Ivar Benjamin Østebø pakket sakene og dro fra Haugesund til Lofoten. Foto: Lofot-Tidende
Ivar Benjamin Østebø pakket sakene og dro fra Haugesund til Lofoten. Foto: Lofot-Tidende

Fast jobb når du er 23 år uten utdanning høres ut som en drøm, men Ivar Benjamin Østebø fikk det til

– Jeg kommer til å bli i journalistikken til Helvetestinden faller.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over fire år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.

– Hei og gratulerer med fast jobb!

– He-he. Tusen takk. Vent litt så skal jeg finne et stillerom, sier Ivar Benjamin Østebø på rogalandsdialekt. På det første stillerommet han finner, er mobildekningen dårlig. Østebø er inne i sin første uke som journalist i Lofot-Tidende. 23 år og fast jobb. 

– Hvordan havnet du i Lofoten?

Ivar Benjamin Østebø (23) - CV

* Okt 2017 - Journalist Lofot-Tidende

* Juni - august 2017 Sommervikar, Tønsbergs Blad

* April 15 - juni 17 Journalist, Haugaland Media

* Nov 14 - jan 15 Journalist og grafisk designer,  DHR Saga

* Aug 12 - mai 14 Mediegrafierlærling, Haugesunds Avis

– Jeg var på vei ut av sommervikariat i Tønsbergs Blad og søkte på ledige stillinger, og så at Lofot-Tidenede var på jakt etter journalist. Jeg tenkte det ville være spennende å se om jeg kunne få tilslag på jobben og søkte. Det framstod mer som en ønsketekning enn realitet, men jeg ble kalt inn til intervju og kort tid etter det fikk jeg tilbud om jobben.

– Hva slags forhold har du til Lofoten?

– Jeg har aldri vært her før. Jeg har hatt lyst til å reise hit, men det har dessverre aldri blitt noe av. Kjøreturen har vært for lang. Nå da jeg er kommet hit kjenner jeg jo godt til turismen, fiskerinæringen og diskusjonen knyttet til oljeboring. Det er kanskje ikke mange mennesker her, men det er mye som skjer. Jeg ser for meg at det er mange gode saker å skrive. 

Journalisten var for noen år siden på reportasjetur i Lofoten. Den kan du lese her.

– Du er ganske ung, hva er bakgrunnen din?

– Jeg har gjort karriere på gamlemåten. Jeg har ingen journalistutdanning eller universitet, men jeg visste tidlig i tenårene at det var journalist jeg skulle bli. Så jeg gikk i læra i Haugesunds Avis og fikk fagbrev som grafiker. Det ble min vei inn i yrket. Siden har det gått slag i slag som frilanser. Underveis har jeg fått mange gode tips fra flinke folk jeg har jobbet sammen med. Det er dem jeg skylder at jeg er kommet hit jeg er i dag. De har tatt meg under vingene og lært meg faget. Jeg håper det finnes mange mentorer for unge journalister rundt om i Norge. De er verdifulle. 

– Du har selv opplevd den andre siden av journalistikken som intervjuobjekt. Hvordan påvirker det deg som journalist?

– Jeg har stått i en situasjon som har gjort meg at jeg viser varsomhet og respekt for mennesker som står i såre situasjoner. Det gjør jeg nok at jeg er forsiktig selv fordi jeg har stått i situasjon som tidvis er belastende med stort journalistisk press. Men de etablerte mediene jeg den gang ble intervjuet av var flinke og la gode premisser til rette for meg gjennom at jeg hadde mulighet til å trekke intervjuer og ved å gi meg sitatsjekk. 

– Hvordan ser du på fremtiden og karrieren fremover?

– Som frilanser har jeg alltid hatt den tilnærmingen at jeg ikke vet hva jeg skal neste måned. Nå har jeg landet denne jobben og skal fordype meg i Lofoten. Jeg får være med på noe spennende og jeg skal være med på å gjøre Lofot-Tidende til Norges beste lokalavis. For meg er det viktigste nå å vokse falig. Jeg vil lage mest mulig god journalistikk. Jeg kommer til å bli i journalistikken til Helvetestinden faller. Du bare må måtte det. Det er bare journalistikken jeg vil drive med. OG å lange en jobb uten studiekompetanse viser at vil man noe, såer det mulig å få til.

– Hva er din journalistiske styrke?

– At jeg er en veldig nysgjerrig person. Og at jeg ikke har noen problemer med å gå inn i noe ukjent. Det viser bygutten som flytter til Lofoten. For meg er det veldig viktig, siden jeg står uten formell journalistisk bakgrunn å kunne presseetikken godt. Og aldri fire på det. Jeg har en stor respekt for faget og alt det innebærer. 

Powered by Labrador CMS