Sjefredaktør og administrerende direktør Amund Djuve og Dagens Næringsliv har fått underkjent sin opplagsoppgave for 2016. Foto: Wikimedia Commons/Tore Sætre

Dagens Næringsliv dropper opplagstallene

Mener MBLs tellemåte er gammeldags. – Vi bruker ikke opplagstallene til noe som helst, sier kommersiell direktør Ole Johan Sjaastad.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over sju år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.

Det er de som skal ha pressestøtte som trenger opplagstallene

Tirsdag legger en samlet norsk mediebransje fram opplags- og lesertall.

Skjønt, samlet og samlet. Når opplagstallene presenteres, skjer det uten tall for Dagens Næringsliv (DN).

– Vi bruker ikke opplagstallene til noe som helst. Det er de som skal ha pressestøtte som trenger opplagstallene. Så får vi leve med at noen vil lage en liste over opplagsvinnere, og at vi ikke er på den listen. Det som er viktig for oss er at vi er en sunn bedrift og har vekst på alle områder når det gjelder abonnement, brukertall og inntekter, sier kommersiell direktør Ole Johan Sjaastad i DN til Journalisten.

DNs sortie fra opplagstallene skjer etter at de har levert en såkalt opplagsoppgave som er blitt underkjent av Opplagskontrollen. En opplagsoppgave består av den aktuelle avisens rapportering over opplaget for fjoråret i tråd med bestemte regler. I oppgaven må avisen blant annet opplyse om antallet abonnementer på fullpris, løssalg og rabatterte salg på papir, e-avis og komplettutgave.

Avisene leverer opplagsoppgave til Norsk Opplagskontroll, som eies med en tredel hver av Mediebedriftenes Landsforening (MBL), Landslaget for lokalaviser (LLA) og Medietilsynet.

Les også: Dagens Næringsliv flytter deadline fram til klokken 17

Ser på endring

Fagsjef marked Helge Holbæk-Hanssen i MBL bekrefter overfor Journalisten at DNs opplagsoppgave er underkjent.

– Dagens Næringsliv har ikke levert en opplagsoppgave etter reglene vi har.

– Er det ikke vanlig at aviser som leverer ikke-godkjente oppgave får anledning til å rette dem?

– Jo.

– Hvorfor har oppgaven fra DN ikke blitt godkjent?

– Det ønsker jeg ikke å gå inn på.

Tellemåten som brukes i MBL er gammeldags

Han understreker imidlertid at MBL er opptatt av å se på hvordan opplaget telles i tråd med utviklingen av avisenes forretningsmodeller. Tellingen ble sist endret i 2014, og det kan være at DNs exit skaper ny debatt om dagens tellemåte:

– Vi har et prosjekt gående som skal bli ferdig før sommeren, sier Holbæk-Hanssen om MBLs arbeid på området.

Gammeldags

Dagens Næringslivs kommersielle direktør sier at måten opplaget nå telles på overhodet ikke passer næringslivsavisens forretningsmodell.

– Det er årsaken til at vi ikke får oppgaven godkjent. Vi har levert tall basert på vår forretningsmodell, og hvordan vi teller selv. Vi teller kunder og betalte kunder og tilganger. Det digitale markedet er helt annerledes enn hva det har vært før. Tellemåten som brukes i MBL er gammeldags og passer ikke lenger med hva som passer markedet, sier Sjaastad.

– Så dere mener dere ville fått godkjent for lave tall om dere skulle oppfylt reglene?

– Det vet vi ikke. Vi regner ikke opplagstall lenger, men teller kunder som betaler, enten det er på papir eller digitalt. Der har vi måltall som tydeligvis ikke kan brukes i en opplagsoppgave.

Vekst

Sjaastad avviser at DN kunne pyntet på tallene om de fikk bruke de tallene som de ønsker. Han peker på at DN er en avis som leverer i både privat- og bedriftsmarkedet.

– I bedriftsmarkedet selger vi til mange, og det får vi ikke uttelling for slik reglene er i dag. Situasjonen i 2016 er den at vi har flere kunder, vi selger flere produkter og til flere kunder til en høyere pris, og øker inntektene og antallet brukere. Men sannsynligvis ville en opplagsoppgave som i fjor gå motsatt vei.

I fjor rapporterte DN et netto totalopplag på 74.629 eksemplarer (79.637 i 2014). Det digitale opplaget ble rapportert til 18.854 (9.721) eksemplarer, papiropplaget til 56.969 (69.916). Hva tallene er for 2016 er altså ikke kjent.

DNs eier NHST rapporterte tidligere i år om en inntektsvekst på 12 millioner kroner i 4. kvartal 2016 for forretningsområdet norske publikasjoner, som inkluderer DN og Morgenbladet.

Sjaastad sier at aviser som har fullt betalende helgeabonnenter kan gi en rabattert pris på resten av uka og slik øke det gjennomsnittlige opplagstallet.

– Det ville vært en dårlig forretningsmodell for oss. Lesertallene som også legges fram tirsdag er DN fortsatt en del av.

Les også: DN økte prisen på papirutgaven lørdag til 59 kroner

Powered by Labrador CMS