Ikke enklere å saksøke journalister

I et intervju med kulturminister Trine Skei Grande i Dagsavisen fredag 20. juli omtales kulturdepartementets utkast til en ny medieansvarslov, rettet inn mot de redaktørstyrte, journalistiske mediene og med det mål å styrke disse. Lovutkastet ble sendt på høring i mai. Det er, etter vårt syn, et solid stykke arbeid og et godt utgangspunkt for det videre arbeidet med en lov som Norsk Redaktørforening har etterlyst og hvor vi også – for flere år siden – utarbeidet et eget lovutkast. Departementets forslag er på vesentlige punkter svært likt det Norsk Redaktørforening har foreslått. Fremstillingen i Dagsavisen er imidlertid litt forvirrende. Deler av intervjuet er sitert i en rekke norske medier.

Blant annet hevdes det at det vil bli lettere å saksøke journalister og redaktører. Det er – i det minste for journalistenes del – ikke riktig. Det som derimot foreslås, og som Norsk Redaktørforening vil støtte, er å gjøre det såkalte objektive redaktøransvaret teknologinøytralt. I dag omfatter dette ansvaret kun publisering i «trykt skrift og kringkastingssending», og fremstår således som utdatert. For redaktørenes del vil altså en lovendring kunne innebære en viss utvidelse av mulighetene for å gå til søksmål. For journalistenes del betyr det ingen utvidelse av søksmålsadgangen. Dette burde strengt tatt departementet rydde opp i.

Det heter videre i intervjuet med kulturministeren at «I dag er det ikke noe samlet lovverk, men pressens eget faglige utvalg som tar seg av presseetiske spørsmål. Grande vil regulere dette ved lov, en lov som er ment å bygge opp under det presseetiske regelverket.» Dette er ikke riktig. Forslaget innebærer – selvsagt – ingen endring hva gjelder det presseetiske regelverket eller Pressens Faglige Utvalg.

LES OGSÅ:
Kulturministeren vil kjempe mot falske nyheter med ny medielov

Skei Grande er deretter sitert på at «Vi vil at redaktører og journalister skal ta ansvar for hva de publiserer. Og at dette skal reguleres ved en egen lov.» Journalister og redaktører må også i dag ta ansvar for det de publiserer. Det den nye loven vil klargjøre er at det objektive redaktøransvaret også gjelder på digitale flater, samt hvordan ansvaret for det brukergenererte innholdet skal utformes. I tillegg vil lov om redaksjonell fridom i media integreres i den nye loven, slik at det ansvar og frihet samsvarer.

Kulturministeren er videre sitert på at «Det fungerer sånn at hvis du skriver noe som bryter med de prinsippene som ligger i loven, så kan jeg gå til sak mot deg og redaktøren din.» Det er heller ikke en korrekt gjengivelse av lovforslaget. Forslaget omhandler ikke noen «prinsipper» for hva man kan «skrive». Grensene for hva som straffe- og ansvarsfritt kan publiseres er allerede regulert primært i straffeloven, skadeerstatningsloven og åndsverkloven og det foreslås ikke å endre disse.

Oppsummert:

• Forslaget innebærer ingen endringer i de juridiske grensene for hva man straffe- og erstatningsfritt kan ytre og publisere.
• Forslaget innebærer ingen inngripen i eller overlapping med det presseetiske systemet.
• Forslaget innebærer ingen utvidelse av muligheten til å saksøke journalister.
• Forslaget innebærer at det objektive redaktøransvaret gjøres teknologinøytralt
• Forslaget innebærer et forsøk på å avklare ansvaret for brukergenerert innhold
• Forslaget innebærer en samkjøring av ansvarssystemet med lov om redaksjonell fridom i media, slik at ansvar og frihet harmoniseres.

Kulturdepartementet ønsker å rydde opp i dels fragmenterte og dels utdaterte bestemmelser om både frihet og ansvar for de redaktørstyrte mediene. Det er bra, men det berører altså verken grensene fra hva man fritt kan publisere, eller medienes egen selvdømmeordning.