Mammon 1 handlet ikke om Aftenposten. Serieskaperne kunne ikke bruke avisens egentlige navn

– Sesong 1 handlet jo egentlig om Dagbladet, sier manusforfatter Gjermund Stenberg Eriksen. Men vi kunne ikke kalle avisa for det, den mangler jo fallhøyde.

Han mener det gjør at seerne ikke kan få sympati med Dagbladet i en fiksjonsserie som Mammon og at det ødelegger opplevelse og engasjement.

– Men mange oppfattet jo Aftenavisen i sesong 1 som Aftenposten?

– Jeg så jo at det gikk alle Dagblad-folk hus forbi at det ikke er Aftenposten som er kjent for kampanjejournalistikk og å skyve folk så hardt at det får fatale konsekvenser. Det er Dagbladet, og jeg syns det er rart at ingen trakk det resonnementet offentlig.

Han sier det er en sterk trend i internasjonalt drama å bruke reelle medienavn. Men de må være arena for handling og ikke selve historien.

LES OGSÅ: Hege Ulstein gjorde Mammon mer troverdig

Derfor ville serieskaperne til en virkelig avis med makt og en redaksjon han setter langt høyere enn tabloidkonkurrenten. Mer om det senere.

– Vi ville tematisere kommentatorens makt og at noen kommentatorer er mer opptatt av sin egen berømmelse. Og vi ville vise konfliktene mellom gammel og ny aviskultur. Det må jo være vanskelig for en over 60 i det klimaet som hersker.

Brødrene Eriksen, regissøren heter som kjent Vegard Stenberg Eriksen, valgte å endre kjønn på mange nøkkelaktører. I Mammon 2 er dermed sjefredaktøren i VG kvinne og statsministeren fra Høyre en mann. Igjen for å holde skuillet mellom fiksjon og virkelighet tydelig og ikke stjele energi fra seerne.

Trodde VG var verst i klassen

Valget av mannlige toppolitikere er også gjort for å skape en avstand til danske Borgen.

– Jeg synes VG har en veldig tydelig lederkultur. Trappemøtet. De går ikke rundt grøten når de synes noe er dårlig. Det har ikke alle aviser vært like gode på.

Sjefredaktør Gunn Høeghs (Laila Goody) tordentale i episode 6, der kommentator Frank Matiesen (Nils Ole Oftebro) får sparken for å ha holdt arbeidet med statsministerens biografi hemmelig og generell lefling med den politiske makta, speiler det Gjermund Eriksen beundrer ved VG.

LES OGSÅ: Hvor lenge lever papiravisen?

– Hvis du skriver på en politisk biografi og ikke har sagt fra, tror jeg det ville skapt et helvete i noen redaksjoner i Norge. Men ikke i alle. Det er redaksjoner som har skyggeskrivere du ikke skriver om.

Eriksen beskriver sitt forhold til avisene som «en reise fra Dagbladet til VG». Som student gjeldt det å ikke bli sett med den siste, da fikk man stempel som sportsidiot.

– Jeg trodde alltid at VG var verst i klassen. Helt til man lærte seg PFU-tallene og så at de er flinkere i høy hastighet enn de fleste andre.

Hvem inspirerte til Verås?

Sesong 1 kretset rundt svakt kildedekket kampanjejournalistikk. Den var delvis inspirert av Dagbladets håndtering av Tønne-saken i 2002. Aftenposten hadde ifølge Mammon-regissøren «nesten like jævlige» overskrifter som Dagbladet, uten nødvendig dekning.

LES OGSÅ: Slik fant hun historien om «Gutten med Selbulua»

Eriksen jobbet med Dagbladet som reklamekonsulent da rapporten om avisas stormløp mot den tidligere helseministeren og næringslivslederen kom ut i 2003. Han skulle hjelpe Dagbladets sjefredaktør.

– Forsidene undergraver tilliten til Dagbladet hele tiden. Samtidig gir de salg. Vi forsøkte finne en modell for på virke mer mangfoldig, men ikke schizofren. Prosjektet gikk ut vinduet da Lars Helle overtok.  

Peter Verås i Mammon er oppkalt etter Dagbladets tidligere nyhets- og kulturredaktør Peter Raaum. Han var konsulent på sesong 1 og Eriksen mener at hvis noen skulle spilt Harry Hole, er det egentlig Raaum: «Han har det intenst iskalde blikket».

Jon Øigardens «Peter» er den angrende journalisten som har gått over streken. I Eriksens hode er han også oppkalt etter apostelen Peter som fornekter tre ganger før han angrer alt.

– Det kommer ikke fram i serien, men var en klangbunn da vi skrev og spilte inn.

Raaum forsvarte Dagbladet i den støyende debatten om Tønne-dekningen.

– Dagbladet lever av illojale lesere. I avisstativet må det stå noe som sjokkerer mer enn VG. Hvis du ikke klarer å oppdra dem til å sette pris på noe annet.

Respekt for VG

Eriksen innrømmer at Dagbladet er blitt bedre enn da han irriterte seg mest over avisa. Men han ga tydelig uttrykk for at han mislikte Tom Stalsbergs anmeldelse av Mammons sesong 2.

Han mener det skinner litt igjennom i krimserien som ble avsluttet søndag at han har stor respekt for VG som tabloidavis.

– Jeg er ganske facinert av både ledelse og prestasjonskultur der. Tordentalen er ganske representativ. Du jobber for VG, ikke for deg sjøl.

Han sier mange serier og filmer tar utgagangspunkt i en god kultur: – Og så skjer det noe bråk inni den. Det fungerer dramatisk når noen går over streken, som når kommentatoren har et kjempeønske om å bli kjent.

– Er ikke VG en litt for sammensveiset og lukket kultur?

– Jeg har intervjuet journalister på tvers av mange medier. De fleste synes DN og VG er de mest ryddige. De har kildegrunnlag og går sjelden i feller. Og så forsvarer de saken sin der de tror de har rett. Og det må et medium kanskje gjøre, selv om man kan påstå at de har svakt grunnlag for noen posisjoner.

– Et av de vakre øyeblikkene er Martine-saken. Hvordan man sier unnskyld. Det er kanskje lite man får se av interne beslutningsprosesser. Men jeg liker veldig godt podcasten Giæver og Joffen. Hvordan de diskuterer og er uenige seg imellom og med lederartikler og egen journalistikk.

Aftenposten bommer mer

Han syns VG er gode til å mene om seg selv, og aksepterer at de slåss beinhardt der de mener de har rett. Eriksen mener Aftenposten bommer klart mer enn

tabloidsøsteren, men at det også der har utviklet seg en langt åpnere diskusjonskultur, noe serieskaperen særlig tillegger Trine Eilertsen og Sarah Sørheim. Han strever litt med å huske navnet til sjefredaktøren.

– Det er jo det å ha flinke damer i nærheten av seg som er min policy nr.1 i livet. Det har jo Torry: Hanne, Helje og Jane, nå later jeg som jeg er på fornavn med dem. Kvinnelige ledere har noe eget, og det har de avishusene skjønt.

Han synes Aftenposten og VG har en god forståelse av sin egen makt, men at de kunne diskutert den åpnere med leserne sine.

– Jeg er mye mer fornøyd (med mediene) enn jeg var i 2012. Det jeg syns er himla dumt, er de stadige utspillene fra politikere om å få ned NRK-lisensen. Det betyr jo bare færre som jobber med nyheter der. Men det jobbes utrolig lite med å se på hvordan staten kan ta politiske grep for å støtte journalistikken via infrastrukturen.

– Telenor og Get og de andre betaler ikke en dritt for innholdet. Det betyr jo at det er sprøytene folk betaler for, ikke heroinet. Jeg skjønner ikke at man ikke kan beskatte tilgangen og de som ikke produserer, men bare distribuerer. Telenor, kabel og mobil.

Han mener det må være mulig å beregne hvor mye innhold som sendes over de enkelte distribusjonssystemene og kreve en prosent til et innholdsfond. 

– Og så kan man skattlegge Google og Facebook. Hvis de ikke vil, hiv dem på trynet ut.

Sesong 2 ender på mellom 900.000 og 1 million i seersnitt, ned fra 1,3 millioner i forrige runde.

Grunnideen for sesong 3 ligger klar, men beslutningsprosessen i NRK starter først når siste episode er sendt.