To redaksjoner har det siste halve året gransket ulike utfordringer ved oppdrettsnæringa. Illustrasjonsfoto: Terje Bendiksby / NTB Scanpix
To redaksjoner har det siste halve året gransket ulike utfordringer ved oppdrettsnæringa. Illustrasjonsfoto: Terje Bendiksby / NTB Scanpix

– Vi har blitt idiotforklart og stemplet som laksehatere

Det sier journalist Simen Sætre i Morgenbladet, som sammen med journalister i NRK Trøndelag har møtt tøff motstand på grunn av kritisk journalistikk på oppdrett.

Published   Updated

Regjeringa har som mål at eksport av laks og ørret skal femdobles innen 2050. Den maten som nordmenn har blitt opplært til at er så sunn, skal altså ut til resten av verden i stor skala.

Det siste halve året har to redaksjoner rettet søkelys på akkurat oppdrett, laks og forskningen på den. Lovbrudd har blitt avslørt, og vedtatte sannheter og habilitet har blitt stilt spørsmål ved. Både NRK Trøndelag og Morgenbladet/Harvest har erfart at dette feltet har vært krevende å jobbe med.

Journalist Simen Sætre forteller at de fikk flere advarsler fra journalistkolleger og forskere før de begynte å arbeide med dette feltet.

– Vi ble advart mot at vi kunne bli svertet, motarbeidet og at integriteten vår ville bli trukket i tvil, sier Sætre.

Han har som journalist i Morgenbladet jobbet med artikkelserien «Mørke motkrefter» om forskning på sjømat. Sætre har i samarbeid med nettstedet Harvest og Kjetil Østli trukket opp de dype konfliktlinjene innenfor denne forskningen, der ikke alle mener at fisk og spesielt laks er like sunt som nordmenn er oppdratt til å tro.

Sætre sammenligner dette feltet med innvandring, som han har jobbet mye med, der det er vanlig å bli beskyldt for løgn og «fake news».

– Vi har blitt idiotforklart og stemplet som laksehatere og villaksefiskere. Selv om vi har forsøkt å drive helt vanlig kritisk journalistikk, blir vi stemplet som aktivister. Det er veldig krevende å jobbe når man har den støyen i bakgrunnen, sier han.

Her er noen av artiklene Sætre og Østli har skrevet. Serien ble hedret med pris for god forskningsjournalistikk utgitt av Vitenskapsakademiet i Stavanger Foto: skjermdump Morgenbladet.no.
Her er noen av artiklene Sætre og Østli har skrevet. Serien ble hedret med pris for god forskningsjournalistikk utgitt av Vitenskapsakademiet i Stavanger Foto: skjermdump Morgenbladet.no.

Kampen om fortellingen

Både Morgenbladet/Harvest og NRK Trøndelag har merket at fisk og oppdrett er et betent tema. Mange er interessert i å så tvil om journalistenes integritet, påvirke vinklinger og være den som har den rette fortellingen om hva oppdrett, laks og fiske betyr for den norske økonomien, miljøet og folkehelsa.

NRK Trøndelag avslørte blant annet i sommer at det kjemiske middelet som brukes for å avluse oppdrettslaksen mange steder blir dumpet i gyteområder i fjordene. Dette strider mot et regelverk som ble innført i 2017.

– Det handler om kampen om fortellingen. Som journalister må vi prøve å finne ut hvilken fortelling som er mer rett enn andre, sier Nareas Sae-Khow, vaktsjef for NRK Trøndelags dybdegruppe.

– Det er jo folk som kommer til oss med sine agendaer, og vil spille den ene siden av saken opp og den andre ned. Vi møter folk som er profesjonelle på å få oss til å se andre veier, fortsetter han.

Nareas Sae-Khow, vaktsjef i NRK Trøndelag. Foto: Guro Flaarønning
Nareas Sae-Khow, vaktsjef i NRK Trøndelag. Foto: Guro Flaarønning

Snakket med kilde i to år

Journalisten møter han i NRKs kontorer på Tyholt i Trondheim, mens NRKs reporter i Namsos, Kjartan Trana, er med på Skype fra et hotellrom i Oslo. Han skal på et seminar om oppdrett.

For to år siden ble Trana kontakta av Nils Kvisgaard, en laksefiskende fysioterapaut bosatt på Østlandet, som mente han hadde datamateriale som beviste at mange ikke fulgte de nye, strengere reglene som hadde blitt innført for å hindre skadelige utslipp av avlusningmidler i fjordene.

Som journalist har jeg aldri jobbet med saker der jeg så ofte får høre at «nå må du passe deg», sier Trana.

Kjartan Trana, NRK Trøndelag

– Etter at vi publiserte sakene fikk vi tilbakemeldinger fra flere av NRKs lokalkontor og andre aviser om at de også hadde fått dette materialet av Kvisgaard. De hadde ikke gått videre med det fordi materialet var alt for stort å dykke ned i, sier Trana.

Han snakket med Kvisgaard regelmessig i to år, ofte etter arbeidstid, og har lest enormt mange dokumenter. Da NRK Trøndelag satte ned en egen dybdegruppe i mars, foreslo Trana at gruppa kunne se nærmere på «Nils-materialet», som han kaller det. Det gjorde de, og første sak ble publisert i midten av august.

I slutten av september fikk dekningen politiske konsekvenser, ved at fiskeriminister Harald Tom Nesvik varslet at regelverket skal strammes ytterligere inn.

Press fra begges «sider»

I arbeidet opp mot denne saken, og i arbeidet med oppfølgersakene i etterkant, har journalistene opplevd mer motstand enn de gjør til vanlig.

– Som journalist har jeg aldri jobbet med saker der jeg så ofte får høre at «nå må du passe deg», sier Trana.

Han sier at han får høre fra folk i oppdrettsnæringa at han må «passe på» fordi laksefiskere også har underliggende interesser i sakene som blir skrevet.

– Jeg synes ikke at laksefiske i elva kan måles med de økonomiske interessene de har i oppdrettsnæringa, sier Trana.

Både han og Sae-Khow legger likevel til at de har følt et press fra begge «sider» av den klassiske «oppdrettskonflikten», og at de får reaksjoner uansett hvilken vinkling de bruker. Det er en kamp om hvilken fortelling som er den riktige om den norske oppdrettsnæringa.

– Vi får kjeft fra den ene siden når vi lar den andre siden slippe til, og omvendt, sier Sae-Khow.

Kilder som lobbyister

NRK-journalistene sier at det likevel ikke er tvil om at den ene siden i oppdrettskonflikten er mer profesjonelle i sin håndtering av mediene.

– Når det kommer godt betalte mennesker til NRK for å snakke med oss, er det lobbyvirksomhet. Etterpå kan man naturligvis bli litt mindre kritisk til det de holder på med, enn man var før de kom på besøk. Det bør man som journalist være veldig bevisst på, sier han.

– Mener du at man som journalist bør tenke på dem som lobbyister og ikke bare som kilder?

– Selvfølgelig. De er der for å forsterke sin virkelighet om at dette er verdens viktigste næring framover, og at de skal fôre verden med laks. Det er jo det samme som grisebøndene i North Carolina i USA også sier om det de selger, svarer Trana.

Alt handler om oppdrett og alt blomstrer opp. Da er det viktig å skrive om de gode sidene, men for oss journalister er det ekstra viktig å «pirke» litt i det også.

Kjartan Trana, NRK Trøndelag.

Går under radaren

Trana har over lang tid dekket oppdrett, som er den største næringa i Trøndelag. Han har vært tett på oppdrettsnæringa langs Trøndelagskysten, og sier han har tenkt i to spor: Skrive om hva motstanderne av oppdrett mener, men også om alt det gode næringa gjør.

– Jeg ser hvordan samfunnet formes av det som skjer. Alt handler om oppdrett og alt blomstrer opp. Da er det viktig å skrive om de gode sidene, men for oss journalister er det ekstra viktig å «pirke» litt i det også, sier Trana.

Han forteller videre at han ofte må forklare hvorfor samfunnet har interesse av at noen journalister graver i det som skjer rundt oppdrettsnæringa.

– For hvis ingen gjør det, har det vist seg at det kan ta veldig av, og det kan skje voldsomme feil, forklarer han.

De to journalistene i NRK Trøndelag mener det generelt har vært for lite kritisk dekning av oppdrett i de store mediene.

– Det er så mye penger i denne næringa, den er så viktig, men mange arbeidsplasser og store inntekter. Likevel er det er som at den går under radaren, fordi det skjer «borti der», sier Sae-Khow og peker i retning kysten.

Han legger til at både Dagens næringsliv og Fiskeribladet gjør mye bra, men at det nå er morsomt at både NRK og Morgenbladet har gått i dybden fra hver sin ende.

– Kan det være at dette er vanskelig å skrive om fordi næringa er så viktig for nasjonen Norge?

– Man får inntrykk av at det er i alles interesse at næringa får fortsette som den gjør i dag, og at det derfor er kjipt når journalister kommer og stiller spørsmål. Det kan jo føre til at det blir dyrere for næringa å drive med oppdrett, og at myndighetene må føre mer tilsyn, svarer Sae-Khow.

– Det foregår en kamp

For Morgenbladet og Harvest var det sjikane og hets mot forskere som fikk dem til å ville undersøke forskningsmiljøet rundt oppdrett.

– Vi lurte på hva som skjer når de som forsker på laks og oppdrett finner ut ting om miljø og mattrygghet som oppdrettsnæringa og den offentlige forvaltingen ikke liker, sier Simen Sætre i Morgenbladet.

Simen Sætre, journalist i Morgenbladet. Foto: Privat
Simen Sætre, journalist i Morgenbladet. Foto: Privat

I den første saken intervjuet de 20 forskere som hadde fått trøbbel etter slike funn.

Sætre er enig i NRKs beskrivelse av at man som journalist på dette feltet opplever at kildene kjemper i en kamp om fortellingen.

– Ja, det pågår en kamp om fortellingen. Det er to sider som er like skråsikre, sier han.

Sætre mener at de to sidene i sjømatforskningen ikke har et felles kunnskapsgrunnlag. Begge sider viser til hver sin forskning.

– Det foregår en kamp. Da gjelder det for oss å manøvrere i landskapet, ved å vise til dokumenter. På mange andre temaområder skriver man gjerne at «forskning viser», men både i dette feltet, og i innvandringsfeltet som jeg har jobbet mye med, blir forskerne stemplet som at han eller hun står på en side i konflikten. Da blir det enda mer splittelse.

– Redde for å bli stemplet

Skriftlige dokumenter har dermed vært den viktigste kilden for Sætre og Østli i arbeidet med denne serien, også fordi mange kilder ikke har villet stille opp i avisa.

De har søkt innsyn i en rekke dokumenter som de har sitert i sakene, og noen av dem har de også publisert i sin helhet.

– Folk kvier seg for å stille opp, de er redde for selv å bli stemplet, sier han.

– Mange er rett og slett redde for å være til stede som kilde i en kritisk sak, sier han videre.

Sætre sier at mange forskere er avhengig av forskningsmidler fra blant annet bransjen, som gjør at mange er redd for at det vil ødelegge for dem hvis de åpent er kritiske til den samme bransjen.

Det har vært «mye spill i kulissene» i forkant av publiseringen av sakene, ifølge Sætre. De har måttet bruke mye tid på å snakke med folk som ikke vil stå fram, og gå runde etter runde med kilder som vil endre sitatene sine eller lar være å svare på spørsmål.

– For næringsaktørene står det mye penger på spill, så de prøver ofte å endre sitatene helt, for å hindre oss i å trykke sitatene. Eller så går de ut i etterkant og sier at det er feil i sakene våre.