Ole Torp om ny podkastrolle:
– Uvant å si sin hjertens mening

I et hvitt hus i ett av Oslos bedre nabolag møtes tre eldre herrer for å prate. 

Skuespiller Nils Ole Oftebro, tidligere programsjef i NRK, Kalle Fürst, og tidligere NRK-journalist Ole Torp sitter tett rundt spisebordet denne formiddagen. 

Foran hver av dem er det skrudd opp en mikrofon, foran Fürst er det også plassert en lydmikser. Programsjefrollen har han tatt med seg videre inn i spisestuen, eller for anledningen, podkaststudioet. 

De kjenner hverandre godt. Skravla, ofte initiert av Oftebro, flyter raskt fra det ene emnet til det andre. Sammen lager de podkasten «Hvite menn som pusher 80».

Prioriterer ungdommen

Ideen om å lage en podkast ble til i et møte mellom Fürst og Oftebro. Ole Paus skulle egentlig også ha vært med, men han trakk seg visstnok. 

– Det er egentlig like greit, for det hadde vært litt mye å holde styr på med Ole, Ole og Nils Ole, sier Fürst og ler. 

Navnet på podkasten har de stjålet fra Karpe, forteller de. Det er lett å tro at podkasten handler om nettopp det. Bleier og gamlehjem, rullestoler og død. Men, skal det vise seg, snarere tvert imot. 

De har nemlig laget podkast for å bevise at de som dytter 80 også kan bidra i en samfunnsdebatt formet for å nå barnebarngenerasjonen. 

Hver uke lages det hundrevis av podkaster i Norge, de færreste produsert for å nå de over 60. Eldregenerasjonen, de som nå for full fart er på vei inn i alderdommen, er vant til å mene, de er også mange. Hele 1,2 millioner og flere skal det bli. Ifølge Helsedirektoratet vil det i 2030 for første gang være flere eldre enn barn her i Norge. 

Selv om gjengen rundt spisebordet har levd en stund, har de fortsatt sterke meninger om ting. 

De opplever at det stadig er noen som prater på vegne av og snakker om dem, «de eldre», og at det er de færreste som selv tar ordet. 

– NRK, vår gamle bedrift, prioriterer ungdommen overalt. Vi syntes det kunne være greit at den millionen som er over 67 år også får en røst inn i podkastverdenen, sier Fürst, og tar på seg headsettet.

Torp stemmer i: 

– Vi tror jo at vi har et perspektiv i kraft av at vi, og nå er jeg faktisk helt alvorlig; har levd lenge, erfart mye, kan mye, har synspunkter og perspektiver på livet og samfunnet som ellers forsvinner litt i den offentlige debatten. 

Meningsløst

De kan alle se tilbake på ganske så spesielle karrierer. Torp har reist verden rundt som korrespondent for NRK, og har ledet flere aktualitetsprogrammer, blant annet et titulert med hans eget navn. 

Fürst har vært programsjef i NRKs barne-og ungdomsavdeling og har stått for mange av NRKs kjente og kjære TV-serier.

Oftebro har som en av Norges fremste skuespillere stått på utallige scener og vunnet både Amanda og Hedda i sin tid. 

De er vant med å ha en stemme, er det kanskje derfor de reagerer så sterkt på å miste den? 

Selv om samfunnet mener at deres jobb er gjort ved fylte 70 har de mer å gi, og ikke minst, mer å si. Det er mange som gjerne vil fortsette i jobbene sine etter pensjonsalder, forklarer de. 

– Det er veldig vanlig å tenke at om du bikker en viss alder, da har du ikke noe å komme med. Jeg sluttet i NRK for halvannet år siden, og var en veldig aktiv reporter helt til siste slutt. Jeg merket at jeg grudde meg til at jeg plutselig ikke skulle gjøre noe lenger, så jeg bestemte meg for at jeg skulle gjøre masse, sier Torp. 

Han fortsetter: 

– Sånn som det er i øyeblikket er de fleste av oss tvunget til å gå av når vi blir 70, men vi har både hjernekapasitet til overs, og førlighet. Det er litt meningsløst. 

Har ment mye

Praten skifter fort retning. Fürst forteller om den gangen han skulle intervjue Håkon Lie i en dokumentar om Jens Christian Hauge, Oftebro tar en kort tur innom Russland og Stalin før en utbryter noe om Erna Solberg.

– Hvis vi skal vende tilbake til det vi skal prate om...

Den erfarne ordstyreren Torp får samtalen over på riktig spor igjen. 

– I våre samtaler diskuterer vi hvor aktive vi er, hva vi har opplevd av kulturopplevelser, og hva vi synes om politikk og sånt, sier han. 

Oftebro legger til: 

– Når eldre møtes, snakker de mye om sykdommene sine, og hva som er vanskelig. Før var det kvinner, vin og sang, men nå får man være glad hvis man har en normal avføring, sier han og ler høyt. 

Han legger til: 

– Nå rakner det for bergenseren her. 

Han peker på Torp som også ler høyt.

Oftebro presiserer at målet med podkasten er å vise resten av samfunnet at eldre engasjerer seg i veldig mye annet enn sine egne sykdommer.

– Vi tilhører en generasjon som har ment mye, og det har vi fortsatt med. Det føles veldig rart å bare slå over bryteren og ikke mene noe om andre ting enn eldrepolitikk, bekrefter Torp. 

Må tørre å si ifra

Oftebro har fått sine egne holdninger slengt i fjeset, forteller han. Han husker  tilbake til julefester på Nationaltheatret hvor pensjonistene gled i ett med tapetet. 

– Vi yngre drev med vårt. Men for noen år siden var jeg nede på den samme julefesten. Jeg satt for meg selv i en time eller to og følte meg så tilsidesatt. Jeg følte at jeg ikke var til stede. Jeg følte at hvis jeg ikke hadde flyttet på meg så hadde noen tråkket på meg uten at de hadde merket at jeg var der. Så jeg bare gikk.

– Og da tenkte jeg at akkurat sånn oppførte du deg da du var yngre. Det er noe med å tørre å se hverandre. Men det er også tørre, som eldre, å si ifra. 

Torp har lovet seg selv og sine kolleger i NRK at han ikke skal være en «sånn patetisk fyr» som ringer inn og klager, samtidig er han ikke klar for å skru av helt heller. 

– Det vil jo være unormalt å ikke synes noe om utviklingen i journalistikken, sier han lurt. 

– Jeg er veldig forsiktig med å ta opp ting med den nåværende kringkastingssjefen (Vibeke Fürst Haugen, red. anm.), skyter Fürst inn. 

– Det er fordi de er i slekt, hvisker Oftebro. 

Uvant å mene

De har holdt på en stund og er i ferd med å finne podkastformen der de sitter. Det er episode 17 eller 18 som denne dagen spilles inn. 

De er forskjellige, har forskjellige innfallsvinkler til forskjellige tematikker, og står kanskje også på forskjellige sider i politikken. 

– Vi har til og med lokket Ole ut, som den ordentlige journalisten han er, til etter hvert å mene noe, sier Oftebro. 

– Det har faktisk vært litt vanskelig, bekrefter Torp. 

Han forklarer at 50 år som journalist har gjort noe med synse-instinktet hans, at det er vanskelig å mene. 

– Det er uvant å si sin hjertens mening om ting, så jeg gjør egentlig ikke det, sier han. 

– Jeg synes du har blitt veldig god til det. Og jeg synes du har veldig mange interessante meninger. Selv om vi ikke alltid er enige, så er det en glede å komme hit og høre dine meninger, sier Oftebro til Torp. 

P1+ sa nei

Fürst er den som holder i prosjektet. Det er han som styrer spakene, som redigerer og klipper. Det er også han som passer på at de andre prater inn i mikrofonen og tar på seg hodetelefonene før de begynner å prate. 

– De klarer aldri å ta på seg headsettet ordentlig. Ole er vant til at det kommer noen og hjelper ham med det, men her må han gjøre det selv, sier Fürst spøkefullt.  

Torp ler med. 

De prater ofte i litt over en time. Strukturen på timen har de planlagt ut fra dagsaktuelle temaer. 

Nå har de fått støtte fra Fritt Ord også. Det skal de bruke til å adressere hvordan mange eldre «føler seg fremmedgjort, tilsidesatt og diskriminert» når samfunnet endres raskt.

– Vi foreslo oss inn til NRK P1+, men de var ikke interessert. De har ikke gitt oss et godt svar på hvorfor, sier Fürst. 

– NRK har åpenbart bestemt seg for at det er vanskelig å slippe til eldre stemmer, sier Torp om sin gamle arbeidsgiver.

Kanalsjef Bjørn Tore Grøtte i NRK Radio bekrefter at de har vært i kontakt med «pusher 80»-gjengen, uten at det har endt med samarbeid.

– P1+ har lite eksternt innhold, og har fått redusert budsjett den siste tiden, forklarer Grøtte.

Det er fint å få støtte fra Fritt Ord, det gjør at de kan fortsette, i det uendelige skal vi tro Oftebros utsagn: 

– Vi har bestemt oss for at vi i hvert fall skal lage 750 episoder før vi snakker om hva vi skal gjøre videre.

LES OGSÅ:

Afghansk stjernejournalist omgår Taliban-sensur med tv-kanal fra USA