:

«I år skal 420 millioner kroner fordeles mellom 162 av Norges rundt 250 aviser. Det høres storslått ut, men nivået på pressestøtten er faktisk svekket», skriver Raabe – og fortsetter:

«Justert for inflasjon har nemlig produksjonstilskuddet holdt seg på rundt 400 millioner kroner siden 1994, til tross for at antall mottagere har økt med 45 prosent.»

I sin spalte er Raabe også innom momsfritaket avisene har på inntekter fra løssalg og abonnement.

«Selv om abonnementsinntektene på tvers av norske aviser har økt med 45 prosent siden 2000 (justert for inflasjon), har løssalgsinntektene falt med 80 prosent. Dermed har verdien av momsfritaket blitt redusert med 270 millioner kroner siden tusenårsskiftet», skriver Raabe

Han påpeker også at momsfritaket ikke er særnorsk. Danske og britiske aviser har tilsvarende momsfritak på brukerinntekter, mens satsen i Sverige er på 6 prosent.

I både Sverige og Danmark deles det ut mer i direkte pressestøtte, og støtten fordeles på færre aviser.

I 2023 mottok 70 danske aviser rundt 500 millioner norske kroner, mens 80 aviser i Sverige fordelte nesten 700 millioner kroner.

I en nylig artikkel om det mye omtalte dødsfallet til One Direction-medlemmet Liam Payne, gikk det galt i Dagbladets bildebruk.

Det bemerker, og beklager, avisa selv i sin rettelogg.

Det var et bilde av det som skulle være bandkollega Harry Styles som utløste beklagelsen.

«I en sak hvor Harry Styles kommenterte dødsfallet til sin tidligere bandkollega, Liam Payne, brukte Dagbladet i en kort periode et bilde av Madame Tussauds-figuren av Harry Styles på forsiden av dagbladet.no. Vi beklager», skriver avisa.

Krimpodkasten Avhørt fra Batong Media lanserer en ukentlig spinoff-podkast som skal se nærmere på «ukens mest spennende krimsaker».

Tilskuddet heter «Avhørt Aktuelt» og skal publiseres på fredager.

Teamet bak er det samme som Avhørt: Stein Morten Lier, Helge Moldver og Lars Kristian Nygaardstrand.