Illustrasjonsfoto
Illustrasjonsfoto

Oppdragsgivere reagerer på frilanssatser –flere syns de er for høye

«Gjenspeiler en svært høy totalinntekt», «satsene er høye» og «jeg ønsker dette velkommen» er noen av reaksjonene fra oppdragsgivere.

Published   Updated

– Satsene gjenspeiler en svært høy totalinntekt – hvis vi sammenligner med en vanlig full stilling i redaksjonen, sier nyhetsredaktør Tor Magne Nondal i Dagens Næringsliv om de nye frilanssatsene fra NJ.

– Selv med fratrekk for kostnader blir det da en årslønn som er svært høy sammenlignet med hva fast ansatte i DN tjener, sier Nondal.

Han er en av mange oppdragsgivere som reagerer på at satsene er for høye.

NJs veiledende frilanssatser ble lansert i midten av april, kort tid etter at MBL og NJ ble enig om en frilansavtale. Da sa frilansjournalist Sindre Leganger at MBL-avtalen gir både frilansere og oppdragsgivere mye ansvar.

– De har godtatt setningen om at honoraret skal reflektere lønnsnivået i bedriften. Og avtalen legger opp til at man skal regne inn disse utgiftene i honoraret. Mediene er forpliktet til å ikke betale frilansere dårligere enn fast ansatte, sa Leganger.

Han har vært med å utarbeide satsene for NJ.

For å undersøke hvordan oppdragsgiverne ser på de nye veiledende satsene, har Journalisten sendt spørsmål på e-post til representanter fra ulike medier.

Dette spurte vi om:

1. Er det nødvendig med veiledende frilanssatser fra NJ?

2. Hvordan vil du og din bedrift forholde dere til de nye veiledende frilanssatsene? Kommer dere til å følge dem?

3. Hva synes du om nivået på satsene?

4. Hvordan er nivået på dagens satser hos dere i forhold til de nye?

5. Vil rammeavtalen og frilanssatsene endre deres mulighet til å bruke frilansere?

Carl Gunnar Gundersen, nyhetsredaktør i Stavanger Aftenblad:

1. Greit å ha en standard å forholde seg til.

2. Usikker, vi bruker det som en referanse, men det er mange faktorer å ta hensyn til, mener vi.

3. Satsene er høye.

4. De er høyere enn det vi betaler, men det kommer veldig an på hvem vi kjøper av, det faglige nivået og hvilken arbeidsinnsats som er lagt ned. Vi vurderer dette individuelt.

5. Nei, vi har mange faste frilansere som vi har en god dialog med og som har vært hos oss lenge.

Christina Ulriksen, fotosjef i Morgenbladet:

<p>Fotosjef i Morgenbladet, Christina Ulriksen. Arkivfoto: Camilla Alexandra Lie</p>

Fotosjef i Morgenbladet, Christina Ulriksen. Arkivfoto: Camilla Alexandra Lie

1. Ja, det er nødvendig med veiledende frilanssatser fordi det setter en standard for hva det faktisk koster. Dette er noe å strekke seg etter. Jeg ønsker dette velkommen. Jeg skulle gjerne visst mer om hva andre redaksjoner betaler. Åpenhet er fint.

3 & 4: Satsene er høyere enn det Morgenbladet betaler i dag og det må vi ta tak i for å nå denne avtalen. Jeg er litt usikker på hvordan dagshonorar regnes her. Hvis det betyr flere oppdrag per dag, så gjør vi ikke dette. Vi betaler per oppdrag, men denne satsen må opp.

Andreas Arnseth, Prosjekt- og administrasjonsleder redaksjonen i VG:

Vi anerkjenner frilansernes behov for å ha konkurransedyktige vilkår og syns det er bra at det er gjort et arbeid med å beregne disse veiledende satsene og bakgrunnen for disse. Vi ser at satsene ligger noe over det nivået vi betaler per i dag. Til frilansfotografer betaler vi i dag satser for hele og halve dagers arbeid. I utlandet har vi også en døgnsats. I andre sammenhenger er det mer naturlig at vi betaler en pakkepris for hele arbeidet som er gjort.

Uavhengig av de nye satsene gjør VG nå en jobb for å profesjonalisere våre innkjøp av redaksjonelt materiale. Da er det selvsagt også naturlig å se på kostnadsbildet. Vi tar derfor med oss disse satsene inn i dette arbeidet. Det er viktig å legge til at vi mener type sak, kompleksitet og omfang er vesentlige faktorer å ta med i en helhetsvurdering for hva vi betaler for materiale vi kjøper inn.

Pr. nå er det ingenting som tyder på at vi kan øke våre budsjetter til innkjøp av redaksjonelt materiale. Omfanget av hva vi kjøper inn er gjenstand for en løpende vurdering gjennom året, der våre totale kostnader også er en viktig faktor.

Mari Skurdal, redaksjonssjef i Klassekampen:

1. – Det kan være fint å se hva en snittlønn beløper seg til, selv om snittlønna NJ har lagt som utgangspunkt ligger en del høyere enn vår.

2. – Nei, vi kan ikke legge til grunn at frilansere skal ha høyre timelønn enn fast ansatte. Vi kjøper i det hele tatt ikke inn mye frilansstoff.

3. – Høyt. Mitt inntrykk er også at mange frilansere er nye i bransjen og kanskje heller ville ligget på begynnersatser om de ble tilsatt. Men særlig for redaksjoner som baserer seg på mye frilansarbeid, med rutinerte folk, tenker jeg at de kan være pedagogiske.

4. – NJ-satsene ligger over våre.

5. – Vi bruker som sagt ikke mye frilansere, og klarer oss fint uten. Derfor vil fastsatte, høye satser først og fremst føre til at vi bruker mindre.

Sarah J. Willand, organisasjons- og kommunikasjonsdirektør i TV2:

Organisasjons - og kommunikasjonsdirektør i TV2, Sarah Willand. Foto: Alex Iversen, TV 2.
Organisasjons - og kommunikasjonsdirektør i TV2, Sarah Willand. Foto: Alex Iversen, TV 2.

– TV 2 er opptatt av ordnede forhold for alle våre medarbeidere, også frilansere. Derfor har vi sluttet opp om den nye rammeavtalen mellom NJ og MBL om vilkårene for frilansere. Ifølge denne avtalen skal honoraret forhandles mellom den enkelte mediebedrift og frilanserne, og det vil vi forholde oss til.




Eirik Wallem Fossan, avdelingsleder for foto, video og multimedia i Aftenposten:

– Vi har startet arbeidet med å vurdere de nye satsene i lys av budsjettene våre, men er ikke i mål. Arbeidet fortsetter inn i lønnsoppgjøret som ferdigstilles den 1. juni. Vi har en åpen og god dialog med våre frilansere om levering av innhold til Aftenposten.

Tor Magne Nondal, nyhetsredaktør i Dagens Næringsliv:

1. – Hvis disse satsene danner et grunnlag for en forventet betaling kan jo det noen ganger være greit å vite om.

2. – Vi har en stab av faste, eksterne leverandører og selskaper som vi forhandler pris med – som selvsagt reflekterer kvaliteten og omfanget av arbeidet.

3. – Satsene gjenspeiler en svært høy totalinntekt – hvis vi sammenligner med en vanlig full stilling i redaksjonen. Selv med fratrekk for kostnader blir det da en årslønn som er svært høy sammenlignet med hva fast ansatte i DN tjener.

4. – Vi forhandler som sagt pris individuelt med våre faste leverandører.

5. – Hvis vi utelukkende skulle forholdt oss til NJs frilanssatser og betalt alle våre leverandører etter de satsene, ville det det blitt svært vanskelig å inngå avtaler med eksterne leverandører.

Olav A. Nyhus, direktør for juridisk avdeling i NRK:

Direktør for juridisk avdeling i NRK, Olav A. Nyhus. Foto: NRK
Direktør for juridisk avdeling i NRK, Olav A. Nyhus. Foto: NRK

Olav A. Nyhus viser til at rammeavtalen er en avtale inngått mellom NJ og MBL. NRK ikke er medlem av MBL og følgelig regulerer avtalen ikke statskanalens forhold til frilansere.

– Det er klart at vi registrerer innholdet og vilkårene i avtalen mellom NJ og MBL, og vurderer disse opp mot egne satser og avtaler vi har med våre frilansere. Det er helt naturlig. Men samtidig er det klart at en slik avtale som er inngått mellom to andre parter ikke er bindende for NRK. Generelt kan jeg si at NRK skal ha ryddige og rimelige avtaler med våre frilansere. Avtalevilkårene må fastsettes ut ifra NRKs virksomhet, oppdragets art og aktuell publisering. Dette er ikke nødvendigvis sammenlignbart med andre medier. Men som sagt, det er også relevant for oss å se til bransjestandarder.

Nyhetsredaktør i Dagbladet, Frode Hansen, oppgir at han ikke har anledning til å svare på Journalistens spørsmål. Bergens Tidende og Adresseavisen har ikke fulgt opp, hverken Bonnier eller Egmont har svart på Journalistens henvendelser.